MAKRELLBEKKEN: Sammen med blant andre brødrene Haanes har Eva Berge vært en institusjon i Njård. Gjennom sitt arbeid med turn og RG, rytmisk gymnastikk, har Eva en unik posisjon i klubben og har vært en nøkkelperson for turnmiljøet gjennom et langt liv. Og hun har massevis av gode minner fra brødrene Haanes – seks brødre med Reidar i spissen – som sammen med flere grunnla Njård 21. april 1924.

Eva har vært gift med Reidar Haanes. Det er ingen tvil om at denne brødreflokken har betydd enormt mye for den posisjonen Njård har i dag - og ikke minst for at klubben fikk sin hall og hjemmearena, Njårdhallen.

Familieprosjekt

– Reidar hadde ideen om Njårdhallen fra han var 14-15 år gammel. Han vokste opp på Heggeli sammen med alle sine brødre og ga virkelig alt for klubben. Hele familien Haanes var involvert i prosjekt Njårdhallen, og det var guttenes mor som la ned grunnsteinen. Reidar var daglig leder i Njård og styrte med stødig hånd. Alle brødrene var idrettstalenter, blant annet var Johan en fantastisk tennisspiller. Jeg husker forresten godt da han spilte mot Sean Connery! Det var stas, forteller Eva Berge.

Reidar Haanes fortsatte å være både fremsynt og vidsynt, og han skjønte tidlig at en kombinasjon av idrett og business kunne være av det gode.

– Denne forståelsen og måten å tenke på førte til at han var blant de aller første som fikk tak i sponsorer til sine prosjekter. Og han var utvilsomt akkurat den personen Njård som klubb trengte da en så stor investering som en idrettshall skulle planlegges og bygges, sier Eva.

Hun forteller at lånet som ble tatt opp i 1958 for å bygge hallen, var på 2,5 millioner kroner.

– Det var en formue den gangen, så klubben var avhengig av gode og stabile inntekter. Da kom konsertene etter hvert som en kjær inntektskilde, og selv om de medførte mye og en del vanskeligheter i for idretten var det veldig mye moro også! Reidar Haanes hadde stor bekjentskapskrets og mange kontakter som nok hjalp godt i jobben han gjorde for å få store arrangementer til Njårdhallen.

Store navn, gode minner

Eva får roser i kinnene når hun snakker om "gamle dager", om konsertene og livet for øvrig i Njårdhallen.

– Første halvdel av 60-tallet fikk vi blant andre Count Basie, Jim Reeves, Duke Ellington, Ray Charles, Cliff Richard, The Everly Brothers, Chet Atkins, Alice Babs, Buch Owens, Gilbert O'Sullivan, - og Robertino! Smørsangeren som fikk jentene til virkelig å hyle. Og mange, mange flere store navn. Og så Kjell Karlsens orkester, da, som trofast spilte i pausene. Så mange fine minner!

Louis Armstrong var en av stjernene som virkelig satte fysiske spor etter seg i Njårdhallen, kan Eva fortelle.

– Louis og Ella Fitzgerald var her sammen, utrolig søte begge to, og spilte for et godt voksent publikum. Louis hvilte seg litt på en sofa, og da han reiste seg for å gå på scenen satt solide rester av hans brylkrem igjen på sofaputene. Det fikk vi aldri bort, men det var i grunnen bare hyggelig å ha dette fysiske minnet fra en så fantastisk artist og fin mann som han jo var.

Verdensstjerner ruller inn

Etter som tiden gikk rullet også bussene med noen av verdens største pop- og rock-artister inn foran Njårdhallen. Deep Purple, Frank Zappa, T-Rex, 10CC, The Sweet, Wings, Black Sabbath, The Who - så mange verdensstjerner, så mye moro i en idrettshall i Oslo vest. Mye takket være initiativet til en driftig idrettsfamilie med hjertene sine i Njård.

Det var selvfølgelig ikke bare enkelt med denne hall-delingen mellom idrett og konserter. Store konserter kunne gjøre at Njårdhallen måtte stenges en hel uke for de vanlige brukerne, og det krevde et voldsomt vakthold, ikke bare konsertdagene. Men på enkelte områder var dette flerbruket virkelig flott, forteller Eva.


– Reidar og styret var veldig flinke til aktivisere ungdommene i Njård da vi hadde store arrangementer. For en gratis konsertbillett hjalp de gjerne til med å rigge både opp og ned, pynte, vaske, rydde og plukke søppel. Det var en finfin løsning for alle den gangen, og jeg er sikker på at ungdommene fikk mer eierskap til hallen og området rundt ved å bidra til å holde alt i orden, sier Eva.

Fra artistene har Eva stort sett bare gode minner - i hvert fall så lenge "raider'n" - artistenes bestilling av vått og tørt i garderoben - ble etterfulgt.

– De visste hva de ønsket seg av mat og drikke backstage. Og det var i grunnen sjelden problemer rundt det. Amerikanere ville gjerne ha bourbon mens norske artister stort sett bad om kaffe og litt mat. Og jeg opplevde alle som veldig hyggelige, uansett hvor store stjerner de var.

Melk, brød og boksing

Njårdhallen har virkelig vært en flerbrukshall opp gjennom årene. På 60-tallet var det både melkebutikk, frisør og sportsbutikk i bygget. Riksteatret og Teaterhøyskolen har også hatt dette som sitt "hjem", og i tillegg til konsertene var det utleie til antikvitetsmesser, hundeutstillinger, boksekamper, og de verse markeder.

– Jeg husker også veldig godt da Aftenposten feiret sitt 100-årsjubileum her med langbord til 1600 gjester. Hotel Bristol sto for mat og servering, og ikke mindre enn 400 servitører marsjerte sammen inn til storbandmusikk. Wenche Foss leste dikt og Lalla Carlsen sang viser. For en fest!

Eva smiler. Hun har vært med på det aller meste av arrangementer i Njårdhallen, og stått for så mange av dem selv. I 1964 startet Njård, med Eva i spissen, opp med turn og Rytmisk Gymnastikk, RG, som raskt ble populært.

Store idrettstalenter

Det ble etter hvert veldig mange som ønsket å bruke hallen til ulike idretter, og Njård hadde store talenter å ta vare på., forteller Eva.

– Spesielt i tennis, turn og håndball. I 1968 hadde vi faktisk fire turnjenter fra Njård med i OL i Mexico. Det er vi stolte over!

Gymnastene var Helga Braathen, Jill Schau, Wencke Sjong og Lillian Larsen.

Hvem treneren var? Eva Berge. Selvfølgelig. Eva er legendarisk og selve grunnpilaren i Njård når det kommer til turn og etter hvert rytmisk gymnastikk. Det var Eva som fikk troppsgymnastikk på programmet her til lands, og Njård var selvfølgelig klubben som var først ute med RG.

– Det var vi, men det var Turnforbundets Mildred Kristoffersen som fikk RG til landet, påpeker Eva.

Siden den gang har mange tusen barn og unge hatt glede av hallen, av Evas kompetanse og ikke minst av hennes glede over idretten sin.

– Vi som var så dypt involvert i idretten var utvilsomt veldig glade da Oslo etter hvert fikk flere steder som egnet seg for de store konsertene. Med så mange talenter trengte vi hallen til idrett for å kunne følge dem opp, sier Eva.

Og hun har på ingen måte "lagt opp" som verken turner eller instruktør.

– Jeg har et parti for damer over 70 år, den eldste er faktisk 90 år gammel. 15-16 flotte damer trener sammen her i Njårdhallen og har det så gøy med det. Jeg synes fremdeles jeg har så mye jeg gjerne skal ha gjort!

Hun har virkelig satt spor etter seg i norsk turn- og gymnastikkverden, denne damen. Og hun gjør det fremdeles.