FROGNERSETEREN: Programmet på Heftyetunet åpner med musikk fra Hans Majestet Kongens Garde. Det blir velkomsttale fra ordfører Marianne Borgen og leder av Vestre Aker bydelsutvalg, Yngvar Husebye.

Naturvernombudet har aktiviteter på tunet som soppkontroll og spikkekurs. Frivillighetssentralen stiller med boller og varm drikke.

Ordfører Marianne Borgen gleder seg til å feire jubileet på Frognerseteren.

– Ta gjerne lørdagsturen opp til Frognerseteren. Her blir det aktiviteter som passer for både små og store. På denne måten ønsker vi å minnes Thomas Heftye, som har hatt stor betydning for utviklingen av Oslo, men også hele Norge, sier ordfører Marianne Borgen.

Program for Heftyetunet lørdag 29. oktober:

12.00 – Området åpner

12.15 – Hans Majestet Kongens Garde spiller ordførerens fanfare, etterfulgt av velkomsttale fra ordfører Marianne Borgen og leder av Vestre Akers bydelsutvalg, Yngvar Husebye

Ca. 12.20 – Tale fra Den Norske Turistforening

Ca. 12.25 – Hans Majestet Kongens Garde spiller

12.30-14.30 – Omvisninger i hovedhuset og aktiviteter på tunet

NB! På grunn av begrenset kapasitet i villaen, må du ha billett til omvisningen. Gratisbillett hentes på Frivilligsentralens nettsider.

Det vil også være feiring av Heftye på Sarabråten ved Nøklevannet med DNT og Sarabråtens venner. Se mer informasjon om programmet her.

Thomas Heftye og Heftyevillaen

Hvem var Thomas Heftye?

Thomas Heftye (1822-1886) stiftet Den Norske Turistforening (DNT) og gjorde dermed friluftsliv mer tilgjengelig for folk. Frognerseteren og Sarabråten ble to av hans legendariske steder og besøkt av historisk kjente figurer som Henrik Ibsen, Jonas Lie og Hans Gude.

Thomas Heftye ble også sett på som moderne i sin tid, hvor han blant annet var med på å starte den første jernbanen i Norge og pådriver for innføringen av kronen som myntenhet i Norge.

Han fremmet også lesing blant kvinner og stiftet den første kvinnelige leseforeningen i Kristiania sammen med Camilla Collett.

Heftyevillaen

Heftyevillaen er hovedbygningen i det som utgjør Heftyetunet. Heftyetunet består av fem bygninger, og ligger like nedenfor Frognerseteren Restaurant med utsikt over Oslo og fjorden. Det var bankmannen Thomas Heftye (1822-1886) som fikk bygget hovedbygningen og stabburet på stedet, og fikk fraktet de tre andre husene til Oslo. Kristiania kommune kjøpte eiendommen i 1889, og den har vært i byens eie siden.

Heftyetunet var Norges første friluftsmuseum, men er nå stengt for publikum. I dag brukes Heftyevillaen hovedsakelig til møter og representasjon i kommunal regi. I forbindelse med verdenscuphelgen på ski hver vinter pleier ordføreren å invitere utvalgte gjester til å se rennene fra Heftyetunet; løypene går rett nedenfor skigarden.

Heftyevillaen ble bygget i 1867, og arkitekt var Herman Major Schirmer – som for øvrig også var læreren til Rådhusets to arkitekter Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson. I villaen er det vakre bondeantikviteter og gamle møbler, som gir egnede rammer for mottakelser og andre arrangementer. Huset har hatt berømte besøkende, som USAs 18. president Ulysses S. Grant i 1878 (han dro ut på "verdensturné" da an var ferdig som president, og var gjest hos Thomas Heftye da han besøkte Oslo) og Storbritannias da tidligere – og fremtidige – statsminister Winston Churchill i 1948.

Dessuten startet fredsprosessen som førte frem til Osloavtalen mellom Israel og PLO med et møte i Heftyevillaen i mars 1990.

Småhusene

De tre husene som ble hentet til Heftyetunet er Gulsvikstuen, Nyhussten og Årestuen. De brukes ikke, men åpnes for besøkende i forbindelse med arrangementer i Heftyevillaen.

Kristiania kommune kjøpte Gulsvikstuen i 1891, og den ble fraktet fra sitt opprinnelige hjemsted i Flå i Hallingdal året etter. Huset var opprinnelig del av en større bygning. Innvendig er stuen blant annet dekorert med malerier av geiter, og den kalles derfor også Geitestuen.

Nyhusstuen kommer fra Torpo i Hallingdal, og ble bygget av snekkeren, juristen og lensmannen Torkild Villand (1719-1776) i 1740-årene. Villand hadde som ung mann tjenestegjort ved Garden i København, og under oppholdet der fikk han nye impulser fra europeisk arkitektur. Villands utenlandsopphold er årsaken til at Nyhusstuen er noe utypisk for sin periode i Norge.

Årestuen kommer fra Gransherad i Telemark, og ble trolig bygget på 1700-tallet eller enda tidligere.