LILLEAKER: – Konsekvensene av hvordan en organiserte samfunnet i riktig gamle dager, har hatt innvirkning på hvordan vårt demokrati fungerer i dag, fortsetter Sandsund.

Det har nettopp vært valg i vårt naboland Sverige og vi nordmenn skal legge veien forbi valgurnene om temmelig nøyaktig ett år – nærmere bestemt i september 2023. Da er det lokalvalg.

– Demokratiets kulturarv er et begrep Riksantikvaren har lansert for å rette søkelyset på kulturminner knyttet til våre historiske røtter.

Gulating

– På skolen hørte vi for eksempel om Alltinget og Gulating. Vi lærte om hvordan saker ble avgjort på tinget. I Norge er vi stolte av våre demokratiske røtter og rundt om i landet finnes det kulturminner som viser forfedrenes samfunnssyn.

I vikingetiden og i middelalderen var Gulating et felles rettssted for fylker på Vestlandet. De andre tingene var Borgarting, Eidsivating og Frostating – navn vi kjenner igjen fra vår tids rettsvesen.

– Vårt folkestyre går tilbake til lenge før utviklingen av det moderne demokratiet.

Inkludering

– Inkludering i avgjørelsene, var en viktig del av hva som foregikk på tinget.

Likevel er det viktig å se det i lys av de store kontrastene til dagens demokratiske prosesser.

– Den gang et sterkt sosialt lagdelt samfunn, der store deler av befolkningen hadde få eller ingen rettigheter, til dit vi nå har kommet.

Det er viktig å ha kunnskap om vår historie og vår kulturarv. Tingstedene og den gamle ting-tradisjonen som samfunnsbygger med lov og rett, er et viktig ledd i vår historie.

– I middelalderen hadde vi en rekke Ting.

Minnebauta på Frostad

På Tinghaugen på Frosta står det i dag en minnebauta, reist av bygdefolket i 1914. Steinen i midten bærer følgende inskripsjon på den ene siden: Med lov skal landet vårt bygges, og ikke med ulov ødes. På den andre siden står det: Til minne om gamle Frostating. Rundt denne steinen står det 12 steiner. De symboliserer de 12 fylkene som møttes på dette Tinget.

– Hit kom folk for å skrive lover og dømme i rettstvister.

Utviklingen gikk fra Allting til Lagting. Spor etter dette bar vi med oss inn i dette årtusen. Stortinget var opprinnelig delt i to kamre – Lagting og Odelsting. De hadde ulike funksjoner. 20. februar i 2007 vedtok Stortinget å avvikle ordningen med to kamre. Fra 1. oktober 2009 behandles alle saker i plenum.

Det moderne demokratiet

– Utviklingen av skolevesenet, dette med å etablere organisasjoner samt frivillighet springer også ut fra den måten samfunnet ble utviklet på. Vi har tradisjoner for at grupperinger og organisasjoner skal bli hørt – ha en stemme.

Konventikkelplakaten ble opphevet i 1842. Det la grunnlaget for den forsamlingsfriheten vi i dag kjenner. I 1860 fikk vi fastskoleloven. Undervisning og folkeopplysning ble satt på dagsorden.

– Både folkeopplysning og forsamlingsfrihet er grunnsteiner i utviklingen av dagens demokrati.

Medvirkningens betydning

– I regionreformen og omorganiseringen av kulturmiljøforvaltningen, legges det stor vekt på å styrke lokaldemokratiets rolle, sier Solheim Sandsund og legger til at kommunene, fylkeskommunene og Sametinget ikke bare skal gjennomføre statlig kulturmiljøpolitikk.

– De skal også være selvstendige aktører med egne mål, sier Sandsund, som forteller om Europarådets rammekonvensjon om kulturarvens verdi for samfunnet (Faro-konvensjonen - Council of Europe Framework Convention on the Value of Cultural Heritage for Society - 2005). En var der tidlig ute med å fremheve kulturarvens betydning for menneskerettigheter og demokrati. Den fokuserer på menneskers rett til å delta i, og dra nytte av, sin egen kulturarv.

– Alle skal kunne bidra til å definere sin egen kulturarv, og som en del av det, sine kulturmiljø, sier Mari Sandsund. Hver stat som har godkjent konvensjonen, skal bidra til at innbyggerne skal kunne engasjere seg i arbeidet med å ta vare på og bruke kulturmiljø på en bærekraftig måte. Norge sluttet seg til konvensjonen i 2008.