Menn kontakter sjeldnere helsetjenestene for å få hjelp med depresjon, angst og andre psykiske problemer. Flest menn begår kriminelle handlinger, de soner lange fengselsstraffer, og flest gutter og menn sliter med rus. Flest gutter faller utenfor på skolen, og det er flest gutter som havner i dårlige miljøer. Det er vår viktigste likestillingsutfordring.

For drøye to måneder siden, 19. november, passerte vi den internasjonale mannsdagen. Men dagen blir stort sett forbigått i stillhet.

Det har vært lite forskning på årsakene til selvmord blant gutter og menn, trass i at de er overrepresenterte i statistikken. Det er ikke noe vi kan se bort fra - men må ta innover oss.

Både kvinner og menn har det best i et likestilt samfunn. Men gutter og menn strever. Vi snakker for sjelden om at vi trenger likestilling for gutter og menn på de områdene hvor det virkelig trengs. Menn har for eksempel i større grad risikoyrker som gjør at de dør tidligere, som søppeltømmere, gruvearbeidere, fiskere, og bygningsarbeidere.

Så hvem skal gi omsorg til gutter og menn som faller utenfor?

Når vi snakker om gutters problemer, handler for eksempel stort sett samtalen om skolefrafall, spesialundervisning, adferd, utenforskap, rus, vold og kriminalitet. Det er bare negativt. Det handler om å løfte gutter og menn over til noe annet enn en problemkategori. Jeg håper vi kan løfte blikket til noe mer, og større, enn å bare diskutere problemer.

Utfordringene for gutter og menn finnes, og de er økende.

19. november 2022 var det relativt kaldt. På vei til Litteraturhuset møtte jeg en fremmed eldre kvinne på Røa. I kontrast til kvinnedagen er mannsdagen lite synlig, jeg ble derfor gledelig overrasket da den eldre kvinnen kunne fortelle meg om hvilken verdi mannsdagen hadde for henne.

Hun er pensjonist, som nærmer seg åtti, og hun savnet sin avdøde, bedre halvdel. Særskilt på selveste mannsdagen. Det var han som i årenes løp hadde båret brorparten av engasjementet.

– Men gjennom årenes løp er det også nå min erfaring at vi har endt opp i en form for blindvei, der vi har glemt guttene. Som om vi kun ser på likestilling for kvinner. Og faren er at vi havner der at vi får en gruppe gutter og menn, som med god grunn, føler seg maktesløse og overkjørt.

Kvinnen erfarte at det er større ulikhet blant gutter og menn, enn blant kvinner, og hun mente at vi henger fast i gamle forestillinger om menn, og at vi har litt vanskelig for å anerkjenne mannen som helhet.

– Vi skal presse mye inn i mannsrollen i dag, sa hun ettertenksomt til meg mens jeg drakk kaffen. Hun ønsket ikke stille til intervju, til det var hun for blyg, som hun sa, men jeg måtte gjerne bruke noen sitater. Det ble stille et øyeblikk før vi drakk opp hver vår kopp med kaffe, takket for praten og gikk videre til hvert vårt.

Da jeg dro videre fra Røa denne kalde november-morgenen, var jeg undrende. Kvinnen hadde spesielt et godt poeng som traff meg: Hun undret seg over om vi kvinner i stor nok grad tar innover oss at sønnene våre, brødrene våre og fedrene våre sliter.

Er jeg selv en av disse, og er jeg god nok på å stille kritiske spørsmål?

I 2019 ledet FHI direktør, Camilla Stoltenberg, frem en NOU, der det kom frem at gutter sliter i skolen, og i fjor høst satte regjeringen ned et mannsutvalg som skal utrede gutter og menns likestillingsutfordringer i Norge.

Da jeg satt meg ned i Skram-salen på Litteraturhuset for å lytte til psykiater og lege Dag Furuholmen, kom ordene til den eldre kvinnen repetisjon.Han brakte til bords nøyaktig det samme som den eldre kvinnen. Furuholmen forsto heller ikke at så mange kvinner ikke evner å se at sønnene deres, brødrene deres og fedrene deres har så store problemer.

Videre påpekte Furuholmen at det er som om det er et «ikke-tema».

Da undrer jeg meg over om det er slik at kvinnekampen har foregått innenfor feminismens rammer. Er det slik at ideologien er så sterk i samfunnet, at den også preger det politiske apparatet?

Likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon, Norges første mannlige ombud, var også til stede på Litteraturhuset på mannsdagen. Han erkjente fra scenen at han syns det var trist at det ikke var flere menn som engasjerte seg, og meddelte blant annet at det «forundret og skuffet at en del menn er ikke er så opptatt av dette.

– Det er kanskje litt plunder – men likestilling for menn er selve kjernen av det å kunne leve et gode og lykkelige liv, meddelte Thon.

Også dette bet jeg meg merke i at den eldre kvinnen hadde sagt. Hvorfor er ikke flere menn opptatt av likestilling for menn?

2022s store internettfenomen, Andrew Tate, har nylig blitt arrestert. De som har fulgt med, vet at budskapene kommer hardt. Han snakker høyt, fort, aggressivt og påståelig. Overfor tenåringer og unge mennesker er han en bro inn i et mørkere miljø. Overfor tenåringsgutter som søker forbilder som Tate, presiserte Furuholmen noen særs viktige poeng;

– Mange unge gutter føler seg tråkka på. Det er mange som føler seg urettferdig behandlet og har et iboende raseri, og det er en av grunnene til at de strekker seg etter typer som Tate. Fedre må derfor diskutere maskulinitet med sine gutter. I motsetning til Tates kontroversielle meninger og uttalelser.

Gutter trenger gode, mannlige forbilder, noe stortingspolitiker Mahmoud Farahmand (H) kunne si mye om. Han påpekte sin bekymring for blant annet gutters skolefrafall. I sommer skrev han en kronikk hvor han blant annet viste til at nesten 70 prosent av de som får spesialundervisning i grunnskolen, er gutter. Gutter i Oslo vest får også spesialundervisning. Innlegget til Farahmand fikk mye kritikk. De sterkeste reaksjonene var fra kvinner i høyere stillinger. Kvinner med god utdanning. Det ble kjapt polarisert, fortalte Høyre-politikeren.

Jeg har undret meg over hvorfor vi ikke forholder oss til dette som et faktum. Sannheten er at gutter og menn sliter. Også her i Oslo vest.

I Oslo-gryta 19. november måtte jeg forholde meg til virkeligheten knyttet til selvmordstall. 482 menn tok sitt eget liv i 2021. Totalen var 658. Ikke siden 1990-tallet har så mange mennesker tatt sitt eget liv (tallene er hentet fra Dødsårsaksregisteret).

Ole Petter Olsen fra Kamerathjelpen kunne fortelle oss om hvordan både han, og hans frivillige medhjelpere det siste året, har hørt og sett svært skjellsettende skjebner, om hvilket inntrykk det gjør, og hvilke arr det lager.

De snakker med mange menn som har det veldig tøft og som har tilknytning til alle samfunnslag. Olsen kunne fortelle at han ønsket seg en egen havarikommisjon for hvert enkelt selvmord. Jeg lurer på hvorfor vi ikke har det.

Enten det gjelder psykisk helse, depresjon etter samlivsbrudd eller forringelse av samvær mellom barn og deres foreldre. Vi lever i en brytningstid hvor fedre tar ansvar. Men noen kvinner har fortsatt et tradisjonelt syn på at barna først og fremst tilhører kvinnen. Betente konflikter bringes inn for retten. Før jul publiserte tv2 nok en sak om en far som hindres i samvær, tross for rettsforlik.

Fra den ene ytterkanten om helse og arbeid, mangel på forskning og om hvordan menn og kvinners ulike arbeidsmønstre forplanter seg til lønn og karriereutvikling og mye mer.

I fjor ble dette forbilledlig levert, med en god porsjon humor og temperatur, av konferansier Kjetil Rolness.

En mannsdag angår oss alle. Tiltak fra det nye mannsutvalget skal være klart i mars 2024.