HEMING: – Det er nok sjelden under 25 timer i uka, kanskje ikke fullt det, men det er over 20 i hvert fall. Det blir en del treninger, kamper og en del forberedelser til kamper, så det går bort en del tid, ja, sier Garberg.

Han har selv spilt fotball som barn og gått på Wang før skader ødela for videre spill da han var rundt 20. Da datteren begynte med fotball, meldte han seg frivillig til å være foreldretrener, før han etter hvert også ble lagleder.

Det har han aldri angret på.

– Selv om jeg var på fotballbanene i Dana Cup fra tidlig morgen til kveld som trener og ansvarlig for tre lag, så synes jeg det alltid er veldig givende å se at jentene trives og lykkes på banen. Det er utrolig stas å se jenter som får til det vi har øvd på gjennom mange treninger, og at jentene sammen viser fotballgleder når laget og medspillere lykkes, sier Garberg.

– Det er ikke bare på banen disse jentene trives sammen, mange har fått venner på tvers av skoler og klasser de går i, sier Galberg.

Samtidig skryter han av de andre foreldrene.

– Vi har en veldig bra foreldregruppe som er interesserte, støtter opp, prater positivt om laget i mange settinger, og vi har Heming som legger godt til rette for treningstider, og som satser på jenter, forklarer han.

Vant Dana Cup

Hemings J12 år består til sammen av 40 til 45 jenter og virker som en lovende årgang. I hvert fall gikk de til topps med et av lagene i Dana Cup i Danmark, som er en internasjonal fotballturnering.

Turneringen har blitt avholdt siden 1982 og har mer enn 1000 deltagende lag.

– Denne turneringen var både en sportslig og en sosial suksess for jentene, og jeg er utrolig stolt av den innsatsen og engasjementet som jentene viste i Danmark, forklarer Galberg.

I alt hadde Heming med seg tre lag, forteller Heming-treneren.

– Det som vant kom selvfølgelig til A-sluttspillet, men av de to som ikke vant, så kom det ene til A-sluttspillet, og tapte i kvartfinalen etter en jevn kamp mot det polske laget som kom til finalen. Det tredje laget kom i en ganske tøff gruppe og tapte så vidt det var to kamper, og kom til B-sluttspillet, sier han.

Selv tror han viktigheten av å beholde en stor gruppe i årene fremover, og at hver spiller skal så godt det lar seg gjøre få et fotballtilbud som er tilpasset spillerens nivå og treningsvillighet.

I fjor høst kom Idrettslaget Trys 2010 jentegruppe inn i Heming, som en del av samarbeidsavtale som innebærer at når jentene kommer inn i ungdomsfotballen, går de over til Heming. Idrettslaget Try får også treningstider på Hemingbanen.

For å gjøre overgangen enklest mulig sørget han og Gunnar Bjørnebekk, som kom fra Idrettslaget Try, for at spillerne varmet opp sammen og hadde fotballskole på sommeren.

– Jeg tror egentlig at ikke så veldig mange på Try følte at de meldte noen overgang til Heming, for de kjente Heming-jentene så godt. Jeg tror det var 10 jenter som kom derfra, sier Galberg.

– Det finnes de som vil bli gode, og det er de som er med for det sosiale. Hvordan opprettholder både dere topp- og breddesatsingen?

– Det er alltid en utfordring. Jeg begynte ganske tidlig i differensiere etter nivåer, men passet på å ikke ha statiske grupper. Jeg har prøvd å være kreativ i forhold til øvelser hvor det kan være mulig å differensiere, slik at spillerne får utfordringer på sitt nivå, men for all del, det er vanskelig. Jeg er opptatt av å se alle og gi dem gode, konstruktive tilbakemeldinger, forteller Garberg, og fortsetter:

– Alle spillerne er forskjellige, ikke bare som fotballspillere, og det kan være mye å ta hensyn til både i planleggingen og gjennomføringen av kamper og treninger. Dette gjør at det å være fotballtrener kan være utfordrende, men også utrolig givende. Ingen trening eller kamp er lik, men jeg at glad og takknemlig for å ha fått denne muligheten til å følge disse jentenes fotballkarriere, sier han.


– I fotball er vi et lag

Henriette Garberg (11), Ylva Nordfalk (11) og Mille Ødegaard (12) storkoser seg med fotballen i Heming, og forteller at en av de tingene de liker best med fotball er lagfølelsen.

– Når du vinner i tennis, så vinner du alene, men i fotball er vi et lag, og så synes jeg fotball er gøyere, sier Ylva.

– Hva er så gøy med fotball?

– Jeg liker å løpe, og jeg liker å score, sier hun.

– Scorer du mye?

– Sånn passe, smiler hun.

Mange går med drømmer om å bli gode i fotball, og en av de er Mille.

– Jeg har lyst til å bli så god som mulig og spille på et godt lag, sier hun.

– Hva er dine sterke sider på fotballbanen?

- Det er at jeg kan presse hardt, jeg er god til å ikke gå på finter, og så er jeg ganske rask, forklarer Mille.

Også Henriette drømmer om å gå hele veien.

– Jeg drømmer om å bli god i fotball - jeg drømmer om å bli verdens beste, sier Henriette.

Og kanskje forsterket ambisjonene seg litt etter møtet med verdensstjernen og landslagsspiller Ada Hegerberg i sommer?

– Alle landslagsjentene var veldig hyggelige og Guro Bergsvand kom til meg og fortalte at hun også hadde spilt i Heming tidligere. Vi fikk en video av henne hvor hun ønsket oss lykke til i Dana Cup, forteller Henriette.