FURULUND: Det er ikke så mange tidsvitner igjen fra den tiden, som kan fortelle om hvordan folk opplevde dette. Men Nanne Backer Fürst kan fortelle. Hun var fem år da tyskerne angrep Norge, og bor fortsatt på Furulund.

– Jeg bodde i Vækerøveien 21 da krigen brøt ut, forteller Nanne til Akersposten. – Her hadde vi en flott tømmervilla fra 1917. Og det var her tyskerne kom på døren i 1943. Beskjeden var klar: Vi trenger denne boligen.

Hun forteller at moren da var gravid.

– Det tror jeg nok tyskerne tok hensyn til. De kom i et hvert fall straks tilbake med beskjed om at de hadde skaffet oss bolig inne i byen, nærmere bestemt i Behrens gate 5. Og ikke nok med det. De ville også kjøre oss inn til leiligheten på Frogner, sier Nanne.

– Bilen vår, en Chevrolet 1939-modell, tok de også. Far ble forbannet, og ropte "pøbler" etter dem da de dro av sted med den flotte bilen.

Staselig og vernet

Tyskerne overtok en staselig tømmervilla i Vækerøveien. Den er i dag verneverdig, og ligger der ennå. Villaen ble ført opp i 1917 på en tomt utskilt fra øvre Ullern gård, av L.S. Moe – en snekker bosatt i området. Huset ble senere overtatt av Kristian Erichsen, far til Nanne.

For en del år siden var det et arkitektfirma som ville kjøpe tomten, og bygge flere boliger her. Det ble det ingenting av. Både denne villaen og nabohuset i nummer 23 ligger der ennå – urørt og vernet, og er flotte vitnesbyrd om en annen tid.

Sjokkert – og forhatt

At tyske offiserer gjerne ville flytte inn her i 1943, var ikke overraskende.

– Likevel kom det som et sjokk at vi regelrett ble kastet ut, minnes Nanne videre.

– Vi ble kjørt inn til Behrens gate 5 av tyskerne, noe som vakte stor oppsikt da vi ankom leiligheten på Frogner. Naboene var jo overbeviste om at vi sympatiserte med, eller hadde forbindelser til, okkupasjonsmakten. Leiligheten vi flyttet inn i, hadde tilhørt en jødisk familie. Naboene snudde ryggen til oss hver gang vi møtte dem, og ingen snakket til oss. Vi var forhatt, sier Nanne i dag.

I 1. etasje i Behrens gate 5 bodde den jødiske familien Scelowsky da krigen brøt ut. John drev en tekstilforretning i Prinsens gate, mens kona Hennie hadde egen parfymeforretning i Sommerrogaten. Paret hadde to barn. I 1942 ble faren arrestert og senere sendt til gasskammeret i Auschwitz. Kona Hennie og de to barna klarte å komme seg unna i tide, og flyktet til Sverige.

Det var til denne leiligheten Nanne med mor, far og to søsken flyttet inn.

– Etter noen tid ble det kjent hva som var bakgrunnen for at vi flyttet inn i Behrens gate, og da snudde stemningen helt, sier Nanne.

Motstands-nabo drept

På adressen Behrens gate 5 var det for øvrig mer dramatikk i den perioden Nanne bodde der. I naboleiligheten bodde Roar Welo, som var en aktiv motstandsmann gjennom Milorg. 4. september 1944 kom Gestapo på døren for å arrestere ham. Det kom til skuddveksling – og Welo døde av skadene. Det hører med til historien at Welo dagen før var blitt pappa for første gang.

I dag er det en snublesten foran Behrens Gate 5 til minne om Scelowsky. Nanne og familien hadde altså virkelig fått føle krigens drama på nært hold.

Inntil 1943 var Furulund og det meste av Ullern forskånet for krigens nærhet og redsler. Dette forandret seg utover i krigsårene da flere av skolene ble annektert, og ikke minst da «Festung Furulund» ble etablert. Da ble hele Furulund «sentrum» sperret av – inkludert trikkestasjonen, slik at folk måtte gå til Sollerud for å ta trikken.

Nanne forteller: – Vi led for så vidt ingen nød i Behrens gate, men det var jo unektelig spesielt å bo i en leilighet som ikke var vår, og hvor beboerne var arrestert eller jaget på flukt. Vi følte oss aldri hjemme der. Heldigvis hadde vi et sted på Nesodden hvor vi kunne oppholde oss i perioder.

Så huset på avstand

– Vi lurte jo veldig på hvordan det sto til med huset vårt i Vækerøveien, og jeg husker godt vi tok trikken utover til Furulund. Fra trikken kunne vi se huset vårt, og var like glad hver gang over å se at huset både sto – og virket uskadd på utsiden. Men i hagen var det bygget en bunker, og tyskerne hadde bevoktning døgnet rundt.

– En gang kom vi faktisk helt opp til huset. Jeg husker at jeg som liten jente turnet i hagen, og de tyske soldatene lot seg imponere. En av dem kom bort til meg, og viste bilde av sin unge datter – omtrent på min alder, og jeg husker han gråt da han viste det frem.

– Mindre hyggelig var at en stor schäferhund var lenket fast til en kjetting i huset, og gneldret mot oss og flekket tenner. Kjettingen er forresten fortsatt festet til husveggen, smiler Nanne, som gikk på Bestum skole under krigen.

– Det var sårt å måtte reise fra skolen og inn til Frogner i stedet for å rusle ned til Furulund.

Tilbake igjen

Ved krigens slutt kunne Nanne Backer Fürst og familien flytte tilbake til Vækerøveien 21.

– Ja, det var en stor dag. Det var med forventing og spenning vi kunne flytte inn – og det var også med undring vi kom inn i huset. Her var det fullt av persiske tepper og kostbare malerier – alt konfiskert fra jødene. Det har aldri vært så flott i huset noen gang. På mitt rom bodde det en husholderske, og inne på toalettet sto mat som var brukt av Grini-fangene som jobbet i området. Det var jo flere fanger som var på såkalt utekommando. De fikk i hemmelighet mat av naboer på Furulund, forteller Nanne.

– Etter hvert kom det folk innom for å se etter eiendelene sine. Jeg husker far installerte et toalett, men etter kort tid fikk han det fjernet fordi han ikke visste hvor det kom fra, sier Nanne.

Nanne, giftet seg noen år etter krigen med arkitekten Hans Backer Fürst. De bygget eget hus i hagen til nummer 21, og her bor Nanne ennå. Mens huset ble bygget, bodde Nanne og Hans på Lilleaker Gård. Hennes mann døde for 10 år siden. Hun har fire barn, og hennes søster, Sigrid – kalt Siggen, født i 1945, bor i barndomshjemmet Vækerøveien 21.

Les også

Lilleaker-familie nektet å gå i dekning – ble gasset ihjel