VESTRE AKER: - Vi er ikke der for å jobbe gratis for folk. Vi er der for å hjelpe. Det er en forskjell, poengterer leder for Vestre Aker frivilligsentral, Espen W. Andresen.
Vi møter Andresen og fem aktive frivillige over en kopp kaffe mellom oppdragene. Jassi Holtung og Anne Lahn jobber to dager i uken med å ta i mot henvendelser og fordele jobber på de frivillige, mens Eirik Holtung, Odd Mathisen og Hans Kristian Henne er blant dem som farter rundt og gjør store og små, viktige jobber for dem der ute som er helt avhengig av hjelpen for å få hverdagen til å gå rundt.
Den viktige, farlige lyspæren
– Det er mye forebyggende arbeid i det våre frivillige gjør. For hvert døgn vi utsetter at et menneske flytter på sykehjem, sparer for eksempel samfunnet 2500 kroner, sier Andresen. Noe så enkelt, men viktig, som å skifte en lyspære, kan i ytterste konsekvens bety forskjellen på et fortsatt liv hjemme og et liv på sykehjem.
– Vi har mange ganger kommet hjem til folk som bor i mørke fordi det er lyspærer som ikke virker. Det kan være farlig. De kan snuble og falle, og det kan i hvert fall være farlig om eldre mennesker klatrer opp på stoler for å gjøre det selv. Det kan bety lårhalsbrudd og at de ikke lenger kan bo hjemme, sier han.
– Det er heller ikke alltid man kan vente. Når lyset går på badet for eksempel, da må det fikses fort.
– Vi får ofte gjort unna oppdragene den dagen vi får dem, sier Holtung.
– Vi får inn oppdragene, og så ringer vi og blir enige om når det passer å komme innom, sier Hans Kristian Henne. En av hans spesialiteter er å finne frem til utstyr som kan hjelpe eldre mennesker hjemme.
– Jeg er ofte innom hjelpemiddelformidlingen på Økern, ja, smiler han.
– Hva hjelper dere til med, og hva sier dere nei til?
– Vi hjelper til med å skifte batterier i røykvarslere, fikser skapdører som har slått seg, skrur på stoler som er blitt skjeve, monterer litt møbler, henger opp bilder, hjelper til med smarttelefoner, tv-dekodere og sånt. Og vi handler både med og for folk, og vi transporterer dem til og fra lege, butikker og seniorsentere. Blant mye annet! sier Andresen og fortsetter:
– Vi kan hjelpe med mye, men vi er ikke gratisarbeidere. Vi kan for eksempel hjelpe noen med å klippe en hekk, i stedet for at en minstepensjonist skal bruke halve pensjonen sin for å få gjort det. Og det hender at vi klipper litt gress. Men det er mest små, viktige oppgaver i huset, sier Andresen. Han forteller at det hender de opplever at frivillige opplever at de blir behandlet som gratis arbeidskraft. Det har hendt at han har måttet ta en telefon og vært litt streng.
Mer kapasitet
Enkelte dager har de frivillige knapt tid til å ta en kjapp lunsjpause. Andre dager har de ekstra kapasitet. De vil gjerne at enda flere melder fra om ting de ønsker hjelp til.
– Det er en del mennesker der ute som ikke ber om hjelp, men som egentlig kan trenge det. Det er bare å ta kontakt, gjerne en gang for mye enn en gang for lite. Så får man heller godta om vi en gang sier nei. Men det skjer ikke så ofte. Det er mange ja-folk i frivilligheten, sier han.
Fyller 80: – Ola er i en klasse for seg selv
Gir dem mye
De fem frivillige rundt bordet er enige om at de får mye igjen for å legge ned massevis av timer hver uke på frivilig innsats for andre.
– Dette gjør jeg for å fylle dagen med noe jeg syns er ålreit. Det er så mange der ute som er veldig hyggelige og takknemlige for å få hjelp. Det gjør noe med humøret til både oss og dem. Man ser resultater av det man gjør for folk. Det er hyggelig, sier Holtung.
– Vi føler jo at vi bidrar litt, og det er greit når man er blitt pensjonist. Man må jo ikke stå i jobb til man er 100 år. Det er mange måter å bidra på, sier Mathisen.
– Det føles godt å hjelpe. Man burde jo egentlig løpe rundt hele tiden og se hva man kan gjøre for andre! sier Andresen.
Han nevner spesielt at på ett område er det spesielt behov for flere frivillige, og det er som sjåfører.
– Spesielt mandager og fredager trenger vi flere folk til å kjøre frivilligbussen vår. Da kjører man folk til og fra seniorsentrene på Røa og Vinderen, til legetimer eller til og fra en ren shoppingtur eller et kafébesøk, sier han.
– Det er også mer behov for noen som kunne tenke seg å jobbe med å ta i mot henvendelser og fordele oppdrag.