HOLMENKOLLEN: – Det er veldig stort, en drøm. Jeg satte det som et mål før sesongen, men det var vel egentlig mer en drøm enn et mål, sier Lars.
Uttaket ble basert på Norges Cup for juniorer; i Bardufoss og Lillehammer, og etter å ha blitt nummer tre, fire og åtte i Lillehammer, fikk han VM-beskjeden.
– Jeg visste at det var veldig tight om plassene. Alle som går i klassen menn 19/20 i disse uttaksrennene, går jo for å prøve å komme seg til junior-VM, og når det er snakk om syv plasser og 30 som kunne gått, så er det veldig gøy at jeg er en av de syv, forklarer Lars.
Trener og sportslig leder i Njård langrenn, Sondre Bollum, presiserer at 19-åringen fortsatt har ett år igjen som junior.
– Det er veldig godt gjort å kvalifisere seg til junior-VM når du fortsatt har igjen ett junior-år, mener Bollum.
Går for medalje
Årets verdensmesterskap går av stabelen i Whristler i Canada fra lørdag 28. januar, og Lars Michael Saab Bjærtnes forteller at han ikke drar kun for å delta.
– Jeg har klare mål, sier 19-åringen.
– Og det er?
– Det er medalje i VM - ellers er det ikke vits å stille. Det er edelt metall som gjelder, men det er klart at det er veldig høye mål. Men som sagt, jeg har lyst til å prestere og når man først representerer Norge i et mesterskap, så skal man ikke bare være der for å delta, sier Lars.
Ruter vil vurdere endring for 41-bussen på Røa
Kampen for å få gå øvelsene er knalltøff, og bare de fire beste får gå i de forskjellige øvelsene, og per dags dato står 19-åringen oppført på 20 kilometer klassisk fellesstart.
– Den 20-kilometeren passer meg superbra, så jeg har fortsatt det målet om å ta medalje, men det blir et veldig hardt løp. Det er mange utlendinger som går veldig fort på ski, og når vi står der hundre mann, og vi vet at det er de første tre som går i mål som får medalje, så er det jo mange som kommer til å gå veldig hardt, sier Lars.
– Hva blir taktikken?
– Det spørs litt på hvordan det starter. Jeg starter jo ikke helt i første rekke, så jeg må ta de første kilometerne litt som det kommer. Jeg har ikke noe klar plan før start, men jeg må være der fremme og prege løpet, og ikke gjøre mer enn nødvendig, sier han.
Noe som fort kan minne om en annen norsk langrennsløper; Johannes Høsflot Klæbo.
– Jeg føler jo at jeg har en god spurt, og det viste jeg på Lillehammer. Så er jeg med inn, så er jeg nok en av de med bedre avslutninger. Jeg har jo mine beste resultater på sprint, så hvis jeg først orker å være med i 19,9 kilometer, så føler jeg at de siste hundre meterne passer meg bra, mener Lars.
En ting som er sikkert er at Norge har sterke tradisjoner i langrenn, både på herre- og damesiden.
– Det er litt å leve opp til, men det er nesten det vanskeligste laget å komme inn på når det kommer til junior-VM og VM, for det er såpass mange som har lyst og for eksempel på den felles-starten på Lillehammer, 15 kilometer klassisk, så var det 190 på start i klassen 19/20. Når man begynner å komme litt opp i årene som 19/20-årsklassen, så er det de som har lyst til å gå på ski som er med, forklarer Lars.
Fulgte søsteren inn i langrennssporet
Det var søsteren Sofie som fikk 19-åringen inn i langrennssirkuset etter at hun selv gikk over på ski.
– Sofie er tre år eldre enn meg. Hun hadde noen venninner som ikke gikk på ski, så da var det naturlig at lillebroren skulle være med, sier Lars.
Da var han elleve år gammel og drev fra før av allerede på med fotball, bandy og alpint, opplyser han.
– Det var allerede ganske mye, men så fikk jeg gode kompiser i klubben, og etter det var det langrenn som fikk størst fokus for det var der det var best miljø, mener Lars.
– Du så deg aldri tilbake?
– Nei. Når jeg startet der, så var det veldig artig. Jeg gledet meg til å gå på trening og jeg følte at det var mye artigere enn å løpe etter ballen, og en individuell idrett med viktig fellesskap rundt det var veldig artig, sier Njård-gutten.
Etter å ha gått videregående på den franske skolen i sentrum, ett år før tiden, inngikk 19-åringen en avtale med foreldrene.
– Jeg hadde en avtale med mine foreldre om at hvis jeg klarte å prestere bra med gode karakterer ut av videregående, så skulle jeg få lov til å ta så mange friår jeg ville, men det var ganske hårete mål. Jeg måtte komme inn på indøk på NTNU og det greide jeg akkurat. For å komme inn måtte man ha 61,9 i snitt, og jeg hadde 61,9, smiler han.
Nå bruker han det friåret sammen med faren, som også er trener, og Bollum i Njård til å satse det kommende året.
– Vi har laget et skikkelig godt opplegg gjennom sesongen. Det trenerteamet er skikkelig bra, mener han.
– Hva er målet?
– Jeg vil se hvor god jeg kan bli. Målet for sesongen er å komme seg på juniorlandslaget neste sesong også, og hvis det går bra, så er det mulig at jeg tar enda et satsingsår, og prøver en gang til, forklarer Lars Michael Saab Bjærtnes.
