Jeg skal ikke plage leserne med full gjennomgang av historien om Røatunnel, som onsdag kveld fant sitt endelikt i bystyret – i denne omgang. Det er med blandet fornøyelse denne journalisten går gjennom 40-50 års historie om Røatunnel, som altså ikke blir noe av. Jeg har fulgt opp- og nedturene i mange år, og det er skrevet mange hundre artikler om temaet i Akersposten.

Se debatten i bystyret ved å følge denne linken

Med et lite tilbakeblikk er det faktisk ganske interessant å se optimismen som rådet på begynnelsen av 2000-tallet med underskriftsaksjoner, fakkelstafett til Stortinget med deltakere fra alle partier. Det var aksjoner i krysset i regi av Tunnelaksjonen og Røa vel og intervju med Rune Gerhardsen. Arbeiderpartiets gruppeleder i bystyret. Han hadde stor forståelse for behovet for tunnel med den forestående utbyggingen av Røa, etter at Røaplanen ble vedtatt som fortettingsplan. Han garanterte for at Ap skulle videreføre arbeidet for tunnel. Så var da også alle de politiske partiene enige om at premisset for utbygging på Røa, var at Røatunnelen skulle komme. Den gang ei.

Årene har gått, og underveis har Ap lagt vekk Røatunnelen, mens tungtrafikken gjennom Røakrysset økte og nye store byggeprosjekter ble realisert. I mellomtiden malte en byråkratisk kvern langsomt med alle sine utredninger og konseptvalgforslag. Det er litt morsomt å se at dagens byråd klarte å utrede og igangsette det største byggeprosjektet i Oslos historie, nemlig vannbehandlingsanlegget på Huseby, i løpet av under fire år. Det tok seks år fra Røatunnel ble et prioritert prosjekt i Oslopakke 3 i 2016, hvor det siden ble et kalas med utredninger, som endte opp i at politikerne skulle velge konsept denne uken, som altså endte opp med skroting av hele prosjektet.

– Vi så på Røatunnel som et viktig prosjekt og ville ha denne inn i den reviderte Oslopakken, sa Eirik Lae Solberg, som satt i styringsgruppen for Oslopakke 3 i 2016.

Venstre og Arbeiderpartiet sto også bak avtalen, mens Høyre var selve garantisten for at prosjektet ble i Oslopakke 3. Senere fulgte det penger med til utredning og prosjektering – 180 millioner kroner. I den reviderte pakken ble det slått fast at planleggingsarbeidet med Røatunnel skulle i gang slik at prosjektet igangsettes og finansieres med Oslopakke 3-midler fra 2016.

– Dette er så tydelig formulert at jeg er trygg på at det nå blir Røatunnel. Høyre, Arbeiderpartiet og Venstre står bak, noe som også gjør meg trygg på at den blir en realitet, sa Lae Solberg.

Det ble som mange vet et skifte ved kommunevalget i 2015, med en samferdselsbyråd fra MDG, som på ingen måte var interessert i Røatunnel på noe som helst tidspunkt. Det var en trenering av arbeidet med tunnel i mange år, også under den nye samferdselsbyråden, som til slutt sa til Akersposten at det er på tide å rive luftslottet.

Den tidligere garantisten for «luftslottet», Arbeiderpartiet, har også snudd og skrotet Røatunnelen. Tunnelen hadde i mellomtiden altså kommet på budsjettplanen med rundt 180 millioner kroner som «startkapital». Arbeidet med konsept gikk i rykk og napp med to konsepter, ett konsept og til slutt ikke noe konsept. Underveis ville byråden også ha vurdert alternativ uten tunnel, selv om dette ikke var innenfor mandatet. Alternativet som ikke skulle utredes vant kampen. Krysset skal visstnok strammes inn ifølge bystyrevedtaket. Når og hvordan er det ingen som vet.

At en tunnel forbi Røa skulle generere betydelig mer trafikk henger ikke på det kjente greipet, da det ikke finnes tall som underbygger dette. Motstanderne av tunnelalternativet tar bare på seg «selvfølgelig er det slik»-hatten og går eller sykler av gårde fra hele prosjektet. Bekkestua-tunnelen er et eksempel på hvilken betydning tunnelen fikk for Bekkestua sentrum, uten at biltrafikken økte. Tungtrafikken ble da også sluset utenfor sentrum.

Tidligere klappere for Røatunnel i bydelsutvalget har også snudd kappen etter den politiske vinden i rådhuset og ble med ett tunnelmotstandere. Det er jo ikke rart folket på Røa og ellers i nærområdet reagerer. Svikene kommer på rekke og rad.

Byen har ikke råd til tunnel blant annet på grunn av pengegalloppen rundt Fornebubanen. Et prioritert prosjekt i Oslopakke 3 var altså det eneste som forsvant ut bakveien. Alle andre prosjekter står fremdeles på vent. Økonomi er rare greier. Det er alltid Røatunnelen som har fått lide – uansett.

Røa har blitt «plaget» med en rekke store byggeprosjekter i nyere tid etter at fortettingsplanen for Røa ble vedtatt i 2004. med blant annet Røa Bad og Røa Torg. Snart skal Skanska i gang med sitt prosjekt ved Røakrysset, det blå huset skal rives og bygges nytt og det samme skjer på bensinstasjonstomten. På Fossum kommer det flere hundre nye boligenheter og på Røakollen bygges flere hundre leiligheter. Jammen var de ikke så heldige å få åtte år med vannbehandlingsanlegg også. Og det vil ikke stoppe der. Det blir fortsatt ekstrem tungtrafikk gjennom sentrale Røa, blandet med skolebarn på smale fortauer i Griniveien. Hallo er det noen hjemme? Dere lovet Røatunnel i 2004.

Røatunnelen var som sagt et premiss for Røaplanen. For rundt 20 år siden sto som sagt sentrale politikere fra alle partier rundt Røakrysset og nikket samtykkende i at dette går ikke lenger. Nå gis det hele veien dispensasjoner fra denne planen for at utbyggerne skal få bygge mer og høyere, samtidig som tunnelen blir skrotet. Hovedargumentet for å gi dispensasjon til Skanska er at det har tatt så lang tid. Hvor ble det av logikken? Det burde jo vært hovedargumentet for å skynde på tunnelen – en tunnel som kostnadsmessig er lommerusk i forhold til overskridelsene for Fornebubanen. Jada, jeg vet at denne er viktigere enn Røatunnel. Nå er det bare å glemme grunneierbidrag som kunne vært en del av finansieringsløsningen for tunnelen.

I bystyret virket det som tunnelmotstanderne var fullstendig historieløse, det viste til og med en Ap-representant fra Vestre Aker. Dette fokuset på at tunnel vil medføre økt biltrafikk, noe jeg er sterkt tvilende til, overskygger det faktum at Røatunnel er en del av et byutviklingsprosjekt. Røaplanen fra 2004 er en av de aller første fortettingsplanene for ytre by – rundt et stasjonsområde, hvor det lå et premiss i bunnen – nemlig en miljøtunnel.

Det skal bygges flere hundre nye boliger på og rundt Røa i løpet av kort tid, med blant annet utadrettet næringsvirksomhet mot Griniveien med Skanskas planer. Det blir nok en spennende handlegate med yrende liv, blandet sammen med den enorme tungtrafikken i veien.

Til alt overmål har byrådet pekt ut et nytt stort område på andre siden av Griniveien som fortettingsområde. Det er jo nesten ikke til å tro. Det finnes heller ingen form for en helhetlig plan, hvor alle stykkene blir sett i sammenheng. Det skal bare bygges uten noen form for føringer. Hvem tar ansvar for barn og unge i dette bildet? Det er ingen foreldre i nærområdet som sier til barna, at nå drar vi til Røa for å finne på noe gøy. Tvert imot er foreldre livredde for å slippe barna til et område som så totalt er dominert av bil- og tungtrafikk i alle retninger.

Vil barnefamilier etablere seg her? Det er like greit å skrive 55+ på alle nybyggene. Det er ikke noe galt i at Røa blir en «pensjonistby» etter hvert, men det var vel ikke meningen med fortettingsstrategien for stasjonsnære områder. Byutvikling handler om å legge til rette for gode boforhold, noe en Røatunnel kunne vært en av støttepilarene for. Da hadde det vært mulig å skape et landsbypreg sentralt på Røa, og Griniveien kunne bli en tryggere villavei igjen. Nå skal det altså foregå en voldsom utbygging sentralt i dette området, blandet med den samme trafikken.

Arbeiderpartiets Kafia Hashi Mohamud sa til Akersposten, i likhet MGD-byråden, at de vil ikke gå inn for et tiltak som genererer mer trafikk, samtidig som hun understreker at biltrafikken er på vei ned. Hvordan henger dette sammen? Biltrafikken er på vei ned og konklusjonen er altså at en liten tunnel under Røa vil forstyrre denne positive trenden. Det stiller jeg meg forsiktig sagt meget tvilende til. Hvor er tallene som underbygger at tunnel vil generere betydelig mer trafikk? En Røatunnel må ses i sammenheng med det øvrige trafikkbildet, hvor bilene beveger seg til og fra hovedproppen, Smestadkrysset. Her er forøvrig to t-kryss under planlegging i forbindelse med områdereguleringen, som i hvert fall ikke vil generere mer trafikk. Samtidig er det naturligvis andre tiltak som kan påvirke dette. Og som Odd Einar Dørum sa i bystyret, hva med alle de andre byutviklingsprosjektene som ligger i Oslopakken som betinger tunnel? Skal de også skrotes?

Hovedforskjellen med Røatunnel blir at bilene i rushet ville stått å stampe i en tunnel, i stedet for i Røakrysset. Gjennom dagen vil den enorme tungtrafikken gå gjennom den samme tunnelen. Og det er også en stor forskjell for dem som beveger seg på overflaten. Med tunnel kunne planene om innstramming av kryss og lettelser i trafikkbildet for gående og syklende hatt en funksjon, som også Bymiljøetaten peker på i sin vurdering.

Det er ikke lett å se for seg at en struping av trafikken vil gi bedre kår på Røa i dagens situasjon, med mindre det totale trafikkbildet endrer seg drastisk i løpet av kort tid. Det blir skikkelig gøy å følge med på når de skal stramme inn Røakrysset. Det er ikke plass til for eksempel bussfil i Vækerøveien. Heller ikke i Griniveien. Den som tar bussen i dag vet hva som skjer i rushet, så troen på at dagens kollektivsystem skal bli bedre i disse to aksene er ønsketenkning. Derimot vil en tunnel gi den ønskede virkningen - et bedre kollektivtilbud. Jeg minner om da byrådet kom på den geniale ideen å lage bussfil nederst i Vækerøveien. Det ble en kort historie etter at bussene ble stående dønn fast i Bærumsveien i stedet. Man hadde ikke beregnet at med en bilfil borte, ville køen forplante seg inn i Bærumsveien.

Så er spørsmålet. Kan Høyre redde sitt eget skinn i denne saken? På rekke og rad har Eirik Lae Solberg, Pia Farstad von Hall, Øystein Sundelin, Nicolai Øyen Langfeldt og Anne Haabeth Rygg garantert for at Røatunnel er sikret i Oslopakke 3. Med et pennestrøk eller rettere sagt et trylleslag er tunnelen ute av Oslopakken, uten at dette har vært drøftet i forhandlingsutvalget for Oslopakke 3.

MDGs byråd Sirin Stav og Arbeiderpartiets Andreas Halse sitter i forhandlingsutvalget og skrev under på en tilleggsavtale 29. april i år hvor det står «Endringer i porteføljen gjøres gjennom enighet i forhandlingsutvalget». Noen måneder senere er ikke denne avtalen verdt noe som helst. Til alt overmål var Halse en av dem som undertegnet på avtalen fra 2016 som garanterte for Røatunnel.

Så et lite stikk til representanten Kafia Hashi Mohamud. Da kan vi vel være enige om at din egen gruppeleder i bystyret har vært med på å bygge luftslottet. Det ble først et luftslott da kostnadssprekken for Fornebubanen kom. Det er da det ble et luftslott – ikke før. Det er virkelig nødvendig å ta byrådspartiene i rette. Å stemple en stor del av Oslos befolkning som om de er idioter som har trodd på dette. Det beste er jo at endelig fikk de vite at treneringen av Røatunnel hele tiden har vært bevisst. Når de 40 – 50 000 av våre lesere får øynene opp for hva som har skjedd, så kan det bli en skikkelig skrell ved neste valg. Akersposten har snakket med nye beboere på Røa, som sier at avtalen fra 2016 var et avgjørende moment for å bosette seg der. De har i hvert fall grunn til å føle seg lurt.

Her nytter det ikke for Høyre å sitte stille i båten. Noe må gjøres. De fleste vet at politikk er «give and take» og at kameler kan svelges, men denne kamelen bør være for stor å svelge for garantisten Høyre. Vær sikker på at ytre vest følger den videre utviklingen med argusøyne. Det er grunn til å minne Høyres byrådslederkandidat, Eirik Lae Solberg, om hva han sa til Akersposten i 2020:

- Med det vil vi vise at vi ikke godtar sabotasje av avtalen. Nå må byrådet forstå at Røatunnel ikke er forhandlingstema lenger. Det er fullt mulig å overholde planen som er lagt om byrådet legger trykk på saken. Diskusjonen er avsluttet og tilliten til avtalepartnerne er tynnslitt. Og hør her – om ikke byrådet nå følger opp avtalen så kan det bety slutten på Oslopakke 3-avtalen sa Lae Solberg.

Det å skrote tunnelen må vel kunne sies å være et avtalebrudd.

Han avsluttet med følgende:

- Kampen for Røatunnel er også et viktig miljøspørsmål for å skape mer levelige forhold i dette området. Høyre fortsetter kampen og gjør det i respekt for alle dem som har kjempet for denne miljøtunnelen i alle disse årene.

Som sagt, da er spørsmålet: Er Høyre villig til å svelge denne kamelen eller er dette et så eklatant brudd på Oslopakke 3-avtalen at den også må skrotes?

Arkitekt Niels Torp sa under det store folkemøtet i 2019, hvor et forslag for hvordan nye Røa sentrum kunne bli med en realisering av tunnel ble vist:

- Krysset er i dag et uhyre negativt sted og en barriere som forhindrer et sosialt liv i sentrum. Det har alt for lenge vært en ubehagelig enhet. Menneskene i sentrum har ingen steder å være, sa Torp blant annet i sin innledning.

Byråd Hanna E. Marcussen (MDG) sa for øvrig under samme møte at hun som ansvarlig byråd sto ved avtalen i Oslopakke 3, som altså to år senere ble definert som et luftslott av byrådet.

- Vi er kjent med at en sak kan utredes i hjel med håp om at den blir glemt. Hvis den ikke blir glemt er det bare å prioritere den vekk, sa en forutseende og litt oppgitt Odd Einar Dørum (V) om Røatunnelen til Akersposten etter møtet.

Da er det altså opp til Høyre som garantist, sammen med de borgerlige partiene, å sørge for at den ikke blir prioritert vekk. De har praktisk talt bundet seg fast til masten. Anne Haabeth Rygh, som nå er Høyres representant i forhandlingsutvalget, står overfor litt av en oppgave når partene møtes til uken. På et eller annet tidspunkt må Oslopakke 3-avtalen revideres etter bystyrevedtaket med Røatunnel ute av porteføljen. Viken Høyre har gitt tydelig uttrykk for hva de mener om saken.

Byrådspartiene hadde muligheten til å komme seg ut av knipen, da Venstre i bystyret hadde et forslag om å fortsette arbeidet med Røatunnel uten å ta en avgjørelse om konsept der og da. Som sagt, den gang ei.

Vidar Bakken

Nyhetsleder Akersposten