Det var i fjor vinter Arnekampanjen spontant ble startet opp, og det skjedde i et kommentarfelt i facebookgruppen til DN Kvinner. Anita K. Traaseth byttet etter hvert navnet sitt til Arne på LinkedIn.
– Arnekampanjen var på det tidspunktet en uformell og humoristisk gimmick og har senere utviklet seg til å bli en profesjonell kampanje som tar arbeidet videre. Den er inspirert av den nederlandske Peter/Petra-kampanjen og er et virkemiddel for å nå målet om større likestilling i norsk næringsliv, sier Anne Gry Ringen fra Montebello.
Hun opplyser at kampanjen gjennomføres av styret, som består av Dana Manoucherhi, Camilla Solheim, Isabelle-Louise Aabel, Jannicke Bakke-Olsen. Anne Gry Ringen er styreleder i Arnekampanjen og eller ledelseskonsulent i firmaet Code Pink.
Nesten alltid en mann på toppen
– Det begynte med at Anita endret navnet sitt på LinkedIn til Arne i fjor, sier hun.
– Hvorfor?
– Det går ut på å sette fokus på manglende likestilling i norsk næringsliv, sier Ringen. Hun fortsetter:
– På toppen av norsk næringsliv i dag er det nesten alltid en mann, og slik har det alltid vært, sier hun og nevner at ifølge topplederbarometeret er 84,5 prosent av administrerende direktører for de 200 største selskapene i Norge menn, og tallet for styremedlemmer er enda høyere, 87 prosent.
I de samme selskapene er 73 prosent av alle topplederegrupper menn.
– Og dette gjelder ikke bare i de 200 største selskapene, men i også i de store, børsnoterte selskapene, sier Ringen, som også peker på at blant gründere i Norge er kvinneandelen kun én av fire.
Samtidig har det i mange år vært slik at minst like mange kvinner som menn tar høyere utdannelse.
– Så hvorfor er det slik at det er menn som i hovedsak sitter i de mektigste posisjonene?
– Dette er et område som har vært problematisert helt siden 60-tallet. Skylden har vært plassert mot at det er menn som ikke ønsker å åpne opp for kvinner, men også kvinner selv har fått skylden. Hvis det er en toppledergruppe med flere menn og bare én kvinne, hvorfor er det da ikke flere kvinner der? Er det slik at kvinner drar stigen opp etter seg og hindrer andre kvinner i å hevde seg? Det kan være flere grunner til at kvinner ikke er bedre representert, sier Ringen.
Hun peker altså på at menn kan være flinkere til å rekruttere andre menn enn kvinner er til å rekruttere andre kvinner.
– Når det er sagt, er det heller ikke fordelaktig å kun ansette folk som ligner på oss selv. Her har Gutteklubben Grei mye å lære, sier Ringen.
– Kvinner er også nødt til å utfordre seg selv mer i tankegangen rundt balansegangen mellom familie og karriere. Det er ting knyttet til kjønnsroller, og det er ikke dumt å røske litt opp i denne tankegangen, sier hun.
Enklere som Arne?
Spørsmålet når det kommer til stykket, er jo om å det er enklere å komme seg frem i næringslivet om man heter Arne enn om man heter Anne.
– Vi hadde i fjor en påstand om at det er toppledere som heter Arne enn det fins kvinnelige ledere til sammen. Det var nok ikke helt riktig, men likevel ikke så langt unna sannheten. Poenget vårt er likevel at det er langt flere menn enn kvinner i toppen av næringslivet, det spiller naturligvis ingen rolle hva de heter.
– Vi mener at likestilling er et samfunnsansvar, noe som burde være en viktig del av alle større selskapers corporate social responsibility-profil. Vi peker på at det er fordeler med kvinner i næringslivet. Dette er det masse data på, og det må forskes mer. Hvorfor er det sånn? Er det sånn at damer ikke tør nok? Eller at de ødelegger for hverandre? Eller at det er menn som ikke slipper dem til? spør hun.
– Det er mange som ikke vet at forskning viser at bedrifter med minst 1/3 kvinner er i snitt 10 ganger mer profitable enn selskaper med bare menn i ledelsen. Det er viktig å få frem! sier hun.
Anne ble Arne i Lykkeland
Da Anita Krohn Traaseth i fjor startet det som den gang skulle bli Arnekampanjen, viste hun til den nederlandske Peter/Petra-kampanjen, og pekte også på «Lykkeland»-episoden på NRK, der Anna skifter navn til Arne for i det hele tatt å bli vurdert i jobbsøknadsprosessen.
Etter at Krohn Traaseth hadde startet debatten i fjor, ble flere raskt engasjert, ifølge Ringen.
– Erna Solberg var en viktig ambassadør for kampanjen i 2022, og Arnekampanjen har mye å takke henne for. Vi skulle gjerne hatt henne med i år også, i tillegg til folk som Forsvarssjefen,Jonas G. Støre og Kristin Skogen Lund. De er viktige rollemodeller, og dette endres ikke i et vakuum. Jeg synes det er synd, for likestilling er et samfunnsansvar og berører alt i fra kjønnsbasert vold til Norges innovasjon -og konkurranseevne, og samfunnssikkerhet, sier Ringen.
– Likestilling og mangfold er særlig viktig i et sikkerhetsperspektiv fordi man blant annet skal unngå snever tankegang og gruppetekning, og sikre en bedre distribuert situasjonsforståelse. Vi vet også fra forskning at kvinners sikkerhet bedres med likestilling.
Disse er med
– Heldigvis har vi med flere viktige personer i år som bruker sin rolle for å belyse saken, sier hun og nevner den tidligere skiskytterlegenden Raphael Poiree, Equinor-topp Åshild Hanne Larsen, stortingspresident Masud Gharakhani.
– Og 1881 er med! Søk på «Arne» på www.1881.no og Arnekampanjen kommer opp.
Forskningssjef ved NTNU Maria Bartnes og oberstløytnant Lena P. Kvarving har også skiftet navn nå. Sistnevnte har jobbet med likestilling i Forsvaret i en årrekke, og var med på Debatten nå nylig da varslere møtte forsvarsledelsen. Hun jobber i dag i Nordic Center for Gender in Military Operations (NCGM), og arbeider blant annet med å utdanne genderrådgivere som skal sørge for at kjønnsperspektivet er en integrert del av partnerlandenes militære organisasjoner og operasjoner.
Et moralsk ansvar
– Målet med kampanjen har hele tiden vært å skape bevissthet rundt hvor mye som gjenstår før vi har et arbeidsliv som er likestilt og mangfoldig. Kampanjen linker seg tett opp mot den sosiale dimensjonen i FNs bærekraftsmål nummer 5 og peker på at man ikke har en bærekraft før vi har alle med, sier hun og legger til: - For meg personlig er dette et moralsk ansvar.
– At enkelte mennesker av ulike årsaker ikke ønsker å bytte navn, må vi selvsagt respektere. Noen ønsker ikke å stikke seg ut, andre passer på algorytmen sin og frykter å gå glipp av potensielle kunder. Det kan koste deg å bytte navn i noen uker, men prisen å betale for å ikke bli med kan i verste fall bli enda dyrere på sikt, sier Ringen og viser til rapporten «Investing in Gender Equality», som konkluderer med at samfunnet taper så mye som 5,3 milliarder amerikanske dollar globalt innen 2025 som følge av manglende likestilling.
Kalt genial
Kampanjen fikk mye oppmerksomhet i fjor, hvor blant annet Peggy Brønn, professor ved Institutt for kommunikasjon og kultur ved Handelshøyskolen BI, kalte kampanjen «genial».
– Vi mener selv at den har bidratt til større oppmersomhet rundt likestilling og kjønnsdiskriminering, og muligens sparket i gang Regjeringens forsterkede likestillingsarbeid. Hvis det er tilfellet, er det fantastisk. Men vi er ikke her for applausen, sier Ringen.
– Det er folkene rundt meg jeg ønsker å løfte frem. Både de dyktige Arne-kollegaene mine og Arne-ambassadører rundt i landet. Det kreves mot for å gå mot strømmen, og for å ta et personlig ansvar for noe som burde vært et felles ansvar. Bare det å reise spørsmålet om likelønn i en ledersamling, kan være utfordrende. Og for å så skifte navn på verdens største profesjonelle nettverk, LinkedIn, og attpåtil få på et Arne eller Anne-filter, krever mot og integritet. Det gjør meg både rørt og ydmyk, sier hun.
Håper det er siste gang
– Blir det «flere sesonger» av Arnekampanjen?
– Nei, jeg håper ikke vi må holde på dette i mange år! For å sitere næringsminister Jan Christian Vestre: «Tiden er inne for å få en endring på dette nå», sier Ringen bestemt.
– Selv om målet er at dette er det siste året for kampanjen, er det ikke sånn at likestilling bare varer en måned. Det må jobbes systematisk med likestilling i de andre månedene, også. Kampanjen varer frem til og med 8. mars, kvinnedagen, sier hun.
Kvinners hverdagsarbeid gjenbrukt i kunst
– Vi snakker det samme språket, mødrenes språk
