LILLEAKER: – Jeg sier leser, men dette gjelder selvsagt også lydbøker, sier Sveen.

– Hva mener du med at vi forstår hverandre bedre?

– Det å få kjennskap til hvordan andre mennesker tenker og oppfatter verden, er med på å utvide vår egen oppfattelse av andre og av verden. Da spiller det ingen rolle om en har brukt øynene og lest det som står skrevet, eller om en har brukt ørene og lyttet, fortsetter Sveen.

Det er en kjent sak at noen lærer best med å se, mens andre må få det inn via ørene. Det er en utfordring i skolen at vi lærer på ulike måter. Noen lærer best ved å gjøre ting selv.

Individ og samfunn

Sveen sier at bøker er viktig for den enkelte og for samfunnet.

– Hvordan er det viktig for samfunnet?

– Bøker er med på å gjøre at vi mennesker forstår hverandre. Vi skal leve sammen og da betyr det mye at vi lærer hverandre å kjenne. Mye kulturforståelse spres på denne måten.

I bøker uttrykkes tanker – tanker som deles med andre. Tanker en kan ta stilling til. Si ja, nei eller tja til.

– Ved å høre om hvordan andre mennesker eller kulturer oppfatter verden, er en utvidelse av egen horisont. Ved å ta andres tanker inn over seg, vurderer en også om en er enig eller uenig eller kanskje et tja – en vil vurdere det. Det er med på å utvikle oss som mennesker. Når en forstår andre, utvikler en empati. Det er viktig både for den enkelte og for samfunnet.

Vi har godt av det

– Har vi ganske enkelt godt av det for å utvikle oss som mennesker?

– Ja, en kan godt si det på den måten, men i tillegg er det veldig underholdende. Det finnes mange gode bøker. Det er ikke tvil om at mange storkoser seg med en god bok. Det oppleves som en berikelse. Det har vi så absolutt godt av.

Det er ikke tvil om at bøker er med på å utvide vår horisont og det beriker oss på flere måter enn bare tankegods.

– Det hjelper oss også til å utvikle språket og ordforrådet og det setter fantasien i gang, sier Sveen.

Kultursenteret

Kulturleder Nina Sivertsen opplyser at på Ullern kultursenter er det hele tre lese- og litteraturgrupper i sving.

– De er veldig populære, slik at vi hele tiden har noen på venteliste, sier Sivertsen, som legger til at gruppene ikke kan bli altfor store.

– Jeg er glad for å se at lesegruppene har tatt seg opp etter koronaen.

– Hvorfor det tror du?

– Ikke godt å si, men kanskje brukte en del korona-nedstengningen til å lese mer. Det kan selvsagt også komme av at nå søker folk med samme interesse, sammen igjen. Godt er det. Vi liker at folk menger seg igjen, kommer seg ut, deltar i aktiviteter, sier Sivertsen, som også tenker at det kan være ulke årsaker eller kombinasjoner av årsaker til at disse gruppene er tiltrekkende.

Ta kontakt

– Gruppene er populære. Så enkelt er det. Kultursenteret kan bare rette en stor takk til en fantastisk frivillig, som holder lesegruppene i ånde, sier Sivertsen, som dermed kan tilby et meget godt tilbud på dette feltet.

– Er du interessert så ta kontakt. Vi setter deg gjerne på venteliste, sier Nina Sivertsen. Hennes e-postadresse er: kultursenter@bun.oslo.kommune.no

Trangt nåløye

Det å få utgitt en bok, er i dag både lett og vanskelig. En skal gjennom et trangt nåløye for å bli utgitt på et kjent forlag. På den annen side kan hver og en av oss få hjelp til å gi ut akkurat den boken en ønsker. Det finnes en rekke forlag som hjelper til med akkurat det. Det er en rekke mennesker som gjør nettopp det. En må bare bekoste det selv.

– Er nåløyet for trangt?

– Jeg skulle ha ønsket at nåløyet hadde vært noe større, men jeg har forståelse for at forlagene må tjene penger for de tar en sjanse når en bok utgis.

Men forlagene har i tillegg et samfunnsansvar. Det utgis også bøker, som er viktige at de blir utgitt. Andre mennesker – og samfunnet – får tilgang til kunnskap og viten, disse bøkene inneholder.

– Noen bøker er en del av vår felles hukommelse. Både innholdsmessig og fordi det er noen av våre store forfattere som har skrevet dem. De er en del av kulturarven vår.

Skolen, en døråpner

Skolen er for de fleste, veien inn i litteraturens verden.

– Da er det viktig at lærerne gjør det på en måte som får elevene til å synes at dette er gøy eller interessant, sier Sveen, som selv underviser i språkfag på ungdomsskolen. Han har også sin egen bokblogg, som han han sporadisk oppdaterer. Adressen er: www.kastanjetreet.com.

– Litteraturarven er viktig å få med seg, men det er også annen litteratur. Skolen må ikke ødelegge inngangsporten til bøkenes verden, ved å gjøre det uinteressant eller la elevene oppleve det som tvang, sier Sveen, som legger til at for en del er kanskje lydboken en fin inngang for mange.

– En må på en måte få koblet riktig bok – enten det er papir eller lyd – til riktig elev for å få fram leselysten. Mange unge mennesker i dag leser for eksempel en god del fantasylitteratur, sier Håkon Jarle Sveen og legger til at trender kommer og går.

I følge SBB leser en av fire bøker daglig. Siden begynnelsen av dette årtusen har det å lese bøker vært på oppadgående.

15 gode grunner til å lese

Bøker

  • hjelper oss til å utvikle språket og ordforrådet.
  • utvider vår bevissthet om vår verden og gir oss nye ideer og begrep å tenke med.
  • stimulerer fantasien og trener oss i å skape indre bilder.
  • gir oss kunnskap om alt mellom himmel og jord
  • utvikler vårt følelsesliv og vår evne til empati.
  • kan gi kraft og inspirasjon, underholdning og spenning
  • kan vekke nye spørsmål og gi oss noe å tenke videre på.
  • lærer oss etikk, lar oss fundere over rett og galt, godt og vondt.
  • viser oss at det finnes flere svar på spørsmålene og at det meste kan sees fra flere sider.
  • hjelper oss til å forstå oss selv.
  • hjelper oss til å forstå andre.
  • gir oss selskap når vi er ensomme.
  • åpner veien til litteraturen – en uendelig verden som varer livet ut!

Hentet fra Svenska Barnboksakademins nettside