Dette er overraskende fordi Borgerpanelet som ble invitert inn for å sikre medvirkning i planprosessen, nettopp understreker slike spørsmålsstillinger i sine forslag (vedlegg til planforslaget). Borgerpanelet anbefalte å legge til rette for en større variasjon av boligtyper i småhusområdene. Medlemmene mente dette var viktig for å sikre mangfold (alder, husholdningssammensetning og sosioøkonomisk status) blant beboerne og at det skal være mulig å bo i småhusområdene i flere livsfaser. Borgerpanelet anbefalte derfor fokus på livsløp og universell utforming i småhusområdene, og at flere boliger skulle tilpasses livsløpsstandard.

I planforslagets vektlegging av å stramme inn og tette «smutthhull» mister man kontakten med Borgerpanelets anbefalinger (ref 5.3.15 Definisjoner - Bestemmelse nr 15.1 Boenhet). Dette kan illustreres ved å se på muligheter for utvikling av generasjonsbolig i et område omfattet av småhusplanens bestemmelser.

Planforslaget angir et minimumskrav til tomtestørrelse per hovedboenhet på 600 m2. Selv om dette ikke er så tydelig markert i planforslaget, er det her snakk om 600 m2 nettotomt etter fradrag for eksempel av veiareal (ofte til «midten av veien»). For å kunne møte kravet til to boenheter, snakker man da i realiteten om krav til en brutto tomtestørrelse på rundt 1300 -1400 m2. Dette er en tomtestørrelse som ligger over de mest vanlige tomtestørrelsene i småhusområdene.

De fleste vil derfor ikke oppfylle kravet til utvikling av en generasjonsbolig med to boenheter med rimelig størrelse. Den eneste muligheten er da bestemmelsene om sekundærbolig med stramme krav og maksimal størrelse på 55 m2 BRA. Hvis dette planforslaget blir stående, vil det være begrensete muligheter for utforming av en funksjonell generasjonsbolig med livsløpsstandard. Dette er overraskende siden en generasjonsbolig vil kunne ha en rekke positive effekter i tråd med mål i Kommuneplanens samfunnsdel og øvrige planer.

I kommunens plan for trygg og mangfoldig eldreomsorg angis det at Byrådet er i gang med å gjøre det mulig for eldre som ønsker å bo trygt hjemme så lenge som mulig. Det gjelder vel i småhusområdene også? Gamle hus og gamle trær krever oppfølging og vedlikehold. Det vil være hensiktsmessig og berikende at vedlikehold og hagestell kan deles av flere generasjoner. Dette vil bidra til at flere kan oppleve gleden ved de grønne verdier og ta vare på boligene over tid.

Når barnefamiliene i stedet må flytte til nabokommuner for å få bolig med litt hage, bidrar dette til økt trafikk. Besteforeldre vil gjerne ha kontakt og bidra i barnefamiliens «daglige drift». Da snakker vi om transport over lengre distanser hvor målene om gange, sykkel og Oslo som en «10 minutters»-by må settes til side.

Det understrekes at det er verdifullt med en variert alderssammensetning og et sosialt mangfold i småhusområdene. Da må forslaget til revidert småhusplan samtidig gjøre det mulig å utforme fornuftige generasjonsboliger.

Arild Bryde