Parkeringsplassene på sjøsiden av E18, i Bestumkilen, brukes av medlemmer og gjester til Ullern båtforening, av kajakkpadlene i Oslo Kajakklubb, roere i Bestumkilen Roklubb og andre. Over tid har det blitt færre og færre parkeringsplasser, selv om behovene har vært noenlunde de samme. På de fineste dagene har følgelig noen parkert på områder som ikke var tiltenkt parkering, men like fullt til liten sjenanse for andre.

For et par år siden fant Bymiljøetaten ut at de ville gjøre ett av disse områdene om til gressplen, og de kjørte på plantejord som ble sådd. Resultatet ble gitt ved første stormflo, hvor det som skulle blitt en gressplen fløt bort. Hadde noen andre dumpet slik masse i sjøen, kunne de kanskje blitt anmeldt!

Uansett i dag er det sand og noen gresstuster, og gjessene synes å trives. Et friområde for mennesker er det ikke, og om noen parkerte der noen døgn i året, ville det ikke gjort noen skade. Men nei, området er behørig sperret og skiltet forbudt for parkering.

I mangel på parkeringsplass har noen funnet noen få andre plasser. Riktignok på sand, grus og gress, men godt utenfor gang- og sykkelvei. For å benytte disse har man måttet kjøre ca. 50 meter på gangveien, men dette har alltid skjedd i forbindelse med helger, hvor trafikken på gang- og sykkelveien er mindre og i et lavere tempo.

Nei og nei, har noen i Bymiljøetaten tenkt. Sånn kan vi ikke ha det. Parkeringsplasser skal ingen ha, her er det sykkel og kollektivt som gjelder. Selv med en 5 meter lang kajakk, 2 meter lange kajakkårer, 50 kilo med seil eller en tur på «sjøen for alle» med din gamle svigermor, skal du ikke få bruke bilen.

Resultatet av Bymiljøetatens aggresjon sees på bildet. Vakkert kan det ikke sies å være. Det ser snarere ut som en gal nabo som er i krig med alt og alle, har vært på ferde. Det er kanskje det Bymiljøetaten har blitt. Den gale naboen som tar seg til rette og mener seg å ha rett i alt han finner på.

Alternativet kunne være at de forsøkte å legge til rette for bruk og hjelpe innbyggerne til enklere å benytte sjøen og de flotte naturområdene vi har i Oslo, men jeg drømmer visst bare om det.