RØA: I det hvite murhuset ved Røakrysset, hvor blant annet Klinikk for Alle holder til, har også Innsikt Psykolog nå åpnet dørene.

Bak Innsikt står psykologene Elisabeth Kolrud Gislerud og Jan Ottesen. Elisabeth, som er lokal Røa-jente, er veldig fornøyd med å åpne et psykologfellesskap på sin "hjemmebane". Hun har allerede et psykologsenter på Bekkestua, og sammen skal de fortsette å drifte – og utvide – dem begge.

Ønsker å vokse

– Vi vil gjerne ha inn flere psykologer etter hvert og skape et solid og godt fellesskap som kan betjene alle typer henvendelser og psykiske utfordringer, både dag og kveld. Vi planlegger også å tilby kurs for mennesker som trenger verktøy og kunnskap for å både forstå og kunne håndtere egen psyke bedre, sier Kolrud Gislerud.

Hun legger til at de har to ledige kontorer klare, som de håper vil bli tatt i bruk så raskt som mulig.

– Vi gleder oss veldig til å bygge opp et godt fagmiljø her hvor vi også kan tilby bedriftstjenester og gruppeterapi.

Psykologene i Innsikt Psykolog ønsker å bygge nettverk og bli en del av lokalmiljøet på Røa.

– Vi kommer nok til å banke på noen dører og forsøke å bygge opp samarbeid med flere som jobber innen samme felt som oss – legesentre, fysikalske sentre og andre grupper som kan ha gjensidig glede av hverandre, sier Jan Ottesen.

Offentlig kontra privat

Når det kommer til spørsmål om offentlig kontra privat psykologisk hjelp, er responsen unison fra psykologene; "Ja takk, begge deler!"

– Vi trenger begge, og det er ikke slik at vi som er privatpraktiserende ønsker offentlig helsevesen nord og ned. Tvert i mot, vi ønsker oss en sterkere offentlig del. Og "psykologflukten" fra offentlig til privat sektor handler etter vår mening ikke om penger – altså lønninger – men om lange ventelister, sier Elisabeth Kolrud Gislerud.

– Disse ventelistene på offentlig psykologhjelp er selvfølgelig tøffe for pasientene, men det sliter på behandlerne også, som vet så godt at jo lenger en pasient må vente på behandling, jo tyngre blir utfordringene og dermed behandlingstiden lengre. Det offentlige helsevesen drives ofte på en unødvendig tungvint og byråkratisk måte, og det er en gjenganger at folk får hjelp for sent eller ikke i det hele tatt. Mye av det skyldes etter vår mening for lite ressurser og at alt for mye tid må brukes på administrativt arbeid i stedet for det pasientrelaterte, sier hun.

Ottesen er enig, og legger til at ingen ønsker denne flukten fra offentlig til privat helsetjeneste, og at det offentlige på mange områder gir et utmerket tilbud. Men det står altså på kapasiteten.

Hvordan har vi det?

Kolrud Gislerud sier at det kan virke som om det fremdeles, til tross for stadig større åpenhet, er en del skam forbundet med å slite psykisk.

– Mange skammer seg over å ikke ha det bra, vi hører ofte hjertesukket "jeg burde jo ha det bra". Når det er vanskelig å sette fingeren på hvorfor vi synes livet er grått, får vi gjerne dårlig samvittighet. Vi har ofte alt som trengs for å leve det som ansees som et godt liv, og likevel butter det. Denne følelsesmessige tilstanden handler ofte om at det er vanskelig å ta seg selv nok på alvor. Og så forsøker vi å kompensere dårlig selvfølelse med ting og opplevelser, noe som fort kan bli en utmattende og tung runddans. Ofte ligger løsningen i å akseptere og forsøke å forstå alle sine sider, både de lyse og de mørke.

"Innsikt Psykolog", som er navnet på det ferske psykolog-fellesskapet på Røa, er selvfølgelig ikke et tilfeldig valgt navn.

– Vi tror mange vil nyte godt av å vende oppmerksomheten mer innover i seg selv, i stedet for å hige etter stadig mer av det meste – mer kunnskap, nye klær, overdreven trening – vi ser gjennom yrket vårt at det fort blir kaotisk for mange. Vi trenger alle jevnlig å vende oppmerksomheten innover i oss selv for å finne ro, sier Ottesen.

Tøft for de unge

Barn og unge er antagelig den gruppen som har fått livene mest endret og satt på vent de siste årene, spesielt på grunn av pandemien som førte til stengte skoler og sterk begrensning av sosial kontakt. Blant mye annet. Nå er det barnehagene som er stengt grunnet streik, det ene avløser det andre for en utrolig sårbar gruppe. Merkes det på type pasienter som trenger hjelp med psyken?

– Det har heldigvis vært mye fokus på barn og unges psykiske helse de siste årene, og det er definitivt langt mindre tabubelagt at denne gruppen også kan trenge hjelp og behandling. Etter pandemien, med langvarig hjemmeskole, synes vi å se en økning av barn med skolevegring. Denne pasientgruppen er det primært den offentlige helsetjenesten som tar seg av og som har ekspertisen som skal til for å hjelpe. I tillegg hører tung psykiatri hjemme i det offentlige. Vår viktigste rolle er å gi mennesker som sliter rask og god hjelp slik at de ikke ender opp i køen av de som trenger langvarig og omfattende psykisk behandling, sier Kolrud Gislerud.

– Men de fleste som kommer til oss har verken krav på eller behov for hjelp av det offentlige. Det er fordi man gjerne skal tilfredsstille krav til en psykiatrisk diagnose for å få plass i det offentlige. De fleste som kommer til oss er i en krise i livet akkurat der og da og trenger hjelp til å forstå seg selv bedre slik at de kommer videre på en god måte. Dette synes vi er viktig og spennende å jobbe med. Vi tror de fleste kan ha utbytte av å snakke med en psykolog i perioder i livet. Det er ingen tvil om at vi trenger både en offentlig og en privat psykiatrisk helsetjeneste som utfyller hverandre, avslutter Elisabeth Kolrud Gislerud.