Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Både som privatperson og bystyrerepresentant er det tøft å høre de forferdelige historiene fra Ullern helsehus, men det er nok enda vanskeligere for de som velger å stå frem. For det fortjener de ikke bare takknemlighet og fine ord, men en konkret plan for å rydde opp i et tilbud som ikke fungerer.
En av de historiene som har gjort sterkt inntrykk er den som har blitt fortalt i Avisa Oslo av Haldis Edvardsen. I juni i fjor døde hennes kjære Rolf, livspartneren gjennom 53 år, etter flere måneders opphold på helsehuset. «Han råtnet bort i levende live», forteller hun. Behandlingen han fikk av ansatte uten rett kompetanse liknet nærmest tortur.
Rolf og Haldis sin opplevelse på Ullern helsehus er både hjerteskjærende og utilgivelig, men dessverre ikke unik. Noen har døpt helsehuset om til helvetehuset, og andre forteller om ektefeller, foreldre og besteforeldre som trygler om å ikke bli sendt tilbake.
Første steg på veien til å rydde opp er at den ansvarlige byråden erkjenner utfordringene. Dessverre virket det ikke som Robert Steen gjør det. På Facebook skriver han at vi i fremtiden vil mangle folk til å levere helse- og omsorgstjenester som i dag, men kjære Robert – utfordringen med tilgang på kvalifiserte arbeidstakere ligger ikke i fremtiden, det er nåtiden.
Ved Ullern helsehus står 20% av sykepleierstillingene tomme, og flere historier fortalt til media vitner om et tydelig behov for kompetanseheving blant nåværende ansatte. Frem til 2019 ble helsehuset drevet av private, men er nå helt underlagt Sykehjemsetaten. Dermed har helsebyråd Robert Steen ingen såkalte velferdsprofitører å skyve foran seg, nå må han ta ansvaret han faktisk har som helsebyråd.
Det er positivt at kommunerevisjonen nå skal igangsette en undersøkelse, og at det skal gjennomføres en ekstern gjennomgang av Ullern helsehus, men vi forventer også at byrådet tar innover seg alvoret i situasjonen og umiddelbart styrker bemanningen hvor det trengs, gjennomfører høyst nødvendig kompetanseheving og styrker språkkravene til de ansatte i omsorgssektoren.
Ingen skal grue seg til å havne på Ullern helsehus eller noen annen institusjon i byen vår. Foreløpig går det feil vei, med flere og flere som klager på behandlingen pasientene får på helsehusene, men det er mulig å snu skuten og gjenvinne tilliten til brukere og pårørende. De som har bygget landet vårt fortjener bedre enn det de får i dag, og det er heller ingen grunn til at Oslo ikke skal kunne levere landets beste eldreomsorg.
