Etter et bedre måltid dukket ideen opp: «Kanskje vi skulle importere?»

RØA: ­­– Når Orkhan får en idé, skjer ting ofte ganske fort, smiler Cecilie Hassing fra Røa.

Det var i november 2021 kjæresten Orkhan Hasanli hadde vært en tur i fødelandet Aserbajdsjan.

– Jeg var tilbake i Aserbajdsjan for første gang etter pandemien og hadde med meg fire vinflasker hjem, sier Orkhan.

Han har bodd i Oslo fast siden 2014, men har foreldre og annen familie i hjemlandet. Cecilie er vokst opp på Røa, hvor hun har bodd mesteparten av sitt liv.

Tre av de fire flaskene ga han bort, mens den siste delte han med Cecilie til et måltid. Den var fra vingården Meysari i Aserbajdsjan, og var blitt anbefalt ham i taxfree-butikken i Baku. Det var etter det måltidet tankene om import dukket opp.

– Ja, kanskje vi skulle begynne å importere vin, snakket vi plutselig om. Jeg hadde jo også tenkt på at jeg hadde litt lyst til å komme i gang med et prosjekt ved siden av jobben, sier Cecilie.

Hun er til daglig markedssjef i Hewlett Packard Enterprise, mens Orkhan har jobbet i mange år i serveringsbransjen og tatt hotellfagutdannelse i Oslo.

– Orkhan tok noen telefoner til vingården, og plutselig hadde vi kjøpt flybilletter og dro avgårde. Det var i januar i fjor, så rundt et år siden nå, sier hun.

Rett før avreise fikk Orkhan i stand avtalen om et møte på vingården.

Han forteller entusiastisk om Aserbajdsjan, et land nordmenn generelt har begrenset kunnskap om.

– Jeg ser en positiv utvikling, blant annet at det jobbes hardt for å kutte i korrupsjon. Foreldrene mine sier det samme, at det går riktig vei med utviklingen, at folk er mer fornøyde i Aserbajdsjan nå enn før. Lønningene begynner også å stige. Det er ikke krig, det er blitt et trygt land. Som norsk turist er det for eksempel trygt å dra på tur til Baku, hovedstaden, sier han og legger til med et smil: – Ja, du kan til og med drikke deg full uten å havne i fengsel.

– Du vet, Thor Heyerdahl? sier Orkhan.

– Ja.

– Han var fire ganger i Aserbajdsjan, på jakt etter Odins og æsenes opprinnelse. Han besøkte blant annet landsbyen Gobustan, sørvest for Baku.

– ­Så kom vi altså til Baku og ble hentet av folk fra vingården. Akkurat den dagen hadde det snødd 30 centimeter, og vi ble kjørt av gårde på sommerdekk. Men sjåføren var trygg, og det gikk bra! sier Cecilie. – Det var helt fantastisk å komme dit, 750 meter opp i fjellene.

– Hva visste dere om vin i Aserbajdsjan?

– At landet har en rik vinkultur som går minst 6000 år tilbake. Det er sikkert overraskende for mange, særlig fordi dette er et muslimsk land, sier Orkhan.

– Akkurat denne vingården er veldig ung. Den første produksjonen var i 2018, og vi har kjøpt vårt første parti fra 2019-årgangen, sier han.

– Selv har jeg vært på vinturer i Italia og Frankrike, og jeg har sett mange gamle vingårder. Men dette var helt annerledes. Da jeg kom til Meysari, tenkte jeg «oh my god!». Det var så enormt stort og moderne, sier Cecilie. Hun forteller om hvordan de ble tatt gjennom hele produksjonsprosessen.

– De produserer seks ulike viner i dag, og to av dem er lagd av kun franske Rhone-druer. De to vinene vi foreløpig har importert, en rød og en hvit, er lagd på disse druene som er tatt med fra Frankrike.

– De har også en fransk produksjonssjef, legger Orkhan til.

– I bilen på veien tilbake til Baku spurte jeg Orkhan hvordan han syntes at besøket hadde gått. Han svarte at joda, «i morgen skal vi møtes på kontoret deres og diskutere kontrakt», smiler Cecilie.

Og kontrakt ble det naturligvis. Det var da jobben virkelig begynte for de to gründerne.

– Vi opprettet vårt eget selskap, Noras. Jeg tenker nå at jeg må ha vært klin gæren. Jeg har tatt mye av ansvaret ved å opprette selskapet. Det hjalp godt at jeg kan mye om markedsføring og administrasjon, og jeg har også jobbet i hotellbransjen tidligere, sier Cecilie.

Den første lasten med vin kom til Norge i oktober i fjor.

– Transporten tok tre uker. Det var de lengste tre ukene i mitt liv! sier hun og forteller at det var sparsomt med kommunikasjon underveis. Men flaskene dukket da opp!

– Men før dette hadde dere sjekket litt rundt og testet respons på vinen?

– Ja, vi måtte jo sjekke litt, se om dette er noe nordmenn vil ha. Vi var innom en del av de beste hotellene og restaurantene, og vi snakket med mange som jobber med vin. Det var mange som smakte, og tilbakemeldingene var at dette var veldig god vin, sier Cecilie. – Samtidig er jo dette et nytt vinland for nordmenn, så det er veldig spennende!

Nå er de i gang med å få restauranter til å ta inn vinen, og Meysari er inne på Vinmonopolets bestillingsliste. Det betyr at man kan bestille vinen og få den levert ut hos ønsket polutsalg.

– Får vi en del restauranter til å ta inn vinen vår, kommer en del til å gå mer av seg selv. Akkurat nå er restaurantene viktigst. Men det er klart, får vi en liten hylleplass på polet, er det gjort! sier hun.

– Orkhan elsker å snakke med folk, og han har et stort nettverk. Hver eneste dag skjer noe nytt og spennende, sier Cecilie.

Orkhan forteller at et av målene med å introdusere nordmenn for noe så uvanlig som aserbajdsjansk vin, er å øke nordmenns kunnskap om fødelandet hans.

– Vi ønsker jo å lage en liten bro mellom Norge og Aserbajdsjan. Det er så mange likheter mellom landene, som ikke mange vet om. Det er nok noen fordommer, påpeker han.

Selv snakker han flytende norsk, og han lærte seg språket veldig raskt da han kom til Norge første gang da han var i slutten av 20-årene. Han har et tips til dem som er i samme situasjon som han var da han var ny i landet.

– Ikke bare heng med deres egne. Da blir dere ikke en ordentlig del av Norge. Man må ikke bare leve i sin egen kultur, sier han engasjert.

De to har bare så vidt startet på en stor vinreise, og de ser store muligheter for de edle aserbajdsjanske dråpene.

– Vi har allerede gjort en stor jobb sammen. Jeg er veldig glad for å ha med Cecilie. Uten henne hadde jeg ikke vært i nærheten. Det er mye papirarbeid og jobb som skal gjøres. Selv jeg er ikke den supertålmodige typen! smiler Orkhan.