LILLEAKER: Nå er han ikke eldre enn 75 år, Lilleaker-mannen Reidar Martinsen, så 1899 er å ta i. Det var hans oldeforeldre som kom flyttende inn i andre etasje i en av arbeiderboligene på Lilleaker det året.

– De kom hit med sine syv barn. De bodde i en av leilighetene der det nå er fredet, i andre etasje i arbeiderboligene. De hadde 32 kvadratmeter, sier Reidar.

– Det er jo en av grunnene til at jeg selv er så interessert i historien her på Lilleaker, ikke minst historien rundt arbeiderboligene, sier han. – Dessuten mener jeg at Lilleaker mangler akkurat denne boken.

Skrivende mann

Reidar har en lang, skrivende karriere bak seg, blant annet i mange år som journalist og redaktør i Vi Menn. Interessen for de lokale ting har bare vokst gjennom flere år som frilansjournalist i Akersposten.

Hans fascinasjon for lokalhistorie har resultert blant annet i en rekke lokalhistoriske artikler både i Akersposten og for Ullern historielag. Han er dessuten en aktiv bidragsyter på ulike Facebook-grupper, som Ullern i bilder og Lilleaker Forum.

– I 2018 hadde vi i Lilleaker Forum en samling på Stoppestedet med etterfølgende middag på Schlägergården. Det var så mange at vi måtte rigge opp ekstra telt på tunet. Etter det har det tatt litt av. Det har for eksempel vært historiske vandringer med opptil et par hundre mennesker til stede, sier han.

– Nå arrangerer vi også guidete omvisninger i leiligheten som Mustad har restaurert i arbeiderboligene, og det skjer den første søndagen i hver måned. Da møter det opp mellom 40 og 100 mennesker.

Trengte en bok

Tankene om en historisk bok om Lilleaker begynte å ta form nettopp i 2018, og nå er boken klar. 288 fargerike og innholdsrike sider, med hele 450 bilder. Her har forfatteren tatt for seg Lilleaker fra en rekke vinkler gjennom de siste par århundrer.

Her beskrives livet i arbeiderboligene og på fabrikkene, trangboddhet, fattigdom, krigstid, skolegang, arbeidsliv og bedehus. Her kan man også lese om tider da utbredt alkoholisme skapte store utfordringer, om risikoen man løp ved å jobbe ved fabrikkene, men også om samhold og kontrastene til livet i områdene som grenset til Lilleaker.

Man kan lese om konfirmant-pigen Martha som bare ble 16 år, om Lilleaker skole som ble tatt i bruk av tyskerne under krigen, og naturligvis mye om hvordan Mustad gjennom snart 150 år har satt sitt preg på lokalmiljøet. Blant veldig mye annet.

Carl Lundgren som gjorde en så stor innsats for sine medmennesker at han nå har fått en vei oppkalt etter seg, er naturligvis også med i boken.

– Lundgren ja, han sto bak Ullern idrettsplass, var engasjert i badet på Lilleaker, på sykehjemmet og Folkets hus. Han ble vognmann og drev egen virksomhet og var både politiker og fagforeningsmann.

– Så han hjalp arbeiderne til tross for at han faktisk drev egen virksomhet og ikke selv jobbet på fabrikkene?

– Ja, det kan du si. Han bygde også syv-åtte villaer rundt i området. Det var noen sånne mennesker som sto frem og som var med å bedre forholdene for folk flest, sier han og legger til: - Mustad for eksempel, både Hans og etterfølgerne, de bidro relativt lite på den tiden.

Reidar legger til at han mener at Mustad i dag viser seg fra en helt annen side.

– Mustad går som en rød tråd gjennom historien på Lilleaker. De har vært her siden 1875 og er her fortsatt. Nå viser de et helt annet engasjement for Lilleaker enn de gjorde i «gamle dager», ikke minst gjennom å bidra til å ta vare på historien til arbeiderboligene, Schlägergården og Stoppestedet, sier han.

Vanlige folk

– I boken har jeg ønsket å løfte frem vanlige folk, og dem var det jo veldig mange av på Lilleaker for 100 og 150 år siden, sier Reidar.

– Jeg har i disse årene fått god kontakt med veldig mange som forteller historier om sine slektninger. Blant annet har jeg snakket med etterkommere etter noen av dem som omkom i ulykker ved Kjemikken. Det har jeg jo også skrevet litt om i Akersposten før, sier han.

Lilleaker-entusiasten har også gjennom dette arbeidet kommet over mange hittil ukjente bilder fra Lilleaker.

– Det ligger mange fine bilder hjemme hos folk, bilder som forteller historier om slektninger på Lilleaker. Jeg har stadig kontakt med folk som har interessante bilder å vise og historier å fortelle.

Lilleaker mest interessant å skrive om

Reidar har skrevet historiske saker også fra andre steder i Ullern og Vestre Aker, men han har naturlig nok en forkjærlighet for Lilleaker, hans eget hjemsted.

– Å skrive om Lilleaker oppfatter jeg som enda mer interessant enn å skrive om for eksempel Bestum og Røa. Det er på grunn av industrihistorien. Lilleaker var et veldig spennende industri- og arbeidersamfunn. Det er jo også spesielt at dette var på vestkanten, som ellers var politisk blått og borgerlig.

Reidar er lett å lede inn på historier fra boken, ikke minst når vi kommer inn på arbeidernes kår.

– Under en streik ved fabrikkene, en streik som varte i hele fire måneder, svarte Hans Mustad med å sette ned lønnen. Det ble ikke tatt veldig godt imot. Men gutta vant frem til slutt, de ville ikke gi seg. Det ble høyere lønn, smiler han.

– Det var mye samhold som preget livet her, ikke minst livet i arbeiderboligene. Folk hjalp hverandre, og var tette bånd. Så giftet de seg også ofte med hverandre. De hadde jo ikke Tinder. Og ikke hadde de hytte. Og ikke var de på by’n, sier han.

Etablerte seg i Sponhogget

Men nå hendte det også at man fant seg en partner fra området rundt, og det gjaldt blant andre Reidars bestemor.

– Bestefaren min fikk så tak i en eiendom i Vestveien, som egentlig var en husmannsplass under Ullern Gård, i området som kalles Sponhogget. Huset overtok faren min og bygde om til tomannsbolig. Senere bygde jeg hus ved siden av, og der har vi bodd siden, sier han.

Stor lansering onsdag

Boken, som har fått navnet «Forunderlige Lilleaker», kommer snart til salg på Norli CC Vest. Onsdag 15. november blir det lansering, og arrangementet starter kl. 17 med enkel servering. Klokken 18 blir det foredrag med bilder og glimt både fra eldre og nyere historie.

– Det blir naturligvis også mulig å kjøpe boken, sier Reidar Martinsen.

Les mer om lanseringen her (Facebook)