RØA: – Jeg var 19 år gammel og følte at jeg hadde stagnert. Det var mye nytt med å bo alene, studere på NTG og spille på Asker. På Røa var det annerledes. Jeg fikk en klem på første trening, og ble veldig godt imot. Det var ikke så farlig å gjøre en feil der, i stedet for utskjelling, fikk jeg en «prøv igjen, det går bedre neste gang". Det snudde alt, sier Herregården til Akersposten.no.
Hun mistenker at det var Kristine Edner Wæhler som sa det. Edner Wæhler, faren Ole Bjørn, og Geir Nordby har vært viktige for henne. Ole Bjørn definerte Røa-verdiene, og Geir Nordby har videreført dem.
– Den opplevelsen er synonymt for Røa. Du får trygghet til å prøve og til å utvikle deg. Sånn skal det være for meg også som lærer på Lysejordet. Barna skal føle seg velkomne.
Hjemme på Røa
Dette bringer oss over på Gunhilds jobb. Forsvarsspilleren jobber som spesialpedagog ved Lysejordet skole, snaut ti minutters gåtid fra Røabanen. Elevene har fått med seg at hun er kaptein på Røa, og følger nøye med.
– De er opptatt at det er jeg som skal spille, og det er både gutter og jenter. Det var først da jeg begynte på Lysejordet at jeg skjønte at barna her ser opp til oss, sier hun.
Selv bor hun ikke langt unna, på Persbråten.
– Jeg flyttet inn der i 2008, og bor der fortsatt. Jeg liker ikke forandringer, og om jeg trives, blir jeg der. Jeg kommer fra Ulefoss i Telemark, et lite sted med 2500-3000 innbyggere, og tenkte at jeg ikke ville bo i Oslo. Men Røa er som en bygd i byen. Det er et fint, lokalt samhold både på Røa og i klubben. Jeg har fått meg en egen Røa-familie. Jeg kan ringe til Henning (Aamodt, materialforvalter, red.anm.) eller Geir (Nordby, trener, red.anm.) om det er noe.
Fra benken til kapteinsrollen
I 2008 hadde Røa et dønn solid midtstopperpar i Siri Nordby og Marit Fiane Christensen. De var ofte på landslaget, og i hele 2008 slapp de inn bare 10 mål. Gunhild fikk noen innhopp som venstre back.
– Selv om jeg ikke fikk spille så mye, utviklet jeg meg mye. Geir og de andre er flinke til å si at de som sitter på benken er viktige. Så jeg trivdes, og det gjorde de andre også. Vi var positive, det var ikke noe surmuling, sier hun.
Da Marit Fiane ble gravid foran 2010-sesongen, var det Gunhilds store sjanse, men hun ble skadet. Først på høsten kom hun tilbake. Siden har hun vært førstevalget. Hun fikk også spille sin første cupfinale i 2010, etter å ha vært benket i fire cupfinaler på rad. Det gjorde at hun fikk et tosiders oppslag i Aftenposten.
I 2013 lyktes hun med enda et mål.
– Jeg ble kaptein. Det var en drøm som gikk i oppfyllelse.
Gunhild sier selv at det er mange forskjellige kapteinstyper. For henne er det viktig å passe på spillerne, og alle de tidligere kapteinene hun har opplevd, Edner, Karin Bredland og Siri Nordby, er forbilder for henne på grunn av deres inkluderende stil. Nettopp dette med å være inkluderende mot alle, også de som ikke får så mange kamper, er viktig.
– I 2009 ble benken "årets spiller". Slik er det fortsatt. Vi unner hverandre suksess. Geir ringer og passer på at det går bra også.
Vil gi noe tilbake
Gunhild har fortsatt mye moro med fotballen, men hun har lyst til å gi noe tilbake til samfunnet på Røa når hun gir seg.
– En stor drøm for meg er å lage en ungdomsklubb på Røa. Jeg elsker å jobbe på Lysejordet og på Røa, og det er flott å se så mange barn på kampene. Derfor vil jeg gjerne gi noe tilbake til Røa, avslutter hun.
Flere nyheter på Akersposten.no:
– Geir er Norges fremste lagbygger og bør bli landslagssjef
Du følger vel Akersposten.no på Facebook? Hvis ikke, gjør det her!