RØA/HOVSETER: Mens vi står og prater med rumenske Camilla i Røakrysset, kvinnen som tilbyr sine strikkede produkter til forbipasserende, får vi kontakt med en hyggelig kar med en nyinnkjøpt, gul og fin ørevarmer rundt hodet. Det korte møtet førte til en senere prat om både ørevarmere og selve livet.

Innehaveren av den fine ørevarmeren viser seg altså å være Øyvind Rikheim Kofstad, og når vi møtes til en ny prat noen dager senere, kan han bekrefte at den brukes nesten hver dag.

– Jeg begynner å vende meg til alle komplimentene jeg får, og kan bare si at dette er et bra produkt! Og Camilla er en imponerende dame som virkelig gjør noe for å få et bedre liv for seg og sine. Jeg kjøpte de søteste hvite, lilla og rosa småsokker i julegave til en to-åring i fjor, og hun er like fornøyd med sokkene som jeg er med ørevarmeren.

Akersposten møtte tidligere i år rumenske Camilla ved Røakrysset. Les saken her:

Les også

– Her på Røa er det veldig gode mennesker

Sendt til Frisklivssentralen

Øyvind er kledt i Røa-rødt treningstøy – logo-fritt, vel og merke – og ser ut som han er på vei til en skikkelig økt.

– Jeg er på vei til Frisklivssentralen faktisk, så en økt blir det nok.

Han forteller at han mottok – litt motvillig – henvisning fra sin fastlege til gruppetrening to dager i uken på Frisklivssentralen.

– Jeg hadde ikke all verdens tro på at det var noe særlig, nei. Men gratis treningstimer med hovedfokus å møte opp, ble en fin omstart, så disse øktene har faktisk slått an litt an hos meg. Til min store overraskelse, må jeg jo si.

Øyvind ler. Før han forteller at han er rammet av et langvarig utmattelsessyndrom som også har gitt kraftige psykiske plager. Og på toppen av dette måtte han isolere seg over tid i forbindelse med en illsint korona-infeksjon. Dette var selvfølgelig tøft for både den fysiske og psykiske helsen til Øyvind Rikheim Kofstad, som er utdannet lege.

Legeutdanning under tvil

Før alt dette skjedde, var Øyvind godt i gang med sin legekarriere. Far er lege, og det var muligens litt av grunnen til at han valgte den veien, forteller han.

– Det ble liksom bare sånn, ja, det fristet vel bare sånn passe, men det var heller ikke noe annet jeg hadde veldig lyst til.

På spørsmål om han ville valgt legestudiet på nytt, drar Øyvind litt på det.

– Tja, jeg var jo ivrig på å komme meg ut i en rimelig godt betalt jobb og bli økonomisk uavhengig. Fagområder som samfunnsøkonomi og lignende fristet enda mindre, så da var det vel enkelt å lande på noe "velkjent".

– Spist opp

Øyvind var ferdig med legestudiet i 2011, var i turnus til 2013 og jobbet i ulike vikariater frem til 2018.

– Jeg har fått prøve meg både som fastlege og legevaktlege gjennom flere vikariater, og jeg utelukker ikke å jobbe som lege igjen. Men legeyrket er virkelig strabasiøst med lange dager og nesten enda lenger mellom pustepausene. Jeg følte at jeg ble spist opp, sier han.

– Noe av grunnen til at jeg gikk på en smell, er muligens at jeg ikke fant roen i noen av mine vikariater. Jeg jobbet aldri veldig lenge av gangen noen av stedene. Men jeg tror nok at de fleste som "har ting på stell", takler slike situasjoner. Jeg hadde nok ikke helt det.

Doktor Rikheim Kofstad tror nok han har lært litt om hvilke områder innen medisinfaget han ønsker å jobbe med - og ikke minst hvilke han utelukker. Og fremdeles kjenner han på etterdønninger av sykdom når det kommer til data, tv, lys og høye lyder.

- Jeg greier heller ikke å jogge så mye som før, og konsentrasjonen er merkbart dårligere enn før korona og "smellen" min. Men det går sakte, men sikkert rett vei.

Finne seg sjæl

Livet er fullt av overraskelser, og at han skulle "finne seg selv" gjennom religion, så doktor'n kanskje ikke komme?

– He, he, nei det kan du si! Men kirken er veldig fin å ha som fristed, og jeg har funnet min favorittkirke.

Han går tydeligvis "all in", denne mannen, når han først gjør noe. Så det er ikke i den hverdagslige, norsk statskirke han har landet, men i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, altså hos mormonerne på Carl Berner.

– Ja, sånn kan det gå når man møter så gode misjonærer på gata som jeg gjorde i 2019. Jeg kjente på at jeg trengte å styrke min tro, og jeg ble døpt i 2020.

Øyvind forteller at han alltid har vært kristen, trodd på Gud, men aldri vært "praktiserende".

– Det var et par kirketurer i året, men jeg har ikke lest bibelen eller brukt bønn noe særlig.

Han var også litt avventende med å fortelle familien om valget han tok i forhold til mormonmenigheten og dåp.

– Jeg lurte jo på hva de ville si, dette var at på til i den perioden jeg ikke var helt meg selv, verken fysisk eller psykisk. Men nå er det helt greit og lettere å stå for valget mitt og snakke med familien om det. De er glade i meg, og så lenge det er bra for meg, er de veldig fornøyde. Mor og far har til og med vært med i kirken, sett litt og gitt sin godkjenning, sier Øyvind.

– Lot meg flyte med

Han er tydeligvis en mann full av overraskelser, Øyvind Rikheim Kofstad, og han ler mye.

– Mange lurer jo på hvordan det skjedde, og svaret mitt er at jeg tenkte ikke så mye, bare litt – og lot meg flyte med, sier han og ler litt igjen.

– Og dette har virkelig bare gjort meg godt. Det var kirken som fikk meg inn på behandling på Distriktspsykiatrisk senter, DPS, noe som har hjulpet meg masse. Mormonerne driver nok ikke med så mye mystisk som mange tror, og var også blant de første til å vaksinere og anbefale vaksinering da pandemien satt inn.

Og han har heldigvis fremdeles felt innen medisin han har lyst til å jobbe med.

– En kombinasjon av forskning, musikkterapi og legevakter, ja takk!