(Oslodebatten)

Strømforsyningen til Stor-Oslo må styrkes. Derfor skal Statnett bygge en 12 km lang 420-kV-forbindelse fra Hamang i Bærum til Smestad i Oslo. Men skal strømlinjene gå i luften eller i bakken?

Statnett mener luftspenn og kabel i bakken er teknisk likeverdige og har søkt konsesjon for begge alternativer. Kabel i bakken frigjør store arealer, men innebærer 900 millioner kroner høyere investeringskostnad. NVE ønsker lavest mulig investeringskostnad og har gitt konsesjon for luftspenn.

Det betyr 38 meter høye «monstermaster» med ni 420-kV-høyspentlinjer, midt gjennom et av Norges tetteste boligstrøk.

Stemningen blant innbyggerne svinger mellom håp og frustrasjon over å ikke bli lyttet til. Skal barna våre leke under 420-kV strømlinjer og 38 meter høy monstermaster?

Nå mobiliserer vi til folkemøte på Persbråten videregående skole 19. september.

Delta i OsloDebatten

Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her

Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.

Konsekvensene er store

Det foreslåtte luftspennet vil hindre utvikling av Bærum sykehus, Gjettum og Lysejordet skoler, samt store bolig- og rekreasjonsområder frem til år 2100. Vi anslår at 200 boliger ligger mindre enn 20 meter fra det foreslåtte luftspennet, mens over 2100 boliger ligger nærmere enn 75 meter.

Det betyr at 5000 til 7000 beboere kan få magnetfelt utover utredningskravet på 0,4µT. Er det akseptabelt å bygge «monstermaster» så tett på befolkningen?

Enkle samfunnsøkonomiske analyser viser gevinst ved kabling på minst 1,5 milliarder kroner. Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) beregninger viser at høyere investeringskostnad for kabel i bakken vil utgjøre en beskjeden økning i nettleien på 0,13 øre per kWh i 2025, fallende til mindre enn 0,02 øre per kWh i 2040.

Må legges i bakken

Både Oslo og Bærum kommuner krever at strømforbindelsen må legges som kabel i bakken. De har klaget på NVEs konsesjonsvedtak sammen med 500 andre klagere. Støttegruppen «Nei til monstermaster i tettbygde strøk» på Facebook har mer enn 6100 medlemmer.

I februar 2022 fattet Stortinget vedtak om at det må gjennomføres en helhetlig samfunnsøkonomisk analyse for Hamang-Smestad og lignende saker i arealknappe områder. Til tross for gjentatte oppfordringer har NVE likevel ikke gjennomført en analyse eller kartlagt antall beboere nærmere enn 75 meter fra luftspennet.

Energiminister Terje Aasland må sørge for helhetlig samfunnsøkonomisk analyse og bedre utredning av antall berørte boliger før han fatter endelig konsesjonsvedtak. Han må unngå snever sektortilnærming og sørge for at kraftlinjen bygges for å tjene helhetlige samfunnshensyn, befolkning og lokalmiljø.

Det har vært en selvfølge at 420 kV-luftspenn ikke føres gjennom boligområder og tettbygde strøk. Slik bør det fortsatt være. NVE er i ferd med å etablere en praksis som kan fremstå som menneskefiendtlig. Lavest mulig investeringskostnad kan være viktig, men ikke for enhver pris.

Les flere debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten

Les også

Hvem eier tomme bygg i Oslo?

Les også

Høyhus er alt annet enn menneskefiendtlige

Les også

Småhusplanen: Eplehager er ikke kun de rikes luksus

Les også

Sorry, tanter. Jeg er ikke den neste til å gifte meg