Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
De siste ukene har vært underlige for oss som bor i nærheten av ærverdige Olsens Enke – også kjent som "Enka" – en institusjon i nærmiljøet. Det var til Olsens Enke barna i nabolaget ble sendt første gang de fikk lov til å kjøpe is alene. Og mange av dem var heldige og fikk sin aller første sommerjobb i verdens beste gartneri, og dermed et usedvanlig godt første møte med arbeidslivet.
Blant de mange naboene til denne perlen av et gartneri er søstrene Mihle – Merete og Anniken – muligens blant de som sørger aller mest over at det nå definitivt er over for Olsens Enke.
– Vi er er forbannet!
Merete og Anniken har bodd i en praktfull sveitservilla med endeløse vedlikeholdsbehov siden 1981, og som ligger i hinke-avstand til Olsens Enke. I huset bor det for tiden ni voksne fordelt på to generasjoner, hundene Mattis og Bonus og tre katter. Og alle har god plass. Nå er huseierne altså forbannet. Og lei seg, selvfølgelig.
– Er det blitt sånn at alt som krever litt plass skal sendes "ut av by'n"? At alle sentrale tomter skal bebygges med høyblokker? At ikke det har vært mulig å oppdrive en erstatningstomt i rimelig nærhet sier vel sitt. Og før blokkene spretter opp på Enke-tomta skal vi altså ha årevis med tungtrafikk og støy midt i et tett befolket boligområde.
Anniken Mihle freser. Sommeren -82, 16 år gammel, fikk hun sin første sommerjobb, og selvfølgelig hos Olsens Enke.
– Begge foreldrene våre var gartnere, så vi er nok over middels opptatte av alt som gror. Jeg fikk være gartnerassistent og lærte en masse! Og i alle disse årene har Enka vært et sted vi besøker veldig ofte og alltid med glede.
Merete kaster et blikk utover den frodige eventyrhagen deres.
– Vi kan vel si at alt som blomstrer her har hatt sin barndom hos Enka. Og hadde det ikke vært for dette "fellesrommet" som hagen vår er hadde vi neppe orket all jobben huset krever.
Planter og busker ut – brakker og anleggsmaskiner inn
Gavekort og rehabilitering
Søstrene Mihle har både adoptert en sliten busk fra Enka, og hatt et sykt appelsintre i "pleie" samme sted.
– Appelsintreet ble skikkelig pjuskete hjemme hos oss så jeg spurte pent om det kunne få et opphold og litt ekstra pleie og tilsyn hos ekspertene på Enka. Det sa de straks ja til, selv om treet måtte i isolasjon for ikke å bringe smitten videre. Sånt er det jo bare Olsens Enke som gjør!
Mødrenes begeistring og forhold til Enka har selvfølgelig smittet over på "ungeflokken", som sammen med kjærester og samboere er med på den omfattende restaureringen og ombyggingen av sveitservillaen.
– Fra de var ganske så små har gavekort på Olsens Enke stått høyt på ønskelisten hos de fleste av dem, ja. Og det var også det eneste jeg ønsket meg til 50-årsdagen min, sier Merethe.
Denne julen må dessverre Mihle-klanen fylle ønskelistene med noe helt nytt.
Ja takk, begge deler
Med mer enn 30 år i Olsens Enkes nabolag har også undertegnede gledet seg til et hvert besøk hos dette unike gartneriet. Kvaliteten på alt som gror og på alt som hører med til det som gror har selvfølgelig vært viktig, og det samme gjelder kompetansen til de ansatte. Men det aller viktigste er menneskene, at det rett og slett alltid er så innmari hyggelig bare være der.
Heldigvis er det slik for de aller fleste av oss at det er menneskene vi møter som setter spor. At hvordan vi blir møtt og behandlet er viktigere enn volum, pris og utvalg. Hos Olsens Enke har vi i alle disse årene aldri opplevd annet enn at vi får alt dette - alltid. Selv i julerushet og i mai-kaoset. Vennlige, muntre, tålmodige og kunnskapsrike medarbeidere som tydeligvis trives usedvanlig godt sammen, og som raskt gjenkjenner kundene sine. Sånt er til å glad av. Når de også kan tilby høy kvalitet på varene blir det en uslåelig kombinasjon.
For mange, mange år siden hadde vi en litt usikker fjortis som skulle ut i sin første sommerjobb. Han kunne ikke ha fått en bedre start på arbeidslivet enn den han fikk hos Olsens Enke. Han fikk både tillit og utfordringer, alt innenfor trygge rammer. Han ante ikke hva en staude var og vet det helt sikkert fremdeles ikke, men han var sterk som en bjørn og blid som en sol. Da kan man allikevel gjøre god nytte for seg på et sted som Olsens Enke.
Grønt tre fra Blaa dame
Jeg vet at det kommer til å ta lang, lang tid før jeg slutter å tenke at "jeg stikker bort på Enka" når jeg skal ha en blomsterbukett, nye stauder, inneplanter, krukker, julenek eller juletre. JULETRE! De siste 31 årene har vi ruslet bort til Olsens Enke og båret med oss et passende tre de to-tre- hundre meterne hjem. Og hvor stor var ikke gleden da jeg til overmål kunne kjøpe juletre av en med lik lue som meg. En deilig, blaa lue med Stabæk-logo midt i pannen. Slike finner du ikke mange av på Ullern.
Blir det i det hele tatt noe tre denne julen? Jada, selvfølgelig blir det blir det juletre i år også. Men det kommer ikke i følge med en rask sesongoppdatering og deling av forventninger til kommende sesong for våre blaa helter, kvinner og menn. Jeg kan dessverre ikke kjøre helt til Notodden for å kjøpe juletre hos deg, Trine.
Alt dette er selvfølgelig bagateller i det store bildet. Men det må være lov å sørge høylytt når verdens beste og hyggeligste gartneri byttes ut med anleggsmaskiner og brakkerigger. Og ikke minst at en fantastisk stab mister en arbeidsplass de elsker. De har lang fartstid på Olsens Enke alle sammen, og blir vel nå spredd for alle vinder. Lykke til! alle sammen! Og tusen, tusen takk for langt og godt naboskap og for uendelig mye grønn glede og kunnskapsformidling. Ingen over, ingen ved siden.
