På innsiden av livet som au pair

– Hadde du noen gode opplevelser med familien?

«Clara» tenker seg om.

– Ja. Men de kan jeg telle på én hånd.

Søramerikanske «Clara» (27) kom til Norge for første gang i starten av 2022. Nå, nesten et år seinere, kan hun fortelle at tilværelsen ble noe helt annet enn hun hadde forestilt seg.

– Jeg skalv, gråt og var deprimert, sier hun om da hun nådde bristepunktet.

Men før vi kan gå nærmere inn i historien om det «Clara» beskriver som et «mareritt» på Oslos beste vestkant, må vi først skru tiden tilbake til 2020.

Ønskedrømmen

Hjemlandet er preget av fattigdom, opprør og pandemi, og «Clara» begynner å fantasere om en bedre virkelighet.

– Jeg var lei av mitt eget liv. Jeg ville lære mer, og bli selvstendig. Drømmen var å reise vekk, forteller hun til Avisa Oslo i dag.

Men det er nettopp en drøm – hun har verken råd eller mulighet til å realisere den.

Så tipser en venninne henne om au pair-ordningen – en kulturell utveksling hvor hun kunne både få oppholdstillatelse, og dekket kost og losji. Til gjengjeld skulle hun ta del i en families liv og hverdag, og hjelpe dem med barnepass eller daglige gjøremål.

Hun øyner et håp – nå virker drømmen plutselig oppnåelig.

«Clara» melder seg inn på en nettside for et internasjonalt au pair-byrå, og blir matchet med en familie i Sverige.

I ett år forbereder hun seg på å møte en helt annerledes verden for første gang. Hun gleder seg, samtidig som hun blir nervøs av tanken på å flytte inn hos fremmede mennesker.

I starten av 2021 reiser hun, klar for sitt livs største eventyr. Det tar heldigvis ikke lang tid før hun føler seg som hjemme hos den svenske vertsfamilien.

Den nye familien

Vi skrur tiden fram igjen, til slutten av 2021.

Au pair-ordningen i Sverige tillater bare ett års opphold, og nå er ett år gått. Skulle hun hjem igjen allerede, til den kaotiske og usikre hverdagen i hjemlandet? «Clara» liker å være på eventyr i Europa, og hun vil ikke tilbake ennå.

For å få forlenget oppholdstillatelse, må hun finne seg en ny familie. Hun bestemmer seg for å prøve lykken ved å skrive en slags søknad på en dansk Facebook-side for au pairer. Kanskje Danmark kan være en fin destinasjon?

Så tikker det inn en melding fra en norsk kvinne.

Etter lange telefonsamtaler, meldinger og e-poster mellom «Clara» og den norske kvinnen, er hun klar for avreise.

«Clara» gleder seg til å bli kjent med en ny familie, og til å se Norge for første gang. Her skal hun bo de neste to åra, slik den norske au pair-ordningen tillater det.

Klokken er litt over åtte om morgenen denne kalde lørdagen i en av årets første vintermåneder. «Clara» sitter på toget fra Stockholm til Oslo, og nå er det bare minutter til hun skal møte sin nye vertsmor.

Hun gleder seg, og aner ikke da at hun bare måneder senere skal skrive et avskjedsbrev til den norske familien, for så å flytte ut på dagen.

«Clara» vil gjerne stå fram med navn og bilde, men Avisa Oslo velger å anonymisere henne for ikke å identifisere vertsfamilien og barna.

– En billig vaskehjelp

Allerede den første dagen i villaen på Oslo vest skjønner «Clara» at dette ikke kom til å bli som hennes første au pair-opplevelse.

Hun er oppe før klokka sju, for å gjøre frokostbordet klart til familien våknet. Nistepakker skal lages, og kjøkken ryddes.

I morgen vil «barn» ha sandwich med lyst brød, eggerøre, bacon, salat tomat etc. Kan du vær så snill ha det klart til 07.15?

Vertsmor til «Clara» i en SMS

Noen dager er det gulv som må skrubbes, klær som skal vaskes, duker strykes og toalett som skal rengjøres. «Clara» blir flere ganger bedt om å jobbe på kveldstid, for å passe barn, lage kveldsmat eller vaske opp etter kjæledyr.

Hennes nye hjem, en villa med tilhørende hage og garasje, er mye større enn det hun er vant til. «Clara» har eget soverom som består av en enkeltseng, en bokhylle, klesskap og tv. Hun har også sitt eget bad.

«Clara» forteller at hun de første månedene gikk tidlig inn på rommet sitt etter at hun var ferdig med dagens arbeidsoppgaver. Det var som oftest etter at hun hadde lagd, spist og vasket opp etter middagen. Ute var det mørkt og kaldt, og hun hadde ennå ikke blitt kjent med noen.

Og hun var sliten.

– Jeg pleide å ta meg en dusj, og bare slappe av, lese eller tegne. Jeg ringte ofte til mamma på kvelden. Noen ganger var jeg så trøtt at jeg bare la meg til å sove. Jeg gråt mye, sier «Clara».

Hun hadde trodd at hun som au pair skulle være mer som en ekstra storesøster i familien, men slik var det ikke her, sier «Clara».

Flere meldinger fra vertsmor viser til hvorfor hun følte det slik, som for eksempel da hun på sin første 17. mai i Norge får en SMS klokka 23.00:

«Håper dagen din har vært fin, vi har hatt middag her, og kjøkkenet er rotete. Kan du være så snill å stå opp 06.40 så det er ryddig til vi andre våkner?»

«Clara» forteller at de detaljerte og lange listene over gjøremål, stadige instruksjoner og noen ganger også kritikk, gjorde sterkt inntrykk på henne.

Avisa Oslo har i flere omganger snakket med «Claras» tidligere vertsforeldre, som er blitt presentert for de ulike påstandene som fremkommer i denne saken.

De viser til at flere av familiens tidligere au pairer har hatt utelukkende positive opplevelser, og er uenig i «Clara» sin fremstilling.

– Det kan kanskje ende opp med å oppleves som at man føler seg som en hushjelp dersom man trives tilstrekkelig dårlig sammen med en familie. Dette trenger ikke å bety at intensjonene til noen av partene er gal på noen måte, påpeker «Claras» tidligere vertsmor.

Hun mener at «Claras» mistrivsel i stor grad skyldes dårlig kjemi mellom partene:

– Dette er noe som kan skje i ethvert menneskelig forhold. Når man bor sammen døgnet rundt er kjemi naturlig nok ekstra viktig. Alle mennesker passer ikke til å leve under samme tak. Vår relasjon med henne fungerte ikke, og vi er lei oss for at vi ikke fikk dette til bedre. Vi mener likevel at man alltid er to om å få en relasjon til å fungere.

De mener at det også var dårlig kommunikasjon mellom partene, og derfor vanskeligheter med å forstå hverandre, noe de tror kan skyldes både kulturforskjeller og et ulikt forventningsgrunnlag.

– Alle familiemedlemmene skal bidra i husarbeidet på hver sin måte for at «hjulene skal gå rundt», men au pairer får jo i motsetning til andre familiemedlemmer lønn for dette arbeidet. Det er ikke alltid lett å vurdere hva som er jobb og hva som er familieliv, sier «Claras» tidligere vertsmor.

• Se mer av den aktuelle vertsfamiliens svar lenger ned i saken.

«Dårlig kjemi»

Som au pair i Norge får «Clara» fri kost og losji, og familien må sponse norskkurs. Hun får også det UDI kaller lommepenger:

Av familien fikk hun minstesatsen, som tilsvarer rundt 4.900 kroner utbetalt etter skatt i måneden. Hun sendte over halvparten av disse til familien i hjemlandet.

Avisa Oslo har sett mange meldinger mellom den norske vertsmoren og «Clara». De er sendt via messenger, SMS og e-post. De viser at arbeidsoppgavene hun blir bedt om å gjøre inkluderer følgende:

• Vaske klær, herunder håndvask av klesplagg og sko
• Tørke støv
• Støvsuge og vaske gulv
• Rengjøre husets baderom
• Passe barn, herunder dusjing og legging
• Lage frokost, lunsj, middag og kveldsmat
• Vaske kjøkken
• Vaske postkasser
• Tømme søppel
• Fylle og tømme oppvaskmaskin
• Dekke bord
• Polere overflater
• Vaske opp etter kjæledyr
• Lage matpakker
• Vaske vinduer og dører
• Vanne blomster
• Vaske på hytta

Det var ikke bare tunge tak og lange arbeidslister som gjorde «Clara» nedstemt.

Uansett hvor stor innsats hun la ned, følte hun aldri at det var godt nok.

Etter hvert som dagene og ukene gikk, økte følelsen av fortvilelse og motløshet.

– Jeg prøvde å snakke med henne (vertsmor, red.anm.) flere ganger.

«Clara» hevder det hjalp en liten stund, men at det aldri varte.

Den tidligere vertsfamilien sier følgende:

– Når hun tok opp at hun syntes det var for mye arbeid og at hun ønsket mer forutsigbarhet, gjorde vi noen justeringer for det. Etter noen uker sa hun at hun opplevde at ting var blitt bedre, da jeg spurte henne om det. Det var av og til vanskelig å skille mellom hva som var misnøye med «livet generelt», og hva som var relatert til rollen som au pair hos oss, svarer vertsmor.

Hun forteller videre at de investerte både tid og penger på å få til en hyggelig relasjon.

– Vi gjorde flere hyggelige ting sammen med henne, som å stå på ski og skøyter, trene, dra på båttur, og restaurant. Vi tok henne med på middag til familie og venner, hvor vi spiste og drakk vin sammen. Vi prøvde etter beste evne å inkludere henne i vårt familieliv.

På bristepunktet

«Clara» begynte etter hvert å ta lydopptak hjemme. De fleste er bare lange sekvenser med lyden av en støvsuger, at hun vasker, eller tar ut av oppvaskmaskinen.

Men flere av dem gir også et unike innblikk i relasjonen mellom dem.

I et utdrag fra en samtale med vertsmor, forteller «Clara» at hun er stresset. Både fordi hun bekymrer seg for familien sin hjemme, men også fordi hun føler seg utslitt, og redd for å gjøre feil:

Jeg prøver å gjøre mitt beste. Å lage mat, dekke bordet pent, og å holde meg stille. Jeg stresser fordi jeg ikke gjør ting på riktig måte. Jeg kan ikke tillate meg selv å gjøre feil, for jeg føler meg dum. Det er ikke fordi jeg hater deg eller noe, dette er mine oppgaver. Og jeg må gjøre dem.

«Clara»

Et premiss i UDIs kontrakt mellom au pair og vertsfamilie er at en au pair ikke har lov til å jobbe mer enn 30 timer i uka:

«Arbeidstiden skal normalt ikke være mer enn fem timer per dag. Au pairen kan ikke arbeide mer enn 30 timer per uke, selv ikke mot ekstra betaling.»

Kontrakten sier også at «au pairen kan heller ikke arbeide med oppgaver som ikke er knyttet til vertsfamiliens hjem».

Ifølge meldingsutvekslinger og lydopptak kommer det frem at «Clara» jobbet ekstra timer fordi vertsfamilien dekket busskort og telefonregning. Og i tillegg til alle arbeidsoppgaver i hjemmet, måtte hun også vaske i familiens hytter.

Vertsmor i den aktuelle familien bestrider at «Clara» jobbet mer enn 30 timer i måneden:

– Noen dager var det mer å gjøre, andre dager mindre. Ser man det totale bildet under ett, og ikke bare dag for dag, så overskred hun ikke maks tillatte antall timer.

«Fleksibilitet»

«Jeg har sagt at jeg ikke vil gjøre det», sier «Clara» i et av lydopptakene.

«Claras» stemme er blitt sterkere og tydeligere.

Hun tenker at hun ikke har så mye å tape.

Vertsmor har bedt henne om å bli med på hytta for å vaske vinduer, og sier at alle andre au pairer har gjort det før henne. Men «Clara» vil ikke vaske vinduer, hun mener at dette ikke er en del av en au pairs oppgaver. Hun vil heller ikke tilbringe helgen, inkludert fritimene sine, på familiens hytte.

«Jeg pleier å ikke være med dere på hytta fordi jeg ikke vil, jeg vet jeg må vaske mer enn jeg ønsker der», sier «Clara» til vertsmor i lydopptaket.

Vertsmor sier at det å være med på hytta er en del av kulturutvekslingen. Hvis hun ikke skal jobbe der mer, vil de ikke lenger dekke busskort og mobilregning, lyder det av opptaket.

Hun sier også at de på grunn av busskortet ikke må være for strenge med å overholde taket på fem timer om dagen, som kontrakten tilsier.

«Det må være noe fleksibilitet begge veier», sier hun.

Ordet «fleksibilitet» er et ord som dukker opp flere ganger. Vertsmor bruker det også for å argumentere imot når «Clara» mener at det å legge barn regnes som arbeidstid.

«Jeg jobbet til 22.30 med å legge barnet», sier «Clara».

Vertsmor sier at dette ikke kan regnes som arbeid på lik linje som å for eksempel vaske toalettet, siden hun kan være på telefonen sin samtidig. Vertsmor argumenterer også med at hun selv jobber gratis på kvelder, hvis det er ting som gjenstår fra arbeidsdagen.

Til Avisa Oslo sier den aktuelle vertsmora at «det er ikke alltid like enkelt å skille hva som er jobb og hva som er fritid. Med fleksibilitet mener vi en raushet som går begge veier, og som gjør at totalen fungerer fint for alle»:

– Dette innebærer at en kan være villig til å trå til når det trengs, slik vi også gjorde når hun trengte hjelp med papirarbeid og lignende.

Hun sier også at dette gjaldt om au pairer ba om ekstra fridager.

AO har hørt flere lignende dialogsekvenser mellom «Clara» og vertsmor, som utdragene over.

– Hvorfor tok du lydopptak?

– Etter hvert skjønte jeg at jeg måtte rapportere familien til UDI, så de ikke skulle få lov til å bosette flere au pairer, sier «Clara».

For «Clara» var langt fra deres første.

– Alt var perfekt

AO har snakket med en annen tidligere au pair for familien, som forteller om lignende utfordringer som «Clara».

Hun sier at hun ønsker å legge denne tiden bak seg, og vil derfor ikke stille opp i saken.

Den aktuelle vertsmora i familien har satt Avisa Oslo i kontakt med to andre tidligere au pairer, som på sin side hadde en positiv opplevelse, forteller de:

– Alt var perfekt. Jeg følte meg inkludert og som hjemme. Vi hadde veldig god kjemi og det var skikkelig bra, sier den ene.

– Jeg har vært au pair i flere land, og jeg elsket å bo med denne familien. De var veldig sjenerøs med meg, og vi hadde det fint sammen. Jeg elsket å bo med dem, sier den andre.

Den aktuelle vertsfamilien fikk en ny au pair etter at «Clara» dro.

Hun forteller også at hun stortrives hos familien:

– Det er helt fantastisk, og jeg ville ikke vært noe annet sted. Jeg føler meg veldig inkludert, og de behandler meg med respekt. Jeg har hatt flere au pair-opplevelser, og dette har vært den beste, sier au pairen som nå bor hos familien.

Flere forklarer at de noen dager jobbet mer enn fem timer, mens andre dager mindre. Totalsummen skal likevel ikke ha oversteget 30 arbeidstimer i uka.

Vertsmor sier at de har jevnlig kontakt med flere av au pairene som har bodd hos dem tidligere, og at de fortsatt har «nære og gode forhold som vil vare livet ut».

– Vår familie er den samme, og oppgavene som au pair er de samme. Noen relasjoner fungerer, andre ikke, sier vertsmor.

Hun forteller at de alltid gir au pairer mulighet til å snakke med minst to tidligere au pairer før de tar jobben, «for å få et mest mulig realistisk bilde av hvordan det er å leve i vår familie». Denne muligheten fikk også «Clara».

Et brått farvel

Avisa Oslo har sett dokumentasjon på at «Clara» ville ut av familien etter bare halvannen måned.

– Jeg ville bare hjem igjen, men familie og venner fikk meg til å ombestemme meg. Mamma sa at hun savnet meg veldig, men at det ikke var så veldig bra hjemme. «Prøv å finn deg et bedre sted å bo», sa hun. Så jeg bestemte meg for å bli, forteller hun.

Men misnøyen vokste seg større og større. «Clara» var lei – og ensom. De første månedene kjente hun ingen andre enn vertsfamilien sin.

Etter hvert kom hun i kontakt med andre au pairer i Oslo, som ble hennes første venner i byen. Med støtten og tryggheten hun fant i det nye nettverket sitt, ble utveien klarere.

«Clara» tok kontakt med flere organisasjoner, blant dem Norges eneste au pair-byrå, Energy Au Pair, som fant en ny vertsfamilie til henne.

Å bytte vertsfamilie kan være dyrt:

Alle au pairer må betale en avgift på 9.100 kroner til UDI. Den samme avgiften må man betale om man vil bytte familie. Finner man ikke en ny familie, avsluttes oppholdstillatelsen, og au pairen må reise tilbake til hjemlandet sitt.

Heldigvis for «Clara» betalte den nye vertsfamilien avgiften hennes.

Nå gjensto det bare å si farvel til sin første norske vertsfamilie, halvannet år før det som opprinnelig var planen.

I et brev til dem skrev hun blant annet følgende:

Au pair-opplevelsen passer ikke overens med det jeg trodde, og noen av deres tilbakemeldinger og forventninger passer ikke med det jeg kan tilby. Den klokeste avgjørelsen er å gi dere sjansen til å finne en bedre match, og å gi meg selv sjansen til å finne et sted hvor jeg også kan være komfortabel.

«Clara»

– Jeg overrakte personlig brevet til vertsmor, og vi snakket lenge om hvorfor jeg dro. Jeg var ærlig, og fortalte at jeg var mentalt og fysisk sliten, og at jeg følte meg utnyttet, sier «Clara».

– Au pair bidro kun med ordinært husarbeid, og vi har ikke følt behov for mer hjelp utover de ekstra sett med hender som au pairene har bidratt med. Vi har etterstrebet at arbeidet skal foregå innenfor de timene vi har til rådighet i henhold til avtalen, påpeker hennes tidligere vertsmor, som også bekrefter at «Clara» minst én gang snakket med dem om at hun syntes hverdagen var krevende.

Vertsmor påpeker også at tiden «Clara» bodde hos dem var en krevende tid for familien, blant annet fordi det var alvorlig sykdom i vertsforelderens nære familie.

Hun sier videre at de «hadde ingen anelse om at hun syntes selve rollen var så ille som det hun beskriver», og at de derfor ble overrasket når au pairen brått dro, måneder inn i oppholdet.

– Norge er et fritt land. Det er opp til den enkelte å vurdere om en trives i en rolle eller ikke. Au pairene kan si opp når som helst uten å oppgi noen grunn. Denne au pairen ( «Clara», red.anm.) er den første og eneste som har byttet familie vekk fra oss.

De er enig i at stemningen og relasjonen var dårlig i tiden før hun flyttet ut.

– Denne situasjonen var ikke bra for noen. Vi har derfor stor forståelse for at hun valgte å søke en annen familie.

Vertsmor sier at «det er veldig trist at hun hadde en dårlig opplevelse».

– Vi forsøkte etter beste evne å iverksette tiltak for å bedre relasjonen, men lykkes dessverre ikke med dette. Hun trivdes ikke godt med vår familie, og vi trivdes heller ikke så bra med henne. Vi håper inderlig at au pairen finner seg bedre til rette i sin nye familie, og at de er en bedre match.

Familien har som tidligere nevnt fått en ny au pair etter at Clara dro.

– Hun flyttet fra en annen norsk familie, og sier at hun trives veldig godt hos oss. Vi opplever at denne relasjonen fungerer svært godt. Vi er veldig glade for at det i denne saken har endt opp med en bra løsning for alle parter.

Rapporterte familien til UDI

«Clara» skrev ikke bare brev til familien – hun sendte også brev til UDI, hvor hun beskrev situasjonen sin, og la ved informasjon og dokumentasjon om hvordan hun mente at de hadde brutt au pair-kontrakten. AO har sett dette brevet.

Som svar fikk hun kun en automatisert e-post om at dokumentene var mottatt.

– Jeg ringte UDI noen uker seinere, og da hadde de ikke gjort noe med saken. Jeg spurte om jeg skulle gå til politiet, men da sa de at det ikke var skjedd noe kriminelt, forteller «Clara» til Avisa Oslo.

På spørsmål fra AO svarer UDI følgende:

– Au pairer som har varslet UDI om at vertsfamilien har brutt au pair-kontrakten, vil ikke få tilbakemelding fra UDI om hvordan vi har vurdert henvendelsen. Au pairen har ikke krav på eller rett til innsyn i opplysninger om vertsfamilien vurderes for utestengelse, sier leder av opphold i UDI, Ida Monteverde Haakonsen.

UDI opplyser videre at de har vedtaksmyndighet til å tilbakekalle tillatelser der vilkårene for au pair-tillatelsen ikke lenger er til stede. UDI kan også vurdere å utestenge vertsfamilier fra au pair-ordningen ved brudd på au pair-kontrakten.

– Virkningene av en slik utestengelse er at vertsfamilien ikke kan ha au pair i perioden de er utestengt. Formålet med bestemmelsen er å hindre misbruk av au pairer, og å verne om au pairens rettigheter, sier Monteverde Haakonsen.

De siste fem åra er 65 vertspersoner blitt utestengt fra aupairordningen, ifølge UDI.

«Claras» tidligere vertsfamilie forteller at au pairen de har boende hos seg i dag, blir deres siste.

– Vi har bestemt oss for at vår nåværende au pair blir vår siste, da barna har blitt større, sier vertsmor.

Delte opplevelser

Avisa Oslo har snakket med flere tidligere og nåværende au pairer i Oslo og omegn.

Disse har ikke hatt noe med den omtalte vertsfamilien å gjøre.

Mens noen er tilfreds med tilværelsen som au pair i Norge, forteller andre om en vanskelig hverdag, milevis unna venner og familie.

Ny familie, ny start

Det har nå gått flere måneder siden «Clara» flyttet inn hos sin nye vertsfamilie, som også bor på Oslo vest.

– Jeg har det mye bedre nå. Jeg har støtte fra vertsfamilien min, og jeg får tid som jeg kan bruke på meg selv, sier hun.

Avisa Oslo har snakket med «Claras» nye vertsmor. Hun forteller at familien fikk behov for et par ekstra hender for å få hverdagen til å gå rundt med små barn.

«Clara» er deres første au pair.

– Både jeg og mannen min jobber turnus og ugunstige timer. Vi tenkte at det er bedre at barna forholder seg til én person de kan bli trygg på, enn mange ulike barnepiker. Vi er veldig glad for å ha henne her, sier vertsmoren til Avisa Oslo.

Hun har merket store endringer fra da «Clara» først kom inn i familien deres, til nå.

– Hun virket veldig deprimert, og jeg merket at hun gikk på tå hev hele tiden. Hun var redd for å gjøre feil, og ryddet alt rot hun kom over. Nå slapper hun mer av, og er ikke like anspent som før, forteller hun.

Nåværende vertsmor beskriver «Clara» som «pliktoppfyllende og veldig flink», men at dette er egenskaper som har gjort at de som vertsfamilie må passe på å ikke bli for komfortable.

– Jeg må ta meg selv i det. Det er supert å komme hjem til støvsugde gulv eller ferdig middag, men det skal ikke være en forventning. Vi må ofte si «nå har du gjort nok i dag». Hun har hatt en dårlig opplevelse tidligere, og jeg er redd for at hun skal føle at hun må gjøre alt mulig, mener vertsmoren, som understreker følgende flere ganger:

– Jeg vil ha et godt forhold til henne, så hvorfor skulle jeg ville utnytte henne? Hvis vi bare tar og tar og ikke gir noe tilbake, så er ikke det et godt forhold. Jeg vil i hvert fall ikke ha det at jeg utnytter mennesker på samvittigheten min, sier hun.

Som person er «Clara» ærlig og lett å lese, ifølge den nye vertsmoren.

– Hun er klar på sine egne grenser og på at hun ikke skal bli utnyttet igjen. Hun er en oppegående kvinne med bein i nesa, uten å være krevende. Og så er hun positiv hele tiden.

Vertsmoren sier at de har vært tydelig om at au pair-ordningen først og fremst skal handle om kulturutveksling.

– Vi ønsket også at barna skulle lære et ekstra språk, og vi inkluderer «Clara» i det vi gjør som familie. Mange bruker au pairer for at de skal gjøre alt av husarbeid, men da bør de heller skaffe seg en hushjelp, mener hun.

Selv om vertsmoren vet at ordningen misbrukes, synes hun den har mange positive sider.

– «Claras» hjemland er preget av mye korrupsjon og fattigdom, men her føler hun seg trygg. Alle burde få oppleve hvordan det er å bo i et trygt land, og som au pair får man muligheten til å komme seg ut.

En jevnlig kontroll over hvordan det går med au pairer burde vært en selvfølge, mener hun.

– Og man må lettere kunne melde ifra, uten å risikere å måtte reise tilbake til landet sitt.

– Vi vil komme tilbake med forslag til hvordan avviklingen kan gjøres, herunder vil vi også vurdere overgangsordninger, sa statssekretær Astrid Bergmål (Ap) i Justisdepartementet da.

– Ingen bryr seg

«Clara» er en annen person i dag enn hun var da hun satt på den lange flyturen over Atlanterhavet for snart to år siden, med sommerfugler i magen om det som skulle bli.

– Vi kommer for å oppleve det å reise et annet sted og oppleve en ny kultur, sier hun.

– Men ingen vil komme for å få det dårligere enn det man dro fra.

Arbeidslivet i «Claras» hjemland er preget av mye strev for liten inntjening.

– Men som au pair måtte jeg i tillegg takle det å bo med arbeidsgiverne mine. Det er ikke meningen at man skal være en ansatt på den måten, det endrer hele konseptet, forteller hun.

Hun er likevel glad for at hun er i akkurat Oslo i dag – byen som føles mer og mer som hjem.

Hadde ordningen blitt avviklet tidligere, hadde hun aldri kommet hit.

– Uten au pair-programmet hadde jeg ikke hatt mulighet til å bo her. Men dagens kontrakt legger altfor mye opp til egen tolkning.

– Det gjør det lett å bli utnyttet.

Den tidligere vertsmora sier følgende:

– At en relasjon ikke fungerer, betyr ikke nødvendigvis at det er noe i veien med noen av partene. Vi opplevde at hun hadde stor evne og vilje til å ivareta egne interesser og rettigheter. Vi har god samvittighet for at vi ikke på noen måte har utnyttet henne.