OSLO VEST: I november informerte rektor Torill Røeggen foreldre ved Ullern videregående skole om en negativ utvikling på skolen hennes. Hun beskrev elever som gruer seg til å gå på skolen, sitter i trappeløp og på toalett heller enn i kantinen og at flere opplever at gode venner plutselig vender dem ryggen.
Disse problemene knyttet hun først og fremst opp mot tilhørighet på russebusser og elevenes kamp for å bli inkludert.
Rektor varslet at tiltak settes i verk, og elevrådsleder Mia Briseid-Bødtker (17) sa til VG at tiltak er velkomne: – Skolen kan ikke blande seg inn i hva elever gjør utenfor skoletid, men når russekultur i økende grad begynner å bestemme de sosiale kodene som skjer også på skolen, er tiltak åpenbart nødvendig, sa hun.
Ullern-rektor: – Elever gruer seg til å gå på skolen
Russebussproblemet
Terje Bjøro er kjent som både lokalpolitiker og skolemann gjennom et helt yrkesliv. Han har vært både lærer, inspektør og rektor, blant annet i mange år i Drammen. Han har også jobbet både på Persbråten, Oslo Handelsgym, Katta og Nadderud.
Bjøro har sett på nært hold hvordan russebusser påvirker elevmiljøet og ikke minst hvordan russefeiring preger avslutningen av skolegangen.
– De siste årene har dette tatt enda mer av og blitt verre. Det er helt åpenbart at russetid og dette med russebussene har fått en enda tidligere start. Det starter jo tidlig i første klasse med utvelgelser, auditioner og allerede da enorme utgifter. Noen få elever får penger hjemme, mens mange må skaffe pengene selv eller ta opp dyre forbrukslån, sier Bjøro.
Når han nå får høre enda flere eksempler på at skolene sliter med at elever ekskluderes og at det går utover både trivsel og psykisk helse, mener han at det må settes inn sterke virkemidler.
– Selv har jeg fått flere henvendelser i det siste, etter innlegget jeg hadde i Akersposten. Jeg har blant annet hørt fra en gutt jeg selv hadde for mange år siden, om hvor ille det var, og det var for 20 år siden. Jeg hører også fra besteforeldre som er bekymret for hvordan det skal gå det deres barnebarn på skolen.
– Dette er noe etatsdirektør Marte Gerhardsen må ta tak i, og jeg antar at hun gjør det, sier Bjøro.
Han påpeker at skoleledere kan vegre seg for å ta opp slike problemer, fordi de kan være redd for omdømmetap for skolen.
– Dermed blir det kanskje et tabu. For Ullerns del tror jeg imidlertid ikke dette vil ødelegge. Jeg håper imidlertid at det er futt i foreldremassen. Dessverre er det slik at det fins foreldre som ikke er så opptatt av barna sine som de burde være. Rektorene må stille store krav til foreldre allerede fra dag én i første klasse.
Russebussene står sentralt i problematikken, og dette er noe mange ungdommer begynner å tenke på allerede mens de går på ungdomsskolen.
– Kan man gjøre noe med russebussene? Forby dem for eksempel?
– Nei, man kan ikke forby noen å kjøpe seg en buss, selv om dette er helt meningsløst å bruke masse penger på. Det er det at ungdommer blir skviset ut, som ødelegger. Det går utover miljøet på skolene, sier han.
– Hva kan man da gjøre fra skolens side?
– Man må ansvarliggjøre foreldrene mer, slik Røeggen gjør. Det er egentlig ikke god nok kultur på skolene for å samhandle med foreldre. De fleste har foreldremøter, men så forsvinner foreldrene ut fordi elevene blir 17-18 år. Det må blir en kultur for tettere foreldreoppfølging, sier Bjøro.
Han mener også at det bør stilles strengere krav til holdningsskapende arbeid, ikke minst blant foreldrene.
– Foreldre må ikke nødvendigvis syns at det er veldig kult at «Cathrine» eller «Petter» kjøper seg buss. Kanskje de bør fokusere mer på at ungdommene bør jobbe med skolen. Jeg tror ikke alle foreldre skjønner hva ungdommene deres blir invitert inn i. Mange lar nok humla suse.
Det er for øvrig ikke bare på Ullern det snakkes om utestenging av elever. Også på Lambertseter forteller elever om mobbing og at de stenges ute fra kantinen. Les saken her (Nordstrands Blad).
Skoleledere må være tettere på
Det er for lett å si at russefeiringen er elevenes fritid. Skolelederne må følge opp. Rektorer, inspektører og rådgivere på skolene må etablere en sterkere relasjon til russestyrene, fortelle hva som er rett og galt, sier han og forteller at han som har vært på flere kurs som har vært arrangert for skoleledere og elever.
– Jeg har vært på alle disse samlingene. Det er bare ofte en håndfull skoleledere som dukker opp. Det er helse og politi, masse flott opplæring, på slike samlinger for russ og ledere. Det er alt for få skoleledere som deltar. Det overrasker meg veldig. Disse skal formidle videre til russen på sine skoler, sier han.
Bjøro håper at en folkereisning er på gang, at det er startet en bevegelse som gjøre varige endringer i russebussenes innvirkning på skolene og elevene.
Det andre problemet
Når videregående-elever kommer opp i tredje klasse, og de forhåpentligvis har klart å posisjonere seg der de ønsker, enten på «riktig» russebuss eller har valgt å være bussløs russ, er selve russefeiringen ganske raskt i gang. De siste par månedene med skolegang, når de endelige standpunktkarakterer skal settes, og de siste forberedelser gjøres til avgjørende eksamener, da skrus festingen opp.
For veldig mange 18-19-åringer er april og mai i tredje klasse en miks av skolegang, festing og «rulling», og hva som får mest oppmerksomhet, varierer.
– Men slik har det vært i flere tiår? Med eksamen etter 17. mai, etter flere uker med hard festing for mange?
– Ja, men de siste årene har nok dette blitt enda verre. Det sliter både på elever og lærere. Du skulle bare visst hvor mange lærere jeg har trøstet og motivert de siste årene. De møter så få elever i klasserommet de siste ukene. Ungdommene kommer sjanglende inn, sier han.
– Dette sliter veldig på lærerne. De er ansvarlige for å holde god undervisning, og de skal sette standpunktkarakterer. De har kanskje 20 elever i en matteklasse, og så møter det fem opp i timen. Og dette er før eksamen. Det er klart at dette går utover elevenes eksamenskarakterer.
Og dermed er det altfor mange elever som må bruke ekstra tid og titusener av kroner på å ta opp fag som privatist i ettertid, for å komme inn på ønskede studier.
– Jeg har selv opplevd at jeg sendte en elev hjem fra skolen, og dagen etter møtte mor opp med en advokat. Jeg hadde ikke sagt til eleven at han hadde drukket alkohol, bare at han ikke var i stand til å være på skolen. Jeg antar at han hadde gått hjem til henne og fortalt at han hadde blitt utvist for å drikke alkohol, og så var nok mor redd for at det skulle gå utover karakterene hans.
Flytt eksamener
– Hva bør gjøres?
– Det er helt åpenbart at skriftlige eksamener må flyttes til før 17. mai. Det går an å legge opp timeplanen slik at elevene får gjennomført årstimetallet sitt før det. Det er overhodet ikke noe læringsmiljø på skolene etter 17. mai, kanskje heller ikke de siste par ukene før det. Denne perioden gir bare en enorm slitasje på lærerne.
Bjøro understreker at han ikke er ute etter å ta moroa fra russen.
– Det er jo ting som er gøy med russefeiring! Jeg vil ikke ta gleden fra russen, være en sånn sur, gammel gubbe. Jeg har selv vært mange ganger på Tryvann for å se at ting går bra. Jeg har ikke møtt så mange kolleger der oppe. Det er veldig greit å se hvordan ting går, sier han.
Tidligere russepresident: – Elever som har det vondt på grunn av utestengelse, må tas på alvor
Terje Bjøro har tidligere skrevet innlegg om temaet:
Meningsløst at elever blir splittet og at mange blir ekskludert