RØA (Nettavisen): For et par uker siden opplevde Røa-kvinnen Cecilie Lyngby å miste en nær slektning etter et stygt fall i egen leilighet. Slektningen døde av skadene fra fallet, og måtte derfor fraktes videre til sykehus. Dette skulle vise seg å bli en omfattende prosess.

Da Lyngby så den første regningen fra gravferdsbyrådet, trodde hun ikke sine egne øyne. 20.190 kroner var prislappen på å frakte den avdøde til de ulike postene.

– Jeg visste ikke at det var så dyrt å dø, sier Lyngby til Nettavisen.

Lyngby er partileder i Folkets Parti FNB (tidligere FNB) og er folkevalgt i Oslo.

Omfattende regelverk

Bakgrunnen for at den første fakturaen fra begravelsesbyrået ble så høy, var at den avdøde ble hentet på kveldstid. Dette medførte tillegg i prisen, og til sammen bestod summen av:

  • Transport fra leilighet til sykehus: 7950 kroner.
  • Transport fra lager til sykehus: 1400 kroner.
  • Transport fra sykehus til kirken: 5420 kroner.
  • Transport fra begravelsen til kremering: 5420 kroner.

Likevel skulle det vise seg at familien til Lyngby slapp å betale den dyre regningen. På grunn av lange avstander, endte begravelsesbyrået opp med å kjøre over 20 kilometer til sammen mellom de ulike stedene.

Dersom man kommer over denne kjørelengden, kvalifiserer man til NAVs stønad for båretransport. Lyngby og hennes familie satt derfor igjen med en egenandel på 2600 kroner.

– Jeg er bekymret

Det er imidlertid ikke dette Lyngby bekymrer seg over. Som leder i helse- og sosialutvalget i Oslo kommune, begynte hun å tenke på de tilfellene der transporten faller under grensen.

Dersom man ikke når opp til 20 kilometer-grensen, må de pårørende betale hele summen selv. For en lavinntektsfamilie kan et dødsfall i hjemmet derfor få alvorlige konsekvenser for økonomien.

– Jeg er bekymret for de familiene som sliter økonomisk. Spesielt nå etter pandemien, og tider der renter, drivstoff og strøm stiger i pris, sier Lyngby.

Hun synes det er påfallende at folk skal gå rundt og bekymre seg for hva det vil koste dersom nær familie eller venner faller bort.

– Jeg synes det er ganske ufine regler når man står i en situasjon der man har mistet noen nære. Da skal man slippe å forholde seg til så store økonomiske problemer, sier hun, og legger til at prosessen hadde vært annerledes dersom den avdøde hadde gått bort på et sykehus.

– Bør være kostnadsfritt

Nå vil Lyngby se nærmere på hvorfor ordningen setter begrensinger på kilometeravstand i en slik situasjon. Hun forstår ikke hvorfor de som bor nærmere sykehus skal måtte betale så mye mer, når dette ofte er rent tilfeldig.

– Det er paradoksalt at en person som har skattet i flere år, skal bli hentet til denne prisen, sier hun.

Lyngby vil derfor bruke egen posisjon som leder i helse- og sosialutvalget i Oslo, til å ta opp saken for debatt og se nærmere på om noe kan endres.

– Etter min mening skal det ikke koste noen noe å hente en avdød person. Dette bør være kostnadsfritt. Videre vil jeg finne ut hvorfor det er satt en grense på 20 kilometer, avslutter Lyngby.

Spesielle unntak

Seniorrådgiver i NAV Familie- og pensjonsytelser, Anette Wahl, forteller at det også finnes andre ordninger som kan sikre støtte til de som faller under grensen.

Her kan man sjekke om man oppfyller kravene til behovsprøvd gravferdsstønad.

For å få dette må utgiftene til gravferden være lavere enn den maksimale summen de kan få utbetalt. Dersom de er det, kan utgiftene på transporten legges sammen med de øvrige utgiftene til gravferden.

– Hvis de ikke fyller kravene for å få behovsprøvd gravferdsstønad må de betale båretransporten og gravferden selv, sier Wahl til Nettavisen.

Når det gjelder 20 kilometer-grensen, forteller Wahl at dette er noe som må tas videre til arbeids- og inkluderingsdepartementet, da dette omhandler utforming av regelverk og ikke noe NAV styrer selv.

Forteller ikke grunnen

Nettavisen har vært i kontakt med statssekretær i arbeids- og inkluderingsdepartementet, Stian Nyhus, og spurt om hvorfor 20 kilometer-grensen er satt der den er. Han svarer følgende i en e-post:

«Føremålet med gravferdsstønaden er å sikre at pårørande med låg betalingsevne kan gi avdøde ein verdig begravelse. Stønad til båretransport er ikkje behovsprøvd, og ytes når båra med avdøde må transporterast over lengre avstandar. Stønaden dekkjer utgifter ved å frakte båra frå dødsstad til begravelsesstad dersom avstanden overstige 20 km. NAV kan gjere unntak frå grensa i enkelte tilfelle. Stønaden til båretransport vert med ein eigenandel. Stønaden har således ein anna innretning enn gravferdsstønaden. Utgifter til båretransport kan likevel dekkes av den behovsprøvde gravferdsstønaden dersom vilkåra for det er oppfylt».