Når dommeren blåste kampen i gang, satt alltid Kjersti klar. Det var ikke én kamp eller trening hun gikk glipp av. Ikke én spiller hun ikke hadde peppet, ikke en kafé-vakt hun droppet, ikke en klassetur hun ikke var involvert i, knapt nok et styre hun ikke satt i. Dette var ildsjelen i nabolaget.

For Kjersti var barna og deres aktiviteter aller, aller viktigst. Selv om hun var er drivende god fagperson og karrierekvinne man bare må beundre, så har hun alltid satt barna foran alt. De tre jentene Mari, Fride og Ingri.

Hun elsket å være sammen med dem og var ekstremt stolt av alle tre. Hun ville de skulle bli selvstendige, og det har de blitt. En kjerneverdi som vi forbinder med Kjersti er å være inkluderende. Det lærte hun også videre til barna sine.

For hun hadde en egen evne til å se hver enkelt. Hun løftet andre og fikk fram det beste i oss.

Med ekstrem energi og kapasitet hjemme, men også i arbeidslivet.

Kjersti og Ivar likte godt å reise og prioriterte alltid familien. De var femkløveret som sto sammen last og brast.

Kjersti var stolt av sine røtter, bar Trønderbunaden sin med stolthet og framsnakket hjembygda si Melhus. Men vi kjenner henne kanskje best som en som like stolt bar en t-skjorte med «Ullern fotball» eller «Ullern håndball» på. Og turer enten til eller i vår lokale oase Lysakerelven var noe hun satte stor pris på. Her er det mange gode minner om Kjersti.

Hun var veldig glad i storfamilien sin og elsket å samle venner og familie i sosiale lag. Hun sa aldri nei til å samles. Et årlig høydepunkt var samlingene våre på 17.mai med store og små.

Og snakk om lite selvhøytidelig person som alltid var raus med komplimenter!

Hun var alltid oppdatert på så mange felt og var interessert i kultur, politikk og kunst. For å nevne noe. Samtalene med henne var aldri kjedelige.

Hun var ikke redd for å si sin mening, og talte med integritet. Man lyttet når hun snakket.

Kjersti var et realt ja-menneske som var super-sosial, hadde godt humør, masse humor og var optimistisk, helt til det siste. For Kjersti hadde en enorm viljestyrke. Hun gav aldri opp. Heller ikke håpet om å leve.

Nå er kampen blåst av for siste gang. Det er en tom plass på tribunen og et gapende hull i nabolaget.

Vi savner deg allerede.

Katrine Kvisgaard, Agnethe Dahl, Synnøve Frafjord og Hilde Nyman
på vegne av gode naboer på Ullern


LES OGSÅ:Nekrolog (2): Kjersti Solem

Følg Akersposten på Facebook