Kristoffer (21) sikter mot OL i 2026: – Hoppuka var en opplevelse for livet

GRESSBANEN: – Jeg har et langsiktig mål om å ta OL-gull i 2026, og det er bare tre år til, så det blir tre år med mye hard jobbing, sier Kristoffer.

Så langt denne sesongen ligger han på en 31. plass i verdenscupen totalt. Han har kvalifisert seg for et imponereden antall finaleomganger allerede. De beste verdenscupresultatene hans så langt, er to 18. plasser, i Wisla og Titisee Neustadt.

Drømmer om å gjøre som Granerud

Han var også en av syv norske hoppere i den tysk-østerrikske hoppuka.

– Det var en opplevelse for livet. Jeg klarte å levere noen gode hopp og noen ikke fullt så gode hopp. Jeg lærte veldig mye, og jeg fikk, ikke minst, være med på hoppuke-seieren til Halvor Granerud. Det var veldig stort, sier Kristoffer.

– Du har vel selv et mål om å en gang vinne den?

– Ja, og det målet ble ikke noe mindre etter å ha sett Halvor vinne. Det var enormt imponerende, og det viser jo at det er fullt mulig å vinne hoppuka bare man hopper godt på ski, sier unggutten som hopper for Koll.

Men livet som verdenscup-utøver er travelt, og lørdag kveld landet de norske utøverne på Gardermoen. Turen videre gikk rett til Rena. Der hoppet de NM stor bakke hvor Kristoffer ble nummer fire. Rutinerte og sterke hoppnavn som Egner Granerud, Lindvik og Forfang var de eneste foran ham på listen.

– Jeg hadde håpet på en medalje etter første omgangen, men Forfang leverte et strålende finalehopp, og det ble for vanskelig å ta, sier han med et smil.

En sesong med landslaget

Etter å ha hoppet seg til en kvoteplass i verdenscupen under en COC-cup (nivået under verdenscupen) i sommer, har 21-åringen siden sesongstart holdt seg til landslaget.

Det beskriver han selv som lærerikt.

– Det har vært mange nye inntrykk, og det er mye som jeg må lære som jeg ikke har vært med på før, blant annet mye reising, det er mye større oppmerksomhet med media i verdenscupen, og bare det å omgås med verdens beste skihoppere - og trenere, sier han.

– Hva har du egentlig lært av hoppere som Granerud?

– Stort sett er det småting som det å klare å koble av mellom hopp og hoppkonkurranser, fra det til logistikk, pakke skobag til å ha på exit-gaten, snakke med media, takle press, takle mye reising, og hvordan verdenscup-systemet henger sammen, forteller Kristoffer.

Det er ganske nøyaktig seks år siden Akersposten første gang snakket med Kristoffer. Den gang var en en ung, ivrig og svært lovende 15-åring som hoppet Midtstubakken ned. Les saken og se video her:

Til heksegryte i Polen

Til helgen går turen til polske Zakopane i verdenscupen hvor det raskt kan bli en ellevill opplevelse med titusener av mennesker på tribunene, før de reiser videre til japanske Sapporo helgen etter.

– Ryktene går jo på at Zakopane i Polen er veldig stort, mange mennesker og fullt trøkk på stadion, så det gleder jeg meg veldig til å få oppleve. Videre derfra blir det en veldig seig flytur til Japan, så det blir første gang jeg hopper på ski i Asia. Det blir veldig gøy, og det ser ut som en fryktelig spennende bakke i tillegg, sier han.

– Hva er målet der?

- Målet må være å levere skihopp som jeg er fornøyd med og fortsette den positive trenden jeg har i hittil i vinter, smiler hopperen.

Bestefaren bygde liten hoppbakke

Mange har fått ski på beina som ung, og det fikk også Kristoffer Eriksen Sundal, men langrenn var aldri den store kjærligheten.

– Da jeg var liten, gikk jeg en alt for lang skitur med mine foreldre og familie. Så bygde bestefaren min et lite hopp ved siden av langrennsløypa for at jeg skulle slutte å klage, fordi jeg var lei av å gå på ski. Det synes jeg var veldig gøy, så den skituren stoppet der, fordi jeg holdt på der resten av dagen, og hoppet og hoppet, sier Kristoffer.

Året etter på fikk han et hoppkurs på Sognsvann med Lyn i gave.

– Vi hoppet litt, og vi fikk lære hvordan det var å hoppe på ski, og så gikk jeg til en som het Snorre Sagen, som trente meg i et par år, og jeg har bare fortsatt siden, sier han.

Etter hvert har også broren fulgt etter.

– Lillebroren min så at jeg koste meg med skihopping, og han ville prøve han også. Det gjorde at han ble hektet og når to av to barn holder på med skihopping, så er det naturlig at det blir et tema i familien, sier han.

Og foreldrene har hele tiden stilt opp.

– Jeg har en mor og en far som har stilt opp til de grader i løpet av de siste ti årene for at jeg skal ha det utstyret jeg trenger, de treningsmulighetene jeg trenger med å gå på idrettskole, og vi har til og med kjørt på sommerferie til Østerrike for at jeg skal kunne hoppe på ski, sier han.

– Hvorfor ble det akkurat skihopp?

– Det er fordi jeg synes det er fryktelig moro å hoppe på ski; det er fart, spenning, teknikk, aerodynamikk, og det å få muligheten til å hoppe 200 meter på ski, det er verdt det, uansett hvordan man ser på det, sier han engasjert.