LILLEAKER: – Den måten vi lever på, er med på å øke temperaturen, fortsetter Thyness.
– På våre breddegrader har det vært et par grader varmere før i tiden. Klarer vi ikke det en gang til?
– Ja, det har vært varmere her hos oss, men da snakker vi om over et begrenset område. Nå dreier det seg om en temperaturøkning over hele kloden. Det er noe helt annet.
– Er vi forbi det punktet hvor vi kan snu utviklingen?
– Ja, men vi kan bremse utviklingen, sier Thyness.
Kloden er forbi vippepunktet. Vi kan ikke hindre at klimaet endrer seg, vi opplever allerede endringer på kroppen.
Vintrene tre uker kortere
– Vintrene her i Oslo har blitt 3 uker kortere siden 1970-tallet – og det i begge ender. Snøen og frosten kommer senere og våren kommer tidligere, sier Thyness. Onsdag klokken 12.00 kan du høre henne på Ullern kultursenter hvor hun skal snakke om været før og nå.
Vi går inn i en tid hvor vi kommer til å snakke mye om været. Foran oss ligger glatta. Det tiner på dagen og gradestokken går under null på natten.
– Vi kommer nok til å se mer av det i et varmere klima, sier Thyness.
Solen – en værdriver
– Solen er driveren, og årsaken til at vi har vær på jorden, sier Thyness. Solen varmer opp jordas overflate, som igjen varmer opp atmosfæren. Siden jorda er en roterende kule, og solstrålene varmer noen deler av kloden mer enn andre, oppstår energiforskjeller som gir opphav til vind, regn, høytrykk og lavtrykk.
– Naturen er slik at den søker balanse, sier Thyness. Været er naturens forsøk på å re-fordele energi slik at balanse gjenopprettes.
Sol og regn, hånd i hånd
Sol og regn hører sammen. I de senere årene har mange fått oppleve styrtregn og store mengder nedbør på kort tid. I Oslo er det et kjent fenomen vannmassene som bøtter ned i hodet på oss, kan skape store problemer for blant annet trafikken og kjellere. Det er solen vi kan takke for disse korte og intense nedbørsmengdene. All asfalten gjør at gater og veier blir til elver. Vannet har ikke noe annet sted å gå, enn veien. I underganger, har store vannmengder blitt liggende.
– Er de intense bygene vanskelige å varsle?
– Både ja og nei. Vi vet at nedbøren kommer, men hvor intenst det blir akkurat der eller der, er vanskelig å forutsi, sier Thyness og forklarer at det å koke opp en gryte vann kan gi et bilde på utfordringen.
– Vi vet at når vannet koker, bobler det opp, men akkurat hvor boblene kommer, er umulig å forutsi, sier Thyness, som legger til at dagens meteorologer har meget gode verktøy til å hjelpe seg med å komme med prognoser. Norge er kjent for å gi gode varsler. Det er mange, både på land og sjø, som er avhengig av disse varslene.
Sol og vind gir energi
Vi mennesker har lært oss å utnytte både solen og vinden, slik at vi kan få elektrisk kraft.
– Vil vær og vind kunne gi alle menneskene nok energi?
– Nei, det tviler jeg på. Sol, vann og vind alene vil ikke kunne løse energikrisen, men være gode bidragsytere.
– Krigen gjør vel ikke situasjonen bedre med hensyn til å redde klimaet?
– Det er for tidlig å si. Krig kan være med på å utvikle nye løsninger fordi en blir tvunget til det. Vi må tenke nytt, sier Vibeke Thyness, som tror at en flere steder vil komme til å satse på kjernekraft for å produsere den kraften vi har gjort oss helt avhengige av.