BOGSTAD: Tenk deg å komme til Bogstad gård en sen ettermiddag eller tidlig kveld. I parken og på vannet er det ulike tablåer med mennesker, som setter deg inn i den historiske konteksten. En sterk kvinne, Karen Anker, står i porten og ser sin elskede grev Wedel- Jarlsberg komme ridende gjennom parken. Kommer han til å fri i dag?
Fra borggården kan vi høre Peder Anker holde selskap med viktige politikere, før de setter kursen mot Eidsvoll og grunnlovsforsamlingen. En tjenestepike står og ser opp på lysene i selskapet, vel vitende om at hun aldri vil bli bedt.
Akkurat hva Bogstad trenger
Disse scenene dukket opp i hodet etter at journalisten hadde møtt prosjektutvikler, manusforfatter og regissør Karoline Gregersen Herlofsen og avdelingsdirektør ved Bogstad gård, Martin Biehl.
– Dette er en fantastisk del av nærmiljøet vårt, og etter å ha brukt området om det er med barna eller på joggeturer, så slo det meg en dag, for en fantastisk ramme for å lage et uteteater. Her har vi historisk vakre bygninger med nydelig beliggenhet, som ikke minst rommer historisk viktige begivenheter, med stor betydning for lokalmiljøet, Oslo og ikke minst for hele nasjonen. Dette er jo det norske demokratiets vugge, innleder en ekstra entusiastisk Karoline Gregersen Herlofsen denne dagen.
Før 200-årsjubileet for grunnloven, kom ideen om et Bogstadspill til henne. Under jubileet møtte Gregersen Herlofsen vennen og skuespilleren Morten Røhrt, som hun lanserete ideen for. Han skulle spille Peder Anker i et stykke som ble satt opp for det store jubileet.
– Vi ble enige om at vi sammen skulle jobbe med å få til et Bogstadspill. Dessverre døde Morten i 2019, og dermed ble ideen om et Bogstadspill lagt i skuffen. Så på Røa Vels nettverksmøte i vår var det flott mann til stede. Han var ny direktør på Bogstad Gård. Martin Biehl snakket begeistret om kultur og lokal forankring på dette møtet, og da slo det meg, han må jeg få til et møte med. Uken etter ble det møte, og jeg lanserte ideen om et utendørs teater. Dette er akkurat hva Bogstad gård trenger, responderte Biehl da.
Kaster litt bensin på bålet
Martin Biehl har innehatt flere sentrale stillinger i norsk kunst og kulturliv. Før han ble ansatt som avdelingsdirektør ved Bogstad gård i 2022, var han blant annet direktør ved Kon-Tiki-museet på Bygdøynes.
– En kulturinstitusjon har suksess når den oppfyller det formålet den er satt, som har en tilhørighet og som har slått røtter der den faktisk er. Det er fint det du sier, Karoline, at stedet var en oppdagelse for deg, men det var også en oppdagelse for meg å se at det var så mange engasjerte kulturpersonligheter her på Røa, sier Biehl.
– Røa har et levende kulturliv, men mangler altså et kulturhus. Ikke det at Bogstad skal erstatte et kulturhus, men Bogstad kan spille en sterkere og tydeligere rolle i lokalmiljøet. Jeg tenkte at det er fantastisk med en idé som handler om et spill med lokalt engasjement. Jeg er med og kaster litt bensin på bålet, smiler han.
Han peker på Bogstad gårds unike beliggenhet med sin nære tilknytning til selve byen.
– Dette er jo et museum, hvor mye av våre arealer er bundet opp i å vise ulike deler av kulturhistorien her på Bogstad. I tillegg er utearealene elsket og yndet av nærmiljøet og er et populært rekreasjonsområde. Det å kunne bruke uteområdene som en levende kulturscene, er en fascinerende tanke.
Dypt forelsket
– Hva blir eventuelt fokuset i et Bogstadspill?
– Det er så mange historier å fortelle. Jeg har brukt lang tid på å lese meg opp på alt som har skjedd på og rundt Bogstad gård, de viktigste begivenheter, personer, relasjoner og så videre. I sommer leste jeg blant annet om grev Wedel Jarlsberg. Herman var svigersønnen til Peder Anker.
– Du er på fornavn med greven allerede?
– Ja, jeg er dypt forelsket i grev Wedel-Jarlsberg. Han var en fantastisk mann. Han skrev nydelige kjærlighetsbrev til Karen Anker på den ene siden og var samtidig en svært viktig mann for Norge på mange måter. Mannen reiste med fare for eget liv, med en liten båt i ly av full storm gjennom den engelske handelsblokaden til Danmark. Han klarte å skaffe korn og penger til Norge fra den motvillige dansk-norske kongen under napoleonskrigene. Han foretok denne reisen flere ganger.
Martin Biehl støtter opp om historien.
– Men det er et hav av historier å fortelle, og det er litt av en utfordring å skrive manus til et Bogstadspill. Man kunne lage mange spill om alle personer og hendelser som er knyttet til Bogstad gård.
Middager og storpolitikk
– Tiden frem til nå har gått til research. Det er en tidslinje vi har lyst på å følge. Nå er tiden kommet for å knytte til oss de riktige personene, finne sponsorer og støtteordninger som må til for å få realisert et Bogstadspill. Ikke minst er det viktig å få engasjert alle de fantastiske menneskene som jobber her, som for eksempel Annemor Arnesen, som fikk bydelens kulturpris. De kan fortelle oss hvordan det faktisk var å leve på godset.
– Jeg så et sitat her om dagen fra den siste godseieren som bodde her, Westye Egeberg: Det er cirka 20 familier som lever av Bogstad, unntatt meg. Det sier litt om hvilken betydning Bogstad har hatt for nærområdet. Det er mange gode historier knyttet til menn og kvinner som hadde sitt levebrød knyttet til Bogstad gjennom alle disse årene, mens storpolitikken rådet i rommene på Bogstad gård. Det var under de store middagene på Bogstad, i forkant av riksforsamlingen på Eidsvoll, hvor unionistene, som Peder Anker og grev Wedel-Jarlsberg, spilte en viktig rolle. Målet med å få Norge ut av Danmarks klør, vant da også frem, forteller Biehl.
Så kom da også den svenske tronarvingen, Karl Johan, på besøk til godset. Etter årelang tjeneste hos Napoleon Bonaparte som feltmarskalk, før han skiftet side, var hans fransk upåklagelig.
– Her ute på landet møter han en Peder Anker som til hans store overraskelse snakker flytende fransk, som senere blir Norges første statsminister. Peder Anker som politiker er én side av han. Han var glad i å utvikle ulike sider av landbruket, eksperimentere med trær og anlegge den flotte parken. Han hadde mange interesser knyttet til gården, sier Biehl.
Kvinneperspektivet
Gregersen Herlofsen vil gjerne tilbake til sin foreløpige yndlingsperson, grev Wedel Jarlsberg.
– Herman kunne snakke for seg. Han ble som finansminister stilt for riksrett, da han ville bedre den skakkjørte økonomiske situasjonen i Norge etter napoleonskrigene. Det var en mann som ikke alltid fulgte den gylne middelvei og kunne være egenrådig. Noen av transaksjonene han tok initiativ til, gikk det galt med. Hans forsvarstale til Norges beste gjorde inntrykk, og han ble frikjent. Han var en mann med mange jern i ilden. Gjennom donasjoner var han også med på å opprette Universitetet i Oslo. Det er bare noe av hva denne mannen har utrettet, understreker Herlofsen.
– Oscar II laget en byste av grev Wedel-Jarlsberg, som står på Dronningberget på Bygdøy. Det er vel eneste gang en konge har laget en byste av en privatperson. Det viser at han hadde en sterk posisjon i Norge og Sverige. Han ville nok vært en person å følge i et Bogstadspill, sier Biehl.
– Det er spennende å følge tråden i forholdet mellom Peder Anker og Wedel-Jarlsberg, som utviklet seg til et far-sønn-forhold. Det viktige i dette er også kvinneperspektivet, blant annet å se historien gjennom Karen Ankers øyne, som var den som styrte godset når mennene var ute på langvarige oppdrag.
– Det har vært flere sterke kvinner på dette godset. Allerede på 1600-tallet var det en enke som styrte godset i 40 år, supplerer Biehl.
De nære relasjonene
– Kvinneperspektivet og de nære relasjonene blir særdeles viktig å forholde seg til. Det samme gjelder forholdet mellom herskapet og arbeiderne. Vi vil nok i første omgang ta utgangspunkt i fra den tiden Peder Anker flytter inn og lage en tidslinje derfra. Vi vil møte tredimensjonale personer med følelser og egenskaper, og vi begynner å danne oss et bilde av hvem de var. Karen og Herman hadde for eksempel et dypt kjærlighetsforhold, sier romantikeren Gregersen Herlofsen og fortsetter:
– Hermann var før 1814 i samtaler med svenskene om en fremtidig union med Sverige. Dette ryktes i Danmark, og Herman ble innkalt for å møte den dansk-norske kongen. Da han så skulle til Danmark for å møte kongen, var utfallet usikkert. Det kunne i verste fall ende med døden for høyforræderi. Han snudde hesten på Lysaker for å si ha det og omfavne Karen og familien en gang til. Følelsene for Karen og familien var sterke, sier hun.
– Og hva følte for eksempel Karen, da hun høygravid gikk her og ventet på Herman, som med fare for eget liv brøt blokaden for skaffe Norge korn? Ja, hva følte hun Det er viktig å fortelle historien gjennom de nære relasjonene og ikke bare stykket opp i årstall. Tiden opp mot 1814 og videre blir uansett viktig.
Tjenestejenta
– Jeg synes også det hadde vært gøy å følge en av de ansatte på gården. I forbindelse med den kulturelle skolesekken hadde vi en skuespiller som spilte tjenestepike på Bogstad. Hun fortalte om sitt liv som ansatt til elever på første trinn, blant annet om ting hun ikke kunne være med på, som for eksempel et stort selskap på Bogstad. Tidligere hadde elevene møtt skuespilleren som spilte herskapsfrue ovenpå. Tjenestepiken var så stolt av noen nye sko hun hadde fått, men hun fikk ikke komme i selskapet og vise dem frem. Da var det en liten gutt som gråtkvalt sa, er det sant? Får du ikke lov? Det er skikkelig dårlig gjort. Jeg synes dine sko er mye finere enn hennes. Det er et lite eksempel på at følelser binder historien sammen. Dette er da også omgivelsene å leve seg inn i, sier Biehl.
Han understreker at det er en lang vei frem til et Bogstadspill ser dagens lys.
– Fra mitt perspektiv tenker jeg at klarer vi å engasjere lokalmiljøet og få en forankring her med lokale krefter, så er mye gjort. Da har vi lykkes med Bogstad i denne sammenheng. Vi ønsker at et Bogstadspill skal sette spor i et lokalmiljø, sier han.
Tørre å tenke store tanker
Karoline Gregersen Herlofsen er ikke ukjent med å regissere spel, senest med «Fru Guri av Edøy» på Smøla.
– Der har vi med folk i alle aldre, med rundt 100 aktører. 80 av disse er lokale amatører. Noe av det samme tenker vi her, hvor enkelte ting som lys, lyd og noen store roller betjenes av profesjonelle. Det er også mange ting rundt selve forestillingen som er avhengig av gode hjelpere. Det vet vi at vi finner i vårt miljø med kor, musikere og dansere for å nevne noen.
–Det er jo en fantastisk mulighet med en fantastisk ramme rundt, ikke minst med den flotte borggården. Rart at ingen har sett denne muligheten før. Men hva med økonomien i dette?
– Det er naturligvis en jobb å finne og søke på ulike støtteordninger. Ikke minst er det viktig med sponsorer og at næringslivet trår til. Alt er mulig, tenker jeg. Man må tørre å tenke store tanker, ellers blir det ikke noe av, slår regissøren fast.
– Nå håper vi at Akersposten gjennom denne saken vil så noen viktige frø, avslutter direktøren.
Les også om den store utstillingen på Bogstad Gård:
