LILLEAKER/MANDAGSSTOPPEN: - Noe av det aller viktigste er hva en selv kan gjøre for å ha en god hjernehelse, sier Digre, som sammen med Susannah Flugon utgjør hukommelsesteamet i bydelen.

- Hva kan jeg gjøre selv?

- Vi ser at fysisk aktivitet er viktig i denne sammenhengen.

- Vil det si at en skal ut og gå eller bruke treningsapparater?

- Det er en måte å gjøre det på, men like viktig er det at en er i sosiale sammenhenger, har nærhet til andre mennesker, at en kan le sammen og vise at en kan være lei seg. Da er en også i fysisk aktivitet.

Et helt menneske

- Vi må aldri glemme at selv om en rammes av demens, så er en et helt menneske. Det er like viktig for dem å bli sett som for alle andre, sier Digre og legger til at det å bli inkludert i et fellesskap er viktig selv om en har fått en demensdiagnose. Det gjelder det samme her som når et menneske for eksempel får en kreftdiagnose.

- Det er alltid viktig å se personen, ikke kun sykdommen.

Demens er en samlebetegnelse for ulike skader i hjernen, som igjen fører til at livet endrer seg.

- Det gjelder både for den som er rammet av sykdommen, og for menneskene rundt.

Begynner å glemme

Noen av de første symptomene, er at en begynner å glemme. Særlig det som har skjedd i den nære fortid.

- Alle glemmer vel?

- Ja. Det ikke å huske kan blant annet skyldes stress, sorg, andre sykdommer eller at en rett og slett har en dårlig dag. Det normale er at vi alle fra tid til annen glemmer.

Men når de samme spørsmålene kommer på nytt og på nytt eller at en merker humørsvingninger, som er unormale eller at en ikke kan finne årsaken, bør mennesker knyttet til personen begynne å reagere.

- Det er folk omkring en, som merker det først.

- Hva skal de gjøre?

- Ta kontakt med bydelen og hukommelsesteamet, sier Digre. E-postadressen er hukommelse@bun.oslo.kommune.no

Forskere mener at sykdommen begynner å utvikle seg mange år før symptomene viser seg. Per i dag finnes det ingen behandling eller tabletter mot demens. I USA brukes en medisin, som bremser utviklingen. Den er ikke godkjent i EU-landene.

Forebygging viktigst

- Derfor er det aller viktigste å forebygge.

- Hvordan gjør en det?

- Det gjør du faktisk gjennom hele livet. Bare det at du tar en utdanning, arbeider med noe som gjør at hjernen din er i aktivitet eller deltar i sosiale sammenhenger er godt for hjernehelsen.

Digre forteller også at det å ha god hørsel, bra syn, passe på blodtrykket og å ha fokus på samvær med andre mennesker, er med på å gi impulser til hjernen.

- Dette er trening av hjernen. Det er på denne måten hjernen blir stimulert og holder seg i form.

Kort sagt; bruk hjernen, gi den stimuli.

Leve med demens

Digre sier at det er viktig med åpenhet om demenslidelser. Både for den enkelte, men også for de pårørende og omgivelsene rundt.

Om få dager kommer det ut en bok om og med Ingebrigt Steen Jensen. Han har fått Alzheimer. I boken, som heter «Før jeg forsvinner», gir den tidligere reklamemannen uttrykk for hvordan det er å leve med denne sykdommen.

- Det er ingen tvil om at demenssykdommer er alvorlig, sier Digre. Den som rammes merker at en mister taket på livet. Den som lever sammen med en person som er rammet av sykdommen, opplever at det som tidligere fungerte i et samliv, ikke gjør det lenger. En må finne nye veier.

- Det er viktig at de pårørende får best mulig kunnskap om situasjonen og ikke trekker seg unna.

Blir ikke som tenkt

Alle som berøres – den syke og nettverket rundt – må lære å leve med demenssykdommen.

- De som berøres opplever sorg og tap og lurer på hvordan dette kommer til å berøre livet videre framover, sier Digre, som nok en gang oppfordrer innbyggerne til å ta kontakt med hukommelsesteamet hvis en er bekymret for om noen mister evnen til å klare seg helt på egenhånd.

- Livet blir ikke som en har tenkt. Det kan være vanskelig å hanskes med, sier Isabelle Digre.

Selv om hjernen ikke lenger fungere særlig godt så må en huske på at resten som regel er bra. Det kan blant annet innebære at følelsene ikke er skadet. Glede og sorg er med videre, selv om det kan være vanskelig å gi uttrykk for det når deler av hjernen er satt ut av spill.

MandagsSTOPPEN

Denne sesongen retter MandagsSTOPPEN søkelyset mot hjernehelse. Gangen etter, 10. oktober, kommer overlege Ole A. Andreassen til Ullern kultursenter. Temaet er: Forebygging av aldersrelaterte hjernesykdommer – hva kan vi gjøre for å styrke vår psykiske helse?

MandagsSTOPPEN

10. oktober – Ole A. Andreassen

Forebygging av aldersrelaterte hjernesykdommer – hva kan vi gjøre for å styrke vår psykiske helse?

24. oktober – Kamzy Gunaratnam

Å gå videre

7. november – Mari Bilben

Mine, dine og våre minner

Aktiviteter og sanseinntrykk skaper opplevelser vi trenger

21. november – Mustad eiendom AS møter Akersposten

Utbyggingsplaner på Lilleaker og ned mot Lysaker

5. desember – Jorund Andersen

Når sorgen banker på

Alle gangene fra klokken 12.00 til 13.30