LILLEAKER: – Vi er allerede inne i denne omstillingen, og vi må bare fortsette på denne veien, men selvfølgelig skal de som trenger nødvendig helsehjelp få det fra kommunen, forsikrer Bente Otto, avdelingsdirektør for helse, mestring og tilrettelagte tjenester i Bydel Ullern.
Mandag 27. mars kan en møte henne på MandagsSTOPPEN på Ullern kultursenter. Der vil hun snakke om hvordan helse- og omsorgstjenesten fungerer i bydelen samt om demensplanen for bydelen, som er under utarbeiding.
Medvirkning
På slutten av fjoråret ble Oslo kommunes demensplan vedtatt. Denne skal legges til grunn når en nå skal utarbeide bydelens egen demensplan
– Det er vi i gang med, men det vil ta noe tid, sier Otto og legger til at i alt arbeid bydelen gjør innen hennes sektor, legges det vekt på følgende.
– Vi må få til et godt samarbeide med innbyggerne. Det vil si medvirkning fra begge parter og at også pårørende involverer seg og tar del i samarbeidet.
Men før en kommer så langt vil det å få ut god informasjon til bydelens innbyggere om hvordan en kan forebygge og hvilke tilbud og tjenester som finnes, være av essensiell betydning.
– Vi satser på å nå mange eldre ved blant annet å invitere til informasjonsmøter. Alle som fyller 77 år i dette året, vil få tilbud om slik informasjon.
Bydelen har et par vintre blant annet delt ut brodder til dem over 60 år for å hindre fallskader.
Sist, men ikke minst, er det viktig å gi de ansatte best mulig kunnskap og kompetanse.
I Bydel Ullern, som har mange eldre innbyggere, forventer en at i 2035 vil det trolig være rundt 1400 personer som vil være rammet av demens. I 2021 var det rundt 800 personer med en slik diagnose.
– For å møte denne utviklingen, kan vi ikke fortsette med tjenester som i dag.
– Vil dere mangle folk?
– Hele Norge vil mangle helsepersonell. Hele sektoren vil i fremtiden ikke makte å rekruttere alle en ønsker.
Offentlig og privat
Det har skjedd en tyngdeoverføring fra offentlige tjenester og til at hver og en sørger for å ta ansvar for eget liv.
– Hver og en må ta inn over seg at utviklingen går i retning av at en skal være herre i eget hus lengst mulig. Når det ikke lenger er mulig, vil en få den hjelpen en trenger fra det offentlige, sier Otto. Hun trekker fram at i dag finnes det en rekke hjelpemidler og hyllevarer en kan kjøpe for å leve godt og trygt hjemme og ikke bli tatt hånd om av det offentlige.
– Ta for eksempel smarttelefonen. Den kan brukes til langt mer enn å ringe med. Der kan det legges inn apper som gjør en selvstendige.
Kanskje blir vi lykkeligere ved å ta mer ansvar selv. 20. mars kunne Dagsrevyen fortelle den norske befolkningen at det at vi selv kan håndtere livene våre, er en meget viktig faktor for å oppleve at en er lykkelig. Det å mestre sitt eget liv, gjør at avmakten forsvinner.
Avlast det offentlige
– Kan du bidra til å avlaste det offentlige, så gjør det, oppfordrer Otto. Nok en gang viser hun til at mye av det en trenger av gode løsninger for å mestre dagliglivet, kan en gå i butikken og plukke med seg.
– Hvorfor skal en handle selv og ikke benytte seg av det offentlige?
– Det er helt nødvendig, slik at de som virkelig trenger hjelp, får det. Våre tjenester må bli så effektive som mulige og konsentrert rundt dem som trenger hjelpen mest.
– Dere må skrelle bort oppgaver?
– Vi må bli mer treffsikre for å kunne gi best mulig tjenester i en personsentrert omsorg.
Samskape
Som et ledd i satsingen på et differensiert botilbud, ble det på slutten av 2018 innflytningsklare boliger tilpasset mennesker med kognitiv svikt.
– Blir det flere demensboliger?
– Vi arbeider hele tiden med å kunne etablere flere boliger tilpasset mennesker med demenssykdommer.
I et innspillskjema angående demensplanen fra bydelen til kommunen i fjor, heter det at frivillighetens bidrag er viktig – ikke minst for å oppnå personsentrert omsorg og aktiv hverdag. Frivillighetsarbeid må tilgodesees med midler til oppfølging, skriver bydelen.
– Vi ser for oss nye og alternative samarbeidsformer. Vi må samskape på en helt annen måte enn i dag, sier Bente Otto. Hun legger til at retten til selvbestemmelse også kan være en utfordring – ikke minst ved ivaretakelse av personer rammet av demens. Mangel på sykdomsinnsikt gjør at bydelen må være meget tydelig når det gjelder faglige og etiske retningslinjer for håndtering av situasjonen der sykdom står i veien for bistand.
Møt henne på Ullern kultursenter mandag 27. mars klokken 12.00 og hør henne fortelle om tilbudene og hvordan framtidens tjenester vil utvikle seg.
Nysatsing i Lilleakerveien (akersposten.no)
Demens - Demens er en fellesbenevnelse for flere hjernesykdommer som en som regel får i høy alder og som fører til kognitiv svikt. - Demens er en kronisk tilstand som fører til tap av tenkefunksjonen. - Demens påvirker og endrer atferd. - Symptomer er for eksempel svekket hukommelse, konsentrasjonsvansker, tap av dømmekraft, språkvansker og nedsatt funksjon i det daglige. - I dag har over 100 000 mennesker i Norge en demenssykdom. - Antallet vil trolig dobles de neste 20 årene. - Over 400 000 er nære pårørende til en med demens. - Av alle som lever med demens i dag, antar en at minst 2000 er under 65 år. Tallet er høyst usikkert, kanskje høyere. - På et tidlig stadium av sykdommen, kan det være vanskelig for pårørende å forstå at en person er rammet av demens. - Den som får demens, vil som regel selv merke at noe er galt. - Mange som rammes av demens, kan tidlig i sykdomsfasen bagatellisere endringene. |