FROGNERSETEREN: I forkant av velkjente Frognerseteren Restaurant ligger Heftyevillaen med tunet og stabburet. Tusenvis av turgåere passerer villaen året gjennom, og villaen er ikke minst kjent gjennom utallige Kollen-femmiler som har passert bare noen meter unna.

– Ja, her har jeg vært mange ganger, sier ordfører Marianne Borgen. Heftyetunet er i Oslo kommunes eie, og villaen brukes av kommunen til representasjon.

Gardemusikken på Heftyetunet lørdag.

Visjonær rikmann

I dag, 29. oktober, er det nøyaktig 200 år siden Thomas Johannessen Heftye ble født. Den første Heftye'en kom til Norge fra Sveits fordi det var store muligheter innen tømmereksport, og dette var Heftyes oldefar. Familien Heftye ble raskt velstående og en maktfaktor i hovedstaden. Innen bank og finans gjorde familien seg spesielt gjeldende, men også innenfor kunstlivet.

Dagens hovedperson, Thomas Heftye var, i tillegg til en velstående bankmann og kunstelsker, også opptatt av naturen og friluftsliv. Dette var altså midt på 1800-tallet, og områder som i dag brukes av tusener av oss, var helt utilgjengelige for de fleste.

Det ville Heftye gjøre noe med. Han kjøpte flere skogsområder utenfor byen, blant annet på Tryvann og Frognerseteren.

Alle skulle ha glede av naturen

I sin tale lørdag viste bydelsutvalgsleder i Vestre Aker, Yngvar A. Husebye, til Heftyes motto, som, lett omskrevet fra dansk-norsk lød: "La oss gjøre det lett og billig at riktig mange kan komme og se hva der er stort og vakkert i vårt land."

– Vi kan takke en fremsynt mann for at disse naturperlene rundt oss er tilgjengelige for oss i dag, sa Husebye, og han fortsatte:

– I dag tar mange for gitt at nærnaturen er allemannseie, men sannheten er at det ikke alltid er myndighetene som skaper samfunnsutviklingen. Det kan være enkeltmennesker. Sånn var det med Thomas Heftye.


Thomas Heftye var en svært rik mann, som eide store skogområder.

– Han ville at alle skulle ha glede av naturen. Denne visjonære mannen var på mange måter med på å legge grunnlaget for friluftstradisjonen som nordmenn setter så stor pris på, sa Husebye.

Heftye var en av de sterkeste drivkreftene bak oppstarten av Den norske Turistforening, i 1868,, og han var den første formannen i foreningen.

Husebye påpekte at bare det å bygge det aller første utsiktstårnet på Tryvann, forløperen til dagens Tryvannstårn, var en ganske vill idé. Den gangen var det jo ikke en skikkelig vei opp til Tryvann. Den måtte anlegges og het i starten Keiser Wilhelms vei, i dag Holmenkollveien.

Ordføreren: Viktig for folkehelsen

Ordfører Marianne Borgen sa at Thomas Heftye etterlot seg mye glede.

– Han sikret allemannsretten og tilgjengeligheten. Det er viktig både for folkehelsen, samholdet og tryggheten, sa Borgen.

– Thomas Heftye var opptatt av at det skulle være merkede stier og åpner hytter som skulle være tilgjengelig for alle.

Lørdag ble 200-årsdagen for Heftyes fødsel feiret to steder i Oslo, på Heftyetunet på Frognerseteren, og på Sarabråten i Østmarka, som også var et utfartssted i Heftyes eie.

Fikk bli med inn

– Vi er glade for å ha dette fantastiske Heftyetunet, sa Borgen og inviterte alle fremmøtte til å ta turen inn i selveste Heftyevillaen. Dette er et hus som kun brukes noen ganger i året av Oslo kommune til spesielle anledninger. De aller fleste har aldri fått muligheten til å ta en kikk innenfor døren.

Som bildene viser, er villaen fra 1867 svært vakkert innredet, med mange kunstneriske detaljer og flotte møbler.

– Dette er første gang vi åpner villaen for publikum. Det er så flott på innsiden, sier Borgen til Akersposten. - Det er et utrolig flott hus og et veldig fint sted, sier hun, der hun står i varm høstsol og skuer utover Oslo.

– Kanskje det kan brukes enda mer enn i dag?

– Ja, vi diskuteres om det kan brukes mer, sier hun, men påpeker at det er visse utfordringer blant annet med universell utforming, altså dårlig tilrettelegging for handikappede. Toaletter i kjelleren og en trang, bratt trapp opp til andre etasje er ikke praktisk for alle.

Musikk og lokalhistorie

På utsiden fikk de mange fremmøtte også nyte musikk fra HM Kongens Garde, og inne i Heftyevillaen kunne Eystein F Huseby, far til Yngvar, fortelle spesielt interessert litt mer om Thomas Heftye.

Og hva med Heftye-familien i dag? Hvem er etterkommerne?

– Det er flere som er i slekt med Heftye'ne, men de har ikke lenger noe direkte etterkommere, forteller Husebye. Den siste var Christine Cappelen Heftye, som døde i 2021, 93 år gammel. Hun hadde en bror, Henrik Thomassen Heftye, som døde i 1987. Men ingen av disse to hadde barn.

Men arven lever videre, blant annet på Heftyetunet, på Sarabråten, på Tryvann og gjennom DNT.

Om Heftye:

I Karls Wilhelm Hammers biografi over Heftye står det blant annet: "Heftye var en initiativets mann, impulsiv og virkelysten, full av begeistring for fremskritt, for viljesterk livs- og kraftutfoldelse. Han var rustet med meget omfattende innsikt med skarp forstand og åpen kritikk, og ikke minst en fantasi i slekt med kunstnerne som også forretningsmannen må ha skal han skape noe nyttig og betydelig.


Thomas Heftye og Heftyevillaen

Hvem var Thomas Heftye?

Thomas Heftye (1822-1886) stiftet Den Norske Turistforening (DNT) og gjorde dermed friluftsliv mer tilgjengelig for folk. Frognerseteren og Sarabråten ble to av hans legendariske steder og besøkt av historisk kjente figurer som Henrik Ibsen, Jonas Lie og Hans Gude.

Thomas Heftye ble også sett på som moderne i sin tid, hvor han blant annet var med på å starte den første jernbanen i Norge og pådriver for innføringen av kronen som myntenhet i Norge.

Han fremmet også lesing blant kvinner og stiftet den første kvinnelige leseforeningen i Kristiania sammen med Camilla Collett.

Heftyevillaen

Heftyevillaen er hovedbygningen i det som utgjør Heftyetunet. Heftyetunet består av fem bygninger, og ligger like nedenfor Frognerseteren Restaurant med utsikt over Oslo og fjorden. Det var bankmannen Thomas Heftye (1822-1886) som fikk bygget hovedbygningen og stabburet på stedet, og fikk fraktet de tre andre husene til Oslo. Kristiania kommune kjøpte eiendommen i 1889, og den har vært i byens eie siden.

Heftyetunet var Norges første friluftsmuseum, men er nå stengt for publikum. I dag brukes Heftyevillaen hovedsakelig til møter og representasjon i kommunal regi. I forbindelse med verdenscuphelgen på ski hver vinter pleier ordføreren å invitere utvalgte gjester til å se rennene fra Heftyetunet; løypene går rett nedenfor skigarden.

Heftyevillaen ble bygget i 1867, og arkitekt var Herman Major Schirmer – som for øvrig også var læreren til Rådhusets to arkitekter Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson. I villaen er det vakre bondeantikviteter og gamle møbler, som gir egnede rammer for mottakelser og andre arrangementer. Huset har hatt berømte besøkende, som USAs 18. president Ulysses S. Grant i 1878 (han dro ut på "verdensturné" da an var ferdig som president, og var gjest hos Thomas Heftye da han besøkte Oslo) og Storbritannias da tidligere – og fremtidige – statsminister Winston Churchill i 1948.

Dessuten startet fredsprosessen som førte frem til Osloavtalen mellom Israel og PLO med et møte i Heftyevillaen i mars 1990.

Småhusene

De tre husene som ble hentet til Heftyetunet er Gulsvikstuen, Nyhussten og Årestuen. De brukes ikke, men åpnes for besøkende i forbindelse med arrangementer i Heftyevillaen.

Kristiania kommune kjøpte Gulsvikstuen i 1891, og den ble fraktet fra sitt opprinnelige hjemsted i Flå i Hallingdal året etter. Huset var opprinnelig del av en større bygning. Innvendig er stuen blant annet dekorert med malerier av geiter, og den kalles derfor også Geitestuen.

Nyhusstuen kommer fra Torpo i Hallingdal, og ble bygget av snekkeren, juristen og lensmannen Torkild Villand (1719-1776) i 1740-årene. Villand hadde som ung mann tjenestegjort ved Garden i København, og under oppholdet der fikk han nye impulser fra europeisk arkitektur. Villands utenlandsopphold er årsaken til at Nyhusstuen er noe utypisk for sin periode i Norge.

Årestuen kommer fra Gransherad i Telemark, og ble trolig bygget på 1700-tallet eller enda tidligere.