Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
(Avisa Oslo) NRK, med journalistene Anne Rognerud og Ragna Kristine Sandholt i spissen, slår inn åpne dører ved å fortelle om at kvinnelige fotballspillere tjener mindre enn sine mannlige kollegaer.
Har ikke debatten kommet lenger?
Kvinnefotballen har tatt store steg både nasjonalt og internasjonalt. Her hjemme er fotball den største sporten for jenter, og interessen øker jevnt og trutt. Denne utviklingen har jeg selv vært vitne til under mine fem år som markedssjef for Vålerengas kvinnelag.
Min erfaring er at vi ikke bare må peke på, eller sammenligne alle faktorene mellom kvinnefotballen og herrefotballen. Det hjelper ikke spillerne og det hjelper ikke på interessen.
Både i Dagsrevyen og i artikkelen fikk vi et innblikk i at Røas keeper Linn-Mari Nilsen måtte jobbe i barnehage, mens Sarpsborg 08s Peter Reinhardsen kunne leve av sporten sin. Journalistene nevner noen av årsakene, men hopper bukk over kontekst.
Røa er en bydelsklubb
I Sarpsborg er det i snitt 4466 som ser Peter fra tribunen, mens på Røa møter 249 for å se Linn-Mari i aksjon. Engasjementet i klubbens sosiale medie-kanaler tegnet det samme bildet. Det påvirker igjen interessen fra tv-selskapene, media og dermed sponsorer.
Der Røa er en bydelsklubb, er Sarpsborg 08 byens og regionens flaggskip. Her gjør NRK igjen en forenklet sammenligning. I motsetning til Eliteserien, består Toppserien av flere bydels- og tettstedsklubber som av naturlige årsaker har et mindre nedslagsfelt.
Hvis du derimot sammenligner hverdagen til en herrespiller i Eliteserien og de største klubbene på kvinnesiden, er ikke hverdagsforskjellene like store. For bare et par år siden var dagens situasjon i norsk kvinnefotball en utopi. Nå er fire av ti fulltidsproffe, i 2018 var det knapt én av ti.
Veien mot tre poeng er ikke å peke på «urettferdighet»
Den norske fotballfamilien har det siste året vært opptatt av å løfte og stimulere kvinnefotballen ytterligere ved subsidier. Toppserien har fått flere millioner fra TV-avtalen, og flere sponsorer har kommet til. Dette fordi norsk kvinnefotball er et viktig samfunnsprosjekt med en langsiktig gevinst, der likestillingen tar ytterligere steg.
Et mer interessant spørsmål i debatten ville være å stille seg hvordan disse subsidierte midlene skal forvaltes. Bruker ledelsen midlene riktig for å sørge for at utviklingspila fortsatt skal peke oppover? Og hva med å se på det som kan genere mer penger? Hvordan bygger klubbene sine merkevarer? Mediene er glade i å rope «likestillings-varsko», men hvor gode er de egentlig på å dekke Toppserien?
Denne problemstillingen rundt likelønn i fotballen er foreløpig noe ganske annet enn Maren Lundbys skiflyvningskamp, dårlig forskning på kvinnehelse i idretten, eller spillerne i Bambusa-ligaen som ikke får lov til å takle på isen.
Jeg unner Linn-Mari og 6 av de 10 andre toppseriespillerne å bli fulltidsprofesjonelle fotballspillere, men jeg tror dessverre ikke veien mot tre poeng er å peke på «urettferdighet» når det gjelder lønn.
Spesielt ikke når det allerede mottas subsidier utover det markedet er villige til å betale.
Derfor er jeg redd NRK sine «avsløringer» ikke bidrar særlig når de dyrker forskjellshistorier uten å forklare den større konteksten. Det er snarere bensin på bålet til de som fortsatt er kritiske til kvinnefotballen. Det fikk vi se i NRKs kommentarfelt på Facebook, der reportasjen ble publisert.
Legg «likelønnsballen» død inntil videre, og la oss heller debattere grepene som må gjøres for å fortsette den gode utviklingen i norsk kvinnefotball.
Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten
Disse overtar badet på Røa. Hinter samtidig om gigantiske badelandsplaner
Her er endringene for 32-bussen og flere andre linjer fra 16. april
