– Prosjektet er jo å se hvor god man kan bli, og de siste årene har jeg hatt framgang; jeg har blitt bedre, og det gir motivasjon til å fortsette, at trenden peker i riktig retning og jeg stadig nærmer meg verdenstoppen, sier Harald Astrup Arnesen.
I dag er 27-åringen en av i alt ti løpere på Team Elon Oslofjord, som er et regionlag som jobber med rekruttering og satsing for de som er rett under landslag.
– Selvfølgelig har vi ikke de samme økonomiske midlene som landslaget, men jeg vil si at det er det beste tilbudet sportslig hvis man ikke er på landslag. Det er proft opplegg med smøreteam, treningssamlinger og flere ukentlige treninger på sommer og høst, forklarer Arnesen.
Men det har vært vanskelig å få det definitive gjennombruddet i verdenscupen.
– Det er veldig mange gode skiløpere i Norge, og man må benytte de sjansene man får. Når man først får sjansen i verdenscupen, så må man virkelig levere gode resultater, sier Arnesen.
Likevel er han kanskje ikke så alt for langt unna ettersom han har fått med seg flere renn denne sesongen. Debuten kom i 2020.
– Det var i Dresden, en bysprint i Tyskland, og det var en kjempegøy opplevelse. Det ga mersmak og motivasjon til å trene videre. Det viste at jeg var på et ganske høyt nivå også internasjonalt, sier han.
Trener 850-900 timer i året
For å ta ytterligere steg mot toppen er trening det eneste som gjelder, og hvis man tar noen av de beste utøverne i verden, som for eksempel Johannes Høsflot Klæbo, så blir det fort opp mot 1000 timer med trening i året.
Selv anslår Astrup Arnesen at han ligger på opp mot 900 treningstimer i året.
– 70-80 timer i måneden er vel kanskje gjennomsnittet, hvor det er noen måneder mer og noen mindre, forklarer Heming-løperen.
Og han innrømmer at satsingen koster mye penger. Veldig mye penger, men man har ikke mulighet til å ha full jobb ved siden av heller.
– Det er ikke billig å holde på, og skal man kunne konkurrere med de aller beste i verden, så må man også kunne trene og hvile like bra som de beste. Da er det ikke bare å trene og så stikke og jobbe i mange timer, for det spiser av overskuddet, mener 27-åringen.
– Så hvordan finansierer du satsingen?
– Jeg har finansiert det med gode, private sponsorer, som har hjulpet meg veldig, og personer i nærområdet som synes det er stas å ha en utøver som prøver å nærme seg verdenstoppen. De har hjulpet meg økonomisk, og så har jeg hatt sommerjobb, men passet på at de ikke blir for mye, for jeg må trene litt. Ellers har jeg studert på deltid for å ha studielån. Så det er en slags kombinasjon av jobb, lån og sponsormidler, forklarer Heming-løperen.
Søsknene Leopold og Nicoline sikter mot toppen
Videre forklarer han at han har ikke noe bestemt tidsfrist på prosjektet.
– Jeg har tatt en vurdering fra år til år om jeg kan forsvare det sportslig, for om jeg har blitt mye bedre fra året før, om det lar seg gjøre økonomisk, og om jeg har motivasjonen til å legge ned arbeidet som kreves for å ta nye steg, sier han.
– Og?
– Det har jo gjort at jeg har holdt på til nå, så det er klart at verdensmesterskapet i Trondheim i 2025 er noe som ligger og lokker der fremme. Det hadde helt klart vært veldig moro, forteller Astrup Arnesen.
– NM blir nok et viktig uttaksrenn for det. For det er klart at det er de internasjonale rennene som teller nå og da må man prøve å benytte de sjansene man får, forklarer 27-åringen.
Trekker fram Jacobsen og Kaas
Astrup Arnesen begynte aktivt med langrenn da han var ni år, men forteller at han fikk sine første ski da han var to år.
– Jeg har alltid drevet med idrett, og jeg kommer fra en idrettsfamilie. Faren min (Lasse, red.anm) var alpinist, og vi har alltid vært veldig glad i å stå på ski, løpe orientering og være aktive i familien, sier 27-åringen.
Lenge holdt han på med både alpint og langrenn, før valget falt på det siste.
– Det var ikke et lett valg, men jeg hadde litt flere venner i langrennsgruppa, så det var miljøet som gjorde at jeg valgte langrennsgruppa, sier Heming-løperen.
Videre skryter han av det gode miljøet.
– Det har vært et veldig bra skimiljø og gode trenere i Heming så lenge jeg kan huske, gjennom ungdoms- og juniortiden. Det har vært forbilder i klubben som har vist at det er mulig som Astrid Urenholdt Jacobsen og som har vist at i Heming kan man bli så god man vil hvis du orker å holde på lenge nok, mener Astrup Arnesen.
Langrennsløperen trekker også frem den avdøde trenerprofilen Dag Kaas, som har lang fartstid i IL Heming, juniorlandslaget og kvinnelandsladslaget.
– Han og sønnen Sverre har hjulpet meg mye med trening, treningsplanlegging, gjennomføring, teknikktrening og intensitetstyring på trening. Dag, med sine ekspertiser og kunnskap fra Olympiatoppen, var ekstremt kunnskapsrik når det gjelder trening og hvordan man bør trene. Sverre har også hjulpet meg og hjelper meg fremdeles, forteller Astrup Arnesen.
