RØA/MAJORSTUEN: Musikalen, basert på filmen "Sister Act" fra 1992, med Woopie Goldberg i hovedrollen, har blitt satt opp på noen av de største musikalscener verden over. Kort fortalt finner handlingen sted i San Francisco, hvor hovedpersonen må ikle seg nonnedrakt og skjule seg i et kloster på flukt fra sin mord-etterlyste ekskjæreste.

Hilde Lyrån fra Røa har rollen som en noe bisk kordirigent i musikalen.

Backer og hjelper hverandre

– Begynner truppen å bli premiereklar?

– Klar og klar - snaut fire ukers forberedelser til en så stor forestilling er litt knapt, vi skulle nok gjerne hatt litt mer tid, men jeg gleder meg veldig til premieren! Denne forestillingen er morsom og full av positivitet, og det har vært uvanlig mye latter underveis.

Hilde Lyrån forteller om en stor produksjon med mye scenografi og mye folk både på og bak scenen.

– Vi backer og hjelper hverandre som best vi kan, og stemningen er veldig god. Alle drar i samme retning, her jobbes det tett og hardt for et felles godt resultat.

Hilde har rollen som kordirigent for et nonnekor hvor ingen av sangerne egentlig vet hvordan de skal bruke stemmene sine.

– Og jeg er en brumlebass - bjeffer litt, er kort, mutt og ganske grov i kantene. Og ja - det er veldig morsomt å få spille litt strenge og røffe roller også innimellom!

Røffe låter

Hilde Lyrån har storkost seg gjennom hele prøveperioden og elsker å synge med dette koret.

– Her er det bare profesjonelle folk som er vandt til å "ta" stemmer, synge flerstemt og synge med og i kor. Og det låter ganske fett! Det meste vi synger er på soprannivå, så det er klart det tar på stemmen etter fire intense uker med prøver. Og tøffest er det for hovedrolleinnehaver Anna-Lisa, det er mange røffe låter i denne musikalen. Etter lange dager med mye sang er det utrolig godt å ha en akupunktør som fikser og klargjør stemmene våre for neste dag.

Hilde anbefaler for øvrig alle å prøve korsang.

– Det er så gøy! Vi lærer å lytte til hverandre slik at vi sammen skal låte så bra som mulig, og det gir et skikkelig løft når vi hører og merker at låtene virkelig sitter. Det gir masse energi og vi kjenner på en fin lagfølelse alle sammen, tror jeg.

Jobbe, jobbe, jobbe

I tillegg til synging krever musikalene som regel også en god dose bevegelse og dans.

– Sånn er det i "Sister Act" også, ja, og det blir jo en ekstra utfordring når en masse trinn og bevegelse skal koordineres med gode vokalprestasjoner.

Hilde innrømmer lett at det blir litt banning når hun kløner med føttene samtidig som hun må konsentrerer seg om vokalen.

– Det er bare å jobbe, jobbe, jobbe - og så hjelper vi hverandre som best vi kan. I denne intense prøveperioden sovner jeg med en sang på hjernen og våkner med en annen og lever i en boble uten egentlig å treffe noen utenom "settet".

– Deilig at scenene er åpnet igjen

Det har vært publikum på enkelt prøver, og deres respons har gitt truppen både god energi og tro på suksess.

– Det har vært veldig god stemning, ja, og publikum har gitt tydelig uttrykk for at de liker det de ser og hører. Det gir jo oss på scenen ekstra energipåfyll og overskudd til å jobbe på videre. Det er så deilig at scenene er åpnet igjen, nå krysser vi fingrene for at folk kan ta seg råd en tur ut og se musikaler, teaterforestillinger, konserter - kort sagt se levende underholdning igjen. Jeg håper og tror veldig mange har lyst til det.

Mord, musikk og nonner

Sister Act handler i korte trekk om Deloris Van Cartier som lever livet som lounge- sanger i Reno, Nevada. Etter å ha vært vitne til at kjæresten Vince LaRocca begår et mord blir hun satt i vitnebeskyttelse i Saint Katherine's

Parish – et lite kloster i San Francisco. Under dekknavnet "Sister Mary Clarence" inntar hun rollen som nonne, men hun klarer ikke helt å etterfølge et liv i evig nåde.

Hun blir derfor tvunget til å delta i klosterkoret. Med sin sterke sangstemme vekker hun liv i det ellers stagnerte og sjelløse koret. Korets nye giv vekker oppmerksomhet i media, til Southers store frustrasjon. Hva vil skje når Deloris’ ansikt havner på riksdekkende tv?