Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
For at også skolene i vest skal ha økonomi til å hente inn vikarer ved sykdom, kjøpe undervisningsmateriell og sørge for at elevene får den undervisningen de har krav på mener vi skolebudsjettet bør styrkes med 100 millioner kroner neste år. Her er vi helt på linje med FAU-representanter fra 6 skoler i vest som på en nøktern måte, uten å ty til politisk retorikk eller skittkasting, forteller hvordan den økonomiske situasjonen er ved skolene de kjenner godt. «Mest alvorlig er at situasjonen går utover de elevene som har størst behov for oppfølging.» konstaterer de.
Må bryte lærernorm eller bryte regler som forbyr underskudd
Kanskje er ikke situasjonen perfekt, slik SV-toppen ser ut å mene. Hun er ikke interessert i å lytte, eller sette seg inn i situasjonen ved skolene hun har ansvaret for. Hun går rett i strupen på oss i Høyre og Venstre, og mener vi «har null troverdighet når det kommer til skoleøkonomi.» Bakgrunnen for kraftsalven er, ifølge byråden, at da «Høyre satt ved makten kuttet de konsekvent i skolebudsjettene. I perioden 2011-2015 var kuttene på hele 350 millioner kroner.» Hvem som har null troverdighet kommer vi straks tilbake til.
Svarer på skolekritikk: – De borgerlige partiene har null troverdighet
For 10-20 år siden økte befolkningen i Oslo rekordraskt, og innbyggertallet spratt opp med nesten 50.000 mellom 2011 og 2015. Derfor prioriterte det daværende borgerlige byrådet å bygge skoler og barnehager som aldri før. På det meste økte skolekapasiteten med to nye klasserom i uka, mens det mellom 2007 og 2015 ble bygget 10.610 nye barnehageplasser i Oslo. I 2009 2.521 nye plasser, uten å plage innbyggerne med eiendomsskatt. Den voldsomme befolkningsveksten har for lengst avtatt, og de siste årene har antall barn i Oslo gått ned. Det var aldri nødvendig å innføre eiendomsskatten for å bygge 3000 flere barnehageplasser, slik byrådet hevdet.
– Skolene i Oslo vest er taperne
De gamle kuttene byråden viser til blir litt høyere for hver gang hun trekker frem historien, så la oss ta den grundig. 204 millioner var rene rammekutt, mens 116 millioner kom som følge av redusert elevtallskompensasjon. Det er litt teknisk, men innebærer at en skolene i fire år ble kompensert med 80 % av kostnadene ved at en klasse fikk en ekstra elev i løpet av skoleåret, i stedet for 100 % som har vært praksis. 320 millioner, fordelt på fire år. Det er nesten på krona det samme som dagens byråd selv foreslår å kutte i skolebudsjettet de neste fire årene.
En ting er pengene; noe annet er hvordan de brukes. Når det kommer til sløsing, er dagens byråd i en klasse for seg selv. Budsjettsprekkene på Fornebubanen, og Oslos nye vannforsyning er det dessverre historisk sus over, men byrådet har heller ingen ambisjoner om å drifte kommunens virksomheter mer effektivt. For 100 kroner dette byrådet bruker på grunnskolen, går 17 bort i byråkrati og dårlige løsninger viser tall fra Teknisk Beregningsutvalg.
Det er selvsagt mulig å drifte skoler, barnehager, og sykehjem mer effektivt enn dagens byråd klarer. I perioden 2011-2015 var veksten i årsverk i skolen høyere enn veksten i elevtall, og Oslo hadde høyere lærertetthet enn landsgjennomsnittet. Vi prioriterte ressursbruken og innholdet i skolen. Oslo-elevene hadde mer undervisning enn elever andre steder i landet. Det ble gjenspeilet i de gode resultatene vi så i Osloskolen, som var best på å løfte alle elever faglig, uansett hvilken bakgrunn de hadde.
Når SV-byråden skal skryte av egen innsats sier hun blant annet at «vi har styrket skolene med om lag 500 flere lærerårsverk.» Hvis hun med den påstanden viser til de 495 lærerårsverkene som Oslo ble styrket med som følge av lærernormen Krf, Frp, Venstre og Høyre fikk på plass, er det ikke vi som sliter mest med troverdigheten.
Hallstein Bjercke (V) og Mehmet Kaan Inan (H)
Medlemmer i bystyrets kultur- og utdanningsutvalg