LILLEAKER: – Enkelte tradisjoner har vi med oss fra førkristen tid. Andre kommer som et resultat av den tekniske utviklingen. I de senere årene har vi sett at den nordiske julen er i ferd med å måtte vike for den moderne amerikanske måten å feire jul på.

– Hva mener du med den amerikanske måten?

– At det pyntes til jul i slutten av november og der julehøytiden avsluttes i god tid før nyttår. I nordisk tradisjon har vi advent, julehøytid og romjul, som varer helt til 13. dag eller 20. dag jul. Selv Oslo kommune har hevet seg på den amerikanske tradisjonen.

– På hvilken måte da?

– Renholdsverket kommer og samler inn juletrærne før 13. dag jul. På den måten er de med på stikke kjepper i hjulene for dem som ønsker å høste juletreet på 13. dagen – altså 6. januar.

Det er grunn til å tro at det ikke er så mange som venter helt til 20. dagen – altså 13. januar – med å kaste ut jula.

Dramatiske endring

– Den mest dramatiske endringen er at vi nå har jul før julehøytiden og lite i selve julehøytiden. Det er ikke noe nytt at tradisjoner forandrer seg over tid, men den tidsforskyvningen som har skjedd nå, er radikal, sier Risåsen og legger til at i vår nordiske tradisjon er det snakk om en tretrinnsrakett; advent, julehøytid og romjul.

– 1. oktober så jeg det første butikk-juletreet i år, sier Risåsen.

– En annen stor forskjell – også hentet fra Amerika – er all utendørspyntingen med masser av lys. Det kom på slutten av 1990-tallet og er blant annet et resultat av den tekniske utviklingen. Det lar seg gjøre.

Led-lysene trekker ikke mye strøm.

– Blir det mindre av dette denne jula når strømprisene er av annen verden?

– Nei, jeg tror ikke det. Noe som særpreger jula, er at det er overskudd. Vi sparer ikke på noe. Jeg tror ikke at det vil prege utebelysningen i særlig grad, ikke minst på grunn av led-lysene.

Teknikken griper inn

Teknikken griper inn og endrer tradisjoner. Bare tenk på jul før og etter fjernsynets inntog i de tusen hjem. Det er som to forskjellige verdener.

– Tenk på hva komfyren har betydd for matlagingen. Også her er det et før og etter. De første komfyrene kom på midten av 1800-tallet, og i 1920 var de allemannseie.

Før komfyren var kakene enten bakt i smult eller stekt i jern. Smultringer og goro er eksempler på det. Her er vi tilbake i en ubrutt tradisjon 1600-tallet.

– En ny verden åpnet seg med stekeovnen. Da kom alle tørrkakene nærmest som en eksplosjon. Husk, det var kakesorter en tidligere bakte til fest og høytider året rundt. Ikke bare til jul.

Ikke overlevd uten julen

– Disse tørrkakene ville trolig ikke ha overlevd uten jula.

– Hva mener du med det?

– Nå spiser vi dem kun til jul. Disse småkakene hadde trolig blitt utkonkurrert hadde vi ikke hatt jul.

Risåsen forteller at mange omkring 1900 hadde både 12 og 14 slag. På den måten kunne en vise hvor dyktig en var og til jul var det også snakk om å vise en overflod. I tillegg skulle det beste på bordet.

– I mellomkrigsårene ble dette nedskalert.

De sju slaga

– Så fikk vi de sju slaga vi nå snakker om til jul.

– Hvorfor sju?

– Jeg tror det har en historisk forankring. Sju er på mange måter et hellig tall. Skapelsesprosessen tok sju dager og vi snakker om Egypt sine sju magre og sju feite år.

Komfyren påvirket også julemiddagen.

– Ja, for tradisjonen her i landet var fisk. En tradisjon fra den gangen vi var et katolsk land. Fasten var over. Julekvelden er siste dagen i fasten.

Vi snakker her om nytrukken fisk fra havet, lutefisk eller rakfisk. Alt dette hører med også på julens menykart den dag i dag – spredd litt rundt forbi.

– Så må en huske på at på midten av 1800-tallet kom poteten. Det innebar blant annet at en hadde fått noe å fôre grisene med. Dermed kom grisen sakte, men sikkert på bordet i de fleste hjem og ikke bare i bedrestilte hjem.

Pinnekjøttet har en lang tradisjon i det norske kostholdet. Tørking og salting av kjøttet, gjorde at det kunne lagres lenge.

Grøt til nissen

– Og så må vi ikke glemme grøten til nissen. Det er en urgammel – førkristen – tradisjon å sette ut mat eller drikke til nissen før jul. Den dag i dag er det folk som setter ut grøt til nissen. Også fuglene skulle ha sitt.

– Hvorfor skal nissen ha grøt?

– Vi må stelle pent med ham. Det er en slags takk for alt han har hjulpet til med på gården gjennom året. Vi sier nisse, men fra gammelt av – i folketroen – ble han gjerne kalt «Haugabonden», forteller Geir Thomas Risåsen.

I telemarkstradisjonen er en haugebonde det samme som en fjøsnisse. Han er den første rydningsmannen på gården og det dreier seg om vennskapet mellom mennesker og det underjordiske.

Vi sier nisse om både den tradisjonelle og den moderne. Den moderne kommer fra Nils, som er en forkortelse for Nikolai – og da er vi tilbake til St. Nikolai. Han var biskop i Myria i nåværende Tyrkia i det 4. århundre. Han ga bort alt til de fattige og på en måte så ingen skulle vite det. Nikolaikirken på Gran er en av mange norske middelalderkirker vigslet til denne helgenen.

Ta turen innom Ullern kultursenter onsdag 7. desember klokken 12 og få med deg kjent og ukjent informasjon om den kommende julehøytiden.