Det er mer enn en million av oss pensjonister. Jeg er en av dem. I Norge bor det snart fem og en halv millioner mennesker så eldregenerasjonen utgjør en ganske stor del av befolkningen, og i alder sprer vi oss over massevis av år. Et enstemmig storting bestemte i 2020 at det skulle opprettes et eget Eldreombud, slik det i 1981 ble opprettet et Barneombud.

Mange vil si at det var på høy tid, og Eldreombudet var på plass i april i fjor. Fra 1. juli neste år, mener regjeringen at det ikke lenger er bruk for ombudet. Det vil si at ombudet ikke har kommet skikkelig i gang, før det ikke er bruk for det. Jeg undres på hvorfor.

Eldreombudets oppgave er å fremme eldres interesser på alle områder. Både overfor offentlige instanser, private bedrifter og organisasjoner. Ombudet skal komme med forslag til tiltak som kan styrke eldres posisjon og løse utfordringer en møter i samfunnet.

I Akersposten 7. juli sa bydelsleder Carl Oscar Pedersen (H), at eldre trenger et talerør og at nedleggelse er feil vei å gå. Lederen for Bydel Ullern har svært mange eldre innen sin bydel så han vet at dette ikke er en ensartet gruppe – tvert imot. Han var også tydelig på at forslaget om nedleggelse av Eldreombudet er lite gjennomtenkt.

Pensjonistforbundet og Senior Norge protesterer. De vil kjempe mot at pensjonistene kun skal hedres i taler, men ellers stues bort. Alle som har passert 55 år, begynner så smått på veien ut av arbeidslivet og over i den store gruppen med pensjonister. De bør uroe seg over forslaget som regjeringen har kommet med.

Noen oppfatter kanskje de eldre som en grå masse det ikke lenger er behov for. Vi koster penger, og hvorfor skal regjeringen bruke unødvendig mye penger på avgangsklassen?

Er jeg kun til bry og heft?

Gått ut på dato, er ofte samlebetegnelsen for dem som er blitt godt voksne. Alle ser ikke de eldre som en ressurs eller som bidragsytere til fellesskapet. Noen ser kun utgiftspostene som springer dem i øynene.

Men kanskje er samfunnet inne i en ny omstilling? Etter koronaen har vi fått mangel på arbeidskraft. Den hurtige omstillingen vi nå er inne i, vil trolig skape nye krav og behov. Samfunnet trenger kunnskap, kompetanse og erfaring. Behovet for nytenking pluss en god porsjon erfaring, er påkrevd i dagens situasjon.

Ja, det betales ut en god slump penger til pensjonistene, og mange betrakter oss som uproduktive – noen som helst ikke skulle vært der. Men vi er ikke så uproduktive som mange vil ha det til. En regner med at seniorene, som frivillige støttespillere i samfunnet, bidrar med milliarder.

Den grå garde stopper ikke å bidra, selv om pengene nå kommer fra NAV og ikke en arbeidsgiver. I disse tider med mangel på arbeidskraft, blir noen gråhårete tilbakekalt nettopp fordi deres erfaring og kompetanse er sårt tiltrengt.

Selv bidrar jeg som frivillig ved Ullern kultursenter, og som journalist har jeg et yrke jeg kan fortsette med selv om jeg for lengst har gått av med pensjon.