ULLERN: Angst. Depresjon. Spiseforstyrrelser. Diagnosene kan skremme enhver, ikke minst fordi de sjelden kommer med noen raske løsninger. Samtidig melder det offentlige helsevesen om voksende køer for mennesker som søker behandling for psykiske plager. Legevakt Vest er et privat, tverrfaglig medisinsk senter som siden 2015 har tatt imot pasienter i sine lokaler i Silurveien.
Nå etableres Psykisk Helse Vest som en del av det medisinske tilbudet, med nevnte diagnoser som spesialitet.
En nøkkelperson i den nye satsingen er psykiater Marianne Hatle, som har nærmere 30 års erfaring som psykiater, blant annet fra USA. Hun har også jobbet med spiseforstyrrelser på Volvat Medisinske Senter og Aleris Helse, i tillegg til egen klinikk på Lysaker.
Inne på kontoret til fastlege og medisinsk ansvarlig Kari Lise Jacobsen Eidjar viser Marianne Hatle frem noe som er en nyere behandling hva angår behandling av depresjon.
– Depresjon er forferdelig. De som ikke har opplevd depresjon nært på, aner ikke hvor ille det kan være. De fleste med depresjon kan behandles effektivt med terapi og medikamentell behandling, men det anslås at 30-40 prosent har det man kaller behandlingsresistent depresjon, forklarer Hatle.
Hun fortsetter mens hun fester to elektroder på hodet til Jacobsen Eidjar. Fra et batteridrevet apparat gir elektrodene en svak elektrisk strøm som påvirker de underliggende delene av hjernen, og som kan hjelpe mot depresjon.
– Man kan jo forstå at noen er skeptiske når de hører om dette, men behandlingen som har betegnelsen tDCs, er godkjent i EU, og det er mange publiserte studier som viser dokumentert effekt. Uten det ville vi aldri ha introdusert denne behandlingen som en del av våre tilbud til pasientene, sier Jacobsen Eidjar.
En nyere studie fra FHI viser at tDCs har samme effekt som antidepressiva. Kombinasjon av tDCs og medisiner er anbefalt for å øke responsraten, men behandlingen kan også brukes alene og har ingen kjente bivirkninger. Jacobsen Eidjar fortsetter:
– Det fine med denne behandlingen er at den også kan brukes ved kronisk smerte, som for eksempel migrene, nevropatisk smerte og fibromyalgi. Studier viser at smerten reduseres med 20 til 45 prosent.
Marianne Hatle supplerer: – Vi jobber naturligvis kun etter forskningsbaserte metoder. Apparatet leies her hos oss og selve behandlingen kan man enkelt gjennomføre hjemme hos seg selv. Anbefalingen er to ganger om dagen, og med en varighet på 20-30 minutter.
Ketamin
Ketaminbehandling er en nyere form for behandling av depresjon, som nå er godkjent prosedyre for bruk i Norge ved behandlingresistent depresjon, samt suicidalitet. Behandlingsresistent depresjon innebærer at man har prøvd to ulike antidepressiva uten tilstrekkelig bedring. I det offentlig er det lite brukt, og det er foreløpig bare én offentlig instans som har dette som behandlingsalternativ
– Når det gjelder depresjon, har vi har sett veldig gode resultater ved bruk av ketamin, som vi nå tilbyr på Psykisk Helse Vest. Dette er egentlig et bedøvende medikament, men som over tid har vist seg å være svært effektivt i behandling av depresjon og selvmordstanker. I utlandet, blant annet USA, har dette lenge vært en kjent behandlingsform som har vist gode resultater
Det er altså god hjelp å få hos Psykisk Helse Vest, men pasientene må selv være innstilt på å betale for behandlingene.
– Vi har jo ingen offentlig støtte, så dette er et privat tilbud for de som har anledningen til å dekke kostnadene selv. Vi har stor respekt for det økonomiske, og er nøye på å avslutte behandlingen hvis man ikke har noen fremgang etter 2-4 uker. Da henviser vi straks videre, forklarer Jacobsen Eidjar.
Spiseforstyrrelser
Marianne Hatles engasjement rundt spiseforstyrrelser merkes umiddelbart når temaet kommer opp. Og samtalen kommer fort inn på de yngre pasientene.
– Spiseforstyrrelser som anoreksi, bulimi og overspising er noe som dessverre rammer ganske mange blant oss, ikke minst unge.
Hun fortsetter med å fortelle at hos unge med anoreksi er familiebasert behandling klart mest effektivt. Men hva innebærer det?
– Enkelt fortalt dreier det seg om å involvere familien. Ikke tradisjonell familieterapi, men hvor foreldrene lærer hvordan de kan gi støtte for å hjelpe barnet sitt. For eksempel det at man sitter sammen under måltidet og hjelper barnet eller ungdommen gjennom de vanskelige tankene de har rundt maten. Det må settes grenser, men ikke ved å reagere med sinne, men at man lærer seg teknikker som fungerer.
Prognosen er god, og forskning viser at rundt 80-90 prosent faktisk blir friske.
– Men det er viktig å si at i de tilfellene så er behandlingsrommet opp mot to år. Sliter man ut over to år, så faller prognosen. I Norge er det dessverre en del individuell behandling for ungdom med anoreksi, det jeg vil kalle snakketerapi. Etter min mening kan dette dessverre bidra til å forlenge sykdommen, forteller Hatle.
– Og disse teknikkene lærer du bort?
– Ja, og det er alltid slik at ved første konsultasjon så er barnet eller ungdommen der sammen med foreldre. Deretter avtaler vi et opplegg med tett oppfølging, gjerne en gang i uken, med veiledning og kontroller. Her handler det jo også om å være oppmerksom på det fysiske, som regelmessig veiing, måling av blodtrykk, puls, ekg og annet. Målet er at man skal gå opp en halv til en hel kilo i uken inntil man når målvekten, forklarer Hatle.
Hos voksne med anoreksi, bulimi og overspising benyttes som oftest individuell kognitiv atferds terapi, medikamenter kan også ha god effekt hos denne pasient gruppen. Mange med spiseforstyrrelser kan bli friske, selv etter mange år med sykdommen.
– Det er en del behandlingsformer der ute som ikke er like godt faglig fundamentert. Det er jo eksempler på at folk har gått til behandling i 20 år, men som fortsatt sliter med spiseforstyrrelsen. Også her er det sånn at hvis behandlingen ikke gir resultater, så henviser vi vi til mer intensiv behandling, avslutter Kari Lise Jacobsen Eidjar.
Siste sesong i et av Røas mest kjente hus: Vurderer å selge
