LILLEAKER: – Det startet med covid -19, altså ikke sykdommen, men tomheten og stillheten pandemien medførte. Jeg fikk så lyst til å male. Jeg liker å utfordre meg selv, jeg er jo veldig alternativ, og plutselig var kroppen klar for å male! Ganske utrolig. Jeg er også absolutt for å tørre å drømme stort, så da var det bare å sette i gang.

Og torsdag 12. mai klokken 18.00 åpner Karen dørene til sin debut-utstilling i Lilleakerveien 2E.

– Alle er hjertelig velkommen til å stikke innom, jeg er ganske så spent nå!

Fungerer for meg!

De første bildene sine malte Karen mellom Slettevold-møblene i stuen hjemme. Det var ikke et helt ideelt atelier for den ferske kunstmaleren, så da muligheten til en plass sammen med flere andre kunstnere ved Lysakerelven dukket opp, var saken klar.

– Da var det "all in", og som jeg trives både med bildene mine og mine kolleger i kollektivet her!

Raskt til bake til tidligere nevnte "jeg er jo veldig alternativ" - hva legger hun egentlig i det?

– For meg handler det om å stå i min egen kraft, ikke la meg påvirke av negativ energi men ta til meg all den positive energien jeg finner, og å overføre min glede til andre. Jeg har brukt en filosofi som heter Reiki til å rense alt i kroppen og hente frem den gode energien. Fungerer for meg!

Karen sier at bildene hennes er en vesentlig del av den gode balansen hun er i nå.

Både å male og å ha disse maleriene rundt meg gir meg positiv energi, jeg kjenner på at de har en kraft, og de gir meg ro.

Hun er for øvrig 100 prosent selvlært som kunstmaler, Karen, og hun er utvilsomt fasinert av gull. Som farge, i hvert fall!

Blogger med dysleksi

I tillegg til sine mange år som modell i Team og Elite modellbyrå har Karen en lang karriere som stylist - hun har for eksempel laget mer enn 1000 (!) "bli ny"-reportasjer for KK, og 38 år gammel fikk hun tilbud om å skrive en "finn din stil"- spalte for Allers.

– Det var veldig fristende, bortsett fra et stort hinder; jeg er dyslektiker.

Karen ler litt, sier at hun hadde så mye på hjertet så hun bare måtte forsøke å "komme rundt" dysleksien på et vis.

Jeg jobbet beinhardt, og det ble selvfølgelig lest korrektur i redaksjonen. Min aller stolteste dag var første gang min artikkel gikk gjennom korrekturen urørt. Da var også frykten for dysleksien overvunnet.

55 år gammel laget hun for øvrig sin egen Bli ny-blogg.

– Den er jeg også kjempestolt av! Jeg gjorde alt selv, skrev tekst, var modell og styrte alt det tekniske som jeg egentlig ikke kunne. Så gøy. Jeg må ha en formidlingsevne til tross for dysleksien!