ULLERN/VINDEREN: Nylig kom det frem at Ullern-elever er blant dem som bidrar til et hierarkisk ungdomsmiljø knyttet til russebussene – og stadig flere elever ved skolen strever med psykiske helseplager og har lyst til å slutte på skolen.

Det var VG som først omtalte saken.

Husebye vil ikke nøre oppunder unødig negativitet rundt russen. Men påpeker at han ser alvorlig på at unge holdes utenfor fellesskapet.

Rektor slo alarm

Vestkantskolen ved Ullernchausseen er langt fra den eneste som strever med innretninger, avstemninger og ubarmhjertig sosiale utstøting. I Oslo har flere rektorer slått alarm om urovekkende utvikling i russekulturen ved flere videregående skoler.

Det er for øvrig ikke bare på Ullern det snakkes om utestenging. Også på Lambertseter forteller elever om mobbing og at de stenges ute fra kantinen. Les saken her (Nordstrands Blad).

– Elever gruer seg til å gå på skolen, sitter i trappeløp og på toalett heller enn i kantinen og flere opplever at gode venner plutselig vender dem ryggen. Andre må stadig bevise at de er kule nok til å være med på en buss, kjenner på høyt press og flytter på sine egne grenser.

Det var noe av budskapet i et brev til de foresatte fra Ullern videregående skoles rektor, Torill Røeggen. Hun påpeker kjernen i problemet - hvem som er innenfor og utenfor - at dette i stor grad er knyttet opp mot busstilhørighet.

Husebye var både elevrådsleder på skolen og russepresident for Oslo og Akershus i 2019, og peker på pandemien som en mulig medvirkende årsak. Han tror den har forsterket mye rundt det sosiale og gruppetilhørighet. Det er snakk om ungdommer som har mistet et par år med sosial trening.

Går man glipp av lange perioder på skolen, går man også glipp av det sosiale limet og det samspillet som skjer hver dag mellom grupper på videregående. Gjennom store deler av pandemien har elever kun hatt en liten, fast gruppe å være med, eller ren hjemmeskole.

Russetidens to ansikter

Selv hadde han en fin tid som russ. Bak overskrifter om pengesløsing og fyll kan han erindre ansvar, vennskap, hard jobbing og samhold, ikke minst samarbeid med politiet.

Men han vet at utenforskapet puster flere unge i nakken. Russetiden kan speiles med to ansikter - ett vendt bakover og ett vendt fremover. Flere unge, deres foreldre, skoleledere, har lenge visst at denne tiden bærer det onde janusansiktet.

Husebye opplevde på sin side et intenst fellesskap og mye glede. Andre beskriver vennskap som kan vare livet ut. Noen vokser opp med å se opp til russebusser som dundrer inn i gatene på kveldstid. Samtidig beskriver noen opptaket til russebussen som en brutal sosial eksklusjon. Spenningen knyttet til tilhørighet på en av bussene kan være vel så viktig, som spørsmålet om hvordan miljøet i den nye klassen vil bli.

Og om en vil trives på skolen.

Det har lenge haglet med kritikk av russefeiringens ubarmhjertige sosiale utstøting. Men den ser ut til å ha et teflonbelegg som gjør at kritikken preller av.

– Hvor for blir det slik, tror du?

– Jeg opplevde i min tid reflektert medruss, som i stor grad klarte å ta gode valg for seg selv – og tok ansvar for vennene sine. Samtidig er det mye følelser og tradisjon i russetiden, og mange har gledet seg lenge. Det gjør at noen også vil ta dårlige valg, og det er her jeg opplever at kritikken ligger. Jeg mener det er disse dårlige valgene vi må ta tak i, og ikke skjære hele russetiden over én kam.

Russetiden er drevet frem av både forventning, spenning og engasjement. Hvor blant annet russens kompetanse, ferdigheter og kunnskap er sentrale elementer.

Husebye hadde i utgangspunktet selv ingen planer om å være på buss. Han var fullt opptatt som elevrådsleder og med ungdomspolitikk, i tillegg til å sitte som president for Russens Hovedstyre i Oslo og Akershus. Siden russen ikke har et hovedstyre for hele landet, innebærer det at Husebye var talsperson for den største russegruppen i 2019 og ofte stilte opp i det nasjonale ordskiftet.

NRK P3 døpte Husebyes russekull til «Streiting-russen 2019» på grunn av de snille russeknutene.

Da russetiden nærmet seg, ble han likevel med på buss. Han legger til at russetiden egentlig var mye annet enn rulling, russelåter og fest. Midt i russetiden var det også tentamen, han og klassekamerater tok seg derfor en ukes fri fra russetiden.

Han medgir at han selv har vært heldig. Han er trygg i de valgene han tar.

– Det er mange russegrupper som ikke er blant de mest sosiale, eller blant de som bruker mest penger. Så man kan finne seg en gruppe. Jeg heier litt på dette, og syns dette må få mer plass, fortsetter Husebye.

Kanskje spesielt her i Oslo vest.

Russebussen som forretningskonsept har etter hvert skapt et nytt marked, og det har oppstått en hel industri med mange underleverandører som er med på å skape den ultimate russebuss-opplevelsen. Russeindustrien er blitt lukrativ, og mange aktører er med på festen.

Ikke alle er på buss

– Jeg er opptatt av å vise frem at russetiden ikke bare består av den siden som handler om tilhørighet på buss, sier Husebye og legger til.

– Det er mange som ikke ønsker å være på buss. Noen er på russegruppe, som jeg vil tro er vel så stort i antall. Noen ønsker ikke være en del av russetiden, selv om jeg husker at de fleste gikk i russedress på Ullern.

– Er det akseptert at man ikke er på buss?

– Man må ikke være på buss, fortsetter han. Husebye mener dette er akseptert og at man må være trygg på dette.

Selv om sosiale medier forsterker inntrykkene med bilder som legges ut, kan forelder, grupper og andre sosiale relasjoner bidra med å forsterke nye og viktigere bånd.

– Jeg sier ikke at det er enkelt. Jeg sier bare at det finnes håp og muligheter.

Vinderen-gutten Oscar Husebye, som nå sitter i bydelsutvalget for Høyre i Vestre Aker, vet at han har klart seg godt. Han har aldri selv følt seg utenfor, men han har venner som har vært ensomme og han vet at utenforskap kan være brutalt.

Personlig er han opptatt av å normalisere det å kunne være alene og det å ha behov for å trekke seg tilbake. Når Husebye beskriver trekker han frem ensomhet som noe subjektivt.

Ensomhet og utestenging

– Opplevelsen av ensomhet er noe alle de fleste av oss kan kjenne på innimellom, det gjør jeg også. Jeg vil tro det er helt normalt. Og så skal vi skille på den normale ensomheten og den utestengingen det er snakk om her. Vi er veldig ulike når det gjelder behov for og ønske om å være sammen med andre mennesker.

Ensomhet oppleves av et individ som en mangel på tilfredsstillende relasjoner til andre, enten på grunn av for få relasjoner eller fordi de eksisterende relasjonene ikke har en ønsket form for nærhet.

– Får den nåtidens russetid som fenomen for mye plass?

– Godt spørsmål, sier Husebye. – Men det å ikke være supersosial, er ikke så uvanlig. Det er mange som ikke er en del av den gruppen som fester til fem om morgenen.

– Majoriteten er ikke der, meddeler han.

De som er typene til å være en del av dette, trives jo med det, og er sosiale. Jeg var ikke den største festeren, sier Husebye.

– Når det er sagt, skal direkte utestengelse tas på alvor, det sammen gjelder mobbing. Det tilhører en egen problemstilling, som vi aktivt må jobbe sammen for å motvirke, fortsetter han og viser til alvoret ved langvarig ensomhet og utenforskap som sentrale utfordringer for den psykiske folkehelsen.

For tiden studerer 22-åringen industriell økonomi og teknologiledelse på tredje året. To igjen. Ingen planer om å slippe politikken og sitter nå som leder for byutvikling-, miljø-, samferdsel- og idrettskomitéen i bydelsutvalget i Vestre Aker.

– Hvilke råd har du til skoleledelse og foreldre?

– Det er ikke så lett, Ullern var ganske på da jeg var elev der. Skolene kan mene mye, selv om elevene ofte kommer til å gjøre som de vil. Men det jeg erfarte, var at når skolen legger gode rammer i bunn, har elevene noe å bygge videre på. Noe jeg mener at vi hadde veldig utbytte av som Ullern-elever.

Han oppfordrer skolene til å legge til rette for at de elevene som føler seg alene, på en enkel måte kan ta kontakt. Kanskje de kan legge til rette for dette på et egnet sted.

– Det er samtidig viktig å ikke la frykten for avvisning komme i veien for å søke kontakt med andre. Det er ubehagelig å bli avvist, men det er ikke farlig, og på et eller annet tidspunkt klaffer det ofte, og du får en ny venn, sier Husebye.

Mye foregår etter skolen, han erkjenner at det ikke er enkelt for skolene å fange opp alt. Husebye råder foreldre til å bidra med å skape gode arenaer allerede fra første klasse. Dernest at foreldre må fortsette å bry seg, samt være involverte i livet til ungdommene sine.

Starter på ungdomsskolen

– Russetiden er ikke bare i slutten av tredje klasse lenger. Nå er det hele skoletiden, og det starter allerede på ungdomskolen. Det er viktig at foreldre viser interesse.

Han tror noe av det viktigste fremover er at vi snakker sammen.

– Jeg skal ikke si at russetiden er overvurdert, men skal man på buss, må man jo ville det. Men hvis du egentlig ikke vil – så dropp det! Det er ikke noe farlig å ikke være på buss.

Han tror mange stresser mye og legger ned mye tid i noe som bør ha betydning.

– Man må ikke være med på buss i tiende klasse, sier Husebye ettertenksomt. – Her bør egentlig foreldre ha stor innvirkning.

Han råder fremtidig russ å være bevisste på hvem de ønsker være.

– Tenke gjennom ting. Som russ er det lurt å ha en plan. Han oppfordrer til å ha møter med politiet og han oppfordrer alle til å være rause. Nå som det har vært mye fokus på utenforskap og ekskludering, har russen en god mulighet til å igjen vise at de har masse ressurser.

Til ungdom generelt i dag har Husebye dette rådet: – Stress litt ned! Det kommer til å gå bra. Også i forhold til russetiden.

LES OGSÅ: Tidligere skoleleder og stadig lokalpolitiker Terje Bjøro:

– Foreldre må ikke nødvendigvis syns at det er kult at «Cathrine» eller «Petter» kjøper seg buss