VALLE HOVIN: – Når man slår sammen lag, så er det vanskelig å bli vant til å spille sammen, fordi alle har ulike spillestiler, så vi har brukt tid på å spille bra sammen, sier Aurora Alm Tag.

16-åringen var en av få spillere som var igjen i Fossum, og i Ullern var man nede i tolv-tretten spillere. Da begynte det å haste å gjøre grep, og først ble det tatt en telefon fra Ullern til Fossum.

Vi var knapt nok nede i en startellever og da vi så hvor det bar hen, prøvde vi å gjøre tiltak for å beholde alle de vi hadde der, for sammensetningen i den gruppa vi hadde var at alle hadde ikke et godt tilbud. Vi var ikke mer enn 12-13 stykk, sier trener Daniel Garcia, som ble med fra Ullern.

I Ready slet man også med stort frafall og var nede i rundt elleve spillere, og etter et par år ble også de med.

– Vi hadde en veldig flink trener, men vi hadde null innbyttere og var veldig få, så vi ble fort slitne, og vi fikk det ikke til så veldig bra i serien, sier Maria Volldal, som kom fra Ready.

Men hun husker fortsatt den siste kampen hun spilte mot Ullern/Fossum-laget.

Det var faktisk den eneste kampen vi vant. Vi havnet fortsatt under dem på tabellen, men vi vant 2-1, så det var litt gøy å komme inn og si "åh, vi vant mot dere". Vi skal ikke gni det inn, men det var gøy, ler 16-åringen.


Blitt gode venner

I vinter hadde spillerne fra de tre klubbene sin første trening sammen som ett lag, og det var ikke helt knirkefritt.

Vi hadde de første treningene i vinter. I starten var det litt mer grupperinger; Ready var en liten gruppe, Fossum og Ullern var litt sammen, men det var fortsatt litt splittet der også, forklarer Maria.

Aurora beskriver det som litt rart, men påpeker at nå er ting mye bedre.

– Man vil jo helst ikke spille sammen med fienden, men så har vi blitt venner, og nå er det gøy, sier Aurora.

Mia Billington fra Ullern kom først inn i laget igjen etter sammenslåingen. Hun spilte i Ullern først som barn før hun startet igjen i fjor.

Da merket jeg at de hadde blitt ganske gode venner og så kom jeg inn, og måtte bli kjent med mange nye. For det var jo folk på Ullern jeg ikke hadde sett en gang, sier Mia.

Hva var det som fikk deg til å begynne igjen?

– Først flyttet vi og så hadde jeg veldig stor glede av fotball, jeg er veldig glad i å løpe, og det er en av de tingene jeg liker best med fotball og så er det jo alltid gøy å score mål. Det er noe som motiverer meg til å spille fotball og jeg gleder meg til det adrenalinet som trakk meg tilbake til å spille fotball, forteller 16-åringen.

Etter sammenslåingen ser laget sterkere ut, og i praksis består J16-laget deres av 25 til 30 jenter. Det forteller fungerende lagleder og tidligere Ullern-trener til Akersposten.

Vi stiller med to lag i seriesystemet, ett i 1.divisjon og ett i 3. divisjon. Alle jentene her er 16 og så er det bare J17, så vi spiller i J17, og vi møter en del lag hvor mer enn halvparten av lagene er 17 år, så vi merker at det er ganske mye sterkere motstand enn det var i fjor, men de klarer seg bra, sier Meyer Kristiansen.


Marginer i mot oss

I Norway Cup har Ullern/Ready, som de nå kaller seg, fått en tung start.

Søndag ble det 0-2 tap for Vang FL, før det til slutt endte med 5-4 tap for Haramsøy/Nordøy FK mandag.

1-0 var signert av Pilar Margaretha Øvrid-Schie etter corner før hun var også fikk lirket inn 2-2 på corner.

På den første var jeg litt usikker på om jeg var i offside, men jeg brydde meg ikke. Jeg skulle bara ha den ballen i mål. På det andre, så var jeg litt mer avslappet, for vi lå likt, sier Pilar Margaretha.

Ullern/Ready ledet også 3-2 og 4-3 etter scoringer av Mia Billington og Ingrid Ek.

– Vi spiller i Oslo og der er vi kjent, mens her er det masse nye lag som vi ikke har spilt mot før, så vi vet ikke helt hvordan de er. Men det er kjipt å tape selvfølgelig, sier Mia.

Trener Garcia tok tapet med fatning.

Her som i seriespillet er det litt lugging, men i denne kampen og den forrige er det jevnt, og det er mange marginer som bikker mot oss slik at vi ikke vinner. I går burde vi ha ledet 3-0 før de scoret og i dag var det stort sett en spiller som gjorde alt på motstanderlaget. Da var det det som ble utslagsgivende, avslutter han.