OSLO/BYDEL ULLERN: – Jeg visste heller ikke hva jeg skulle spørre etter, fortsetter Haraldsen. Det hun snakker om, er hvordan vet vi om – og hvor finner vi opplysninger om – informasjon som en selv eller familiemedlemmer trenger for å få økt hjelp i hverdagen.
– Hva med å kontakte bydelen?
– Ja, det er vel og bra, men du bør helst vite hvordan bydelen fungerer.
– Hva mener du med det?
– Bydelen sitter ikke med alle svar på dine spørsmål, behov og ønsker. Bydelen kan for eksempel ikke fortelle deg hva slags pensjonisttilværelse du ønsker deg. De svarene er det kun du som har.
Hva slags pensjonisttilværelse?
– Du må stille deg spørsmålet: Hva slags pensjonisttilværelse skal jeg planlegge for? sier hun.
Haraldsen peker på at vi legger planer for det meste i livet. Hva slags skole og utdanning vi skal satse på. Vi legger planer for yrkeskarriere, og vi gjør egne valg for hvor og hvordan vi skal bo – alene eller sammen med andre. Vi sitter i førersetet i eget liv. Det går ikke bestandig slik vi håper og tror, men det hindrer oss ikke å legge planer.
– Når det kommer til alderdommen, så er det de færreste som tar grep utenom det å flytte fra hus til leilighet. En god del trekker fram at en ønsker å reise når en blir pensjonist og gjennomfører det. Atter andre ordner seg med framtidsfullmakt og testamente.
Når vi kommer godt opp i årene, så vil mange trenge hjelp. En klarer ikke lenger det samme som da en var yngre. Hvordan har du og jeg tenkt å ordne tilværelsen når den tid kommer – eller er vi allerede der?
– Du må ikke slutte å planlegge livet ditt selv om du er godt opp i årene, sier Haraldsen. En må bare innrette seg, slik at dagene blir gode og innholdsrike.
Kjøpe seg løsninger
– Det som er så bra, er at det finnes så utrolig mye hjelp. Utfordringen er å skaffe seg kunnskap om hvor en kan får tak i hjelpen – enten vi snakker om mennesker eller tekniske løsninger.
– Hvordan skal man finne frem til hjelp og løsninger?
– Ikke ved å sitte og vente på at de detter ned i fanget på deg, sier Haraldsen. Selv har hun lært gjennom prøving og feiling. Hun var selv i en livssituasjon hvor hun trengte hjelp til sine foreldre, som var godt opp i årene. De hadde flyttet fra hus til leilighet. Med stadig mer digitalisering så trengte de hjelp til banktjenester, men også til det å få installert produkter i eget hjem som ville gi økt trygghet.
– Hvor skulle jeg finne den hjelpen de og jeg trengte?
Haraldsen hadde både jobb og familie å ta seg av i tillegg til foreldre som gikk to ulike pensjonisttilværelser i møte. Den ene ville ut og treffe mennesker, den andre ble mer og mer hjemmekjær. Behovet for hjelp til praktiske ting, økte raskt.
– Jeg skulle gjerne visst hvor jeg kunne kjøpe meg hjelp og løsninger. Det ville gitt dem og meg flere kvalitetstimer sammen.
Ble gründer
For henne ble løsningen å bli gründer og sosial entrprenør. Foreningen Bo Hjemme Lenger tilrettelegger møteplasser i et lokalt samarbeid med en bydel eller en kommune.
– Jeg tenkte at hvis jeg strever med å finne fram, er det sikkert mange andre som også gjør det. Det måtte jeg gjøre noe med, sier Haraldsen og legger til at via egne opplevelser hadde hun fått innblikk i hvordan det offentlige systemet fungerer – godt, men veldig tungt.
– Særlig det siste. Det jeg virkelig oppdaget, var at det trengs mer samarbeid mellom det offentlige og det private, sier Haraldsen, som hele sitt voksne liv har arbeidet i privat sektor.
Det offentlige er ofte et rigid system, og ting tar tid. I samarbeid med private aktører kan dagliglivet til en rekke mennesker bli mye enklere og bedre tilpasset den enkelte.
– Kanskje nettopp fordi aktører innen privat sektor kan tilby akkurat det du trenger i din situasjon og det kan la seg ordne der og da, sier hun.
Den kommunale hjemmetjenesten er for eksempel ikke et vaskebyrå. Den tjenesten må man kjøpe fra private.
– Men den kommunale hjemmetjenesten er så absolutt et sted å få hjelp, men en må våge å ta kontakt for å finne ut hva det offentlige kan bistå med, sier Haraldsen. Hun legger til at det er ikke flaut å kjøpe tjenester fordi man trekker på årene og ikke behersker alt på samme måte som tidligere – eller motta hjelp fra bydelen.
– Jeg har en følelse av at enkelte tenker at man skal klare seg selv og at det å skaffe seg hjelp, er uakseptabelt. Slik er det ikke.
SeniorEXPO en møteplass
– Derfor ønsker vi velkommen til SeniorEXPO på Harbitz Torg 14. september om ettermiddagen. Her kan vi by på en rekke foredrag og flere tilbydere vil vise tekniske løsninger.
Ved å oppsøke seminarene kan en få en rekke tips og god veiledning samt forhåpentligvis gjøre seg noen tanker om hva en kan forvente seg. SeniorEXPO – som skal holdes på området som heter innendørs handelstorg – vil også ha en egen utstilling med representanter fra ulike tilbydere. Da vil besøkende sitte igjen med mer kunnskap, slik at en kan møte alderdommen mer forberedt.
– Det er mange tips å ta med seg hjem. Den tekniske utviklingen går så rivende fort at det kan være vanskelig nok for fagpersonell å henge med i.
Det er også en egen avdeling for å oppdatere dem som jobber i helsetjenesten.
– På den måten kan de bli bedre rådgivere, sier Haraldsen.
SeniorEXPO er en møteplass mellom det det offentlige har å tilby, hva privat sektor kan tilby og befolkningen som trenger informasjon om hva som finnes. Gjennom seminarene får innbyggere tips og råd om økonomiske valg, fullmakter og digitale tjenester som kan gjøre hverdagen enklere for flere.
– Det er ingen tvil om flere innbyggere må få kjennskap til hva som finnes. Mange kan få bedre hverdager – noe som igjen betyr at en klarer å mestre livet.
– Da bør en ha slike SeniorEXPO med faste mellomrom?
– Ja, for det kommer stadig nye grupper til som trenger å få kunnskap om egne og andres muligheter der de bor.
Ansvaret er ditt
– Hver og én har ansvar for å legge planer for sin egen pensjonisttilværelse. Det ansvaret er ikke noe vi bare overfører til bydelen – og dermed umyndiggjør oss selv. Bydelen kommer ikke og ordner opp for deg i alderdommen din. De gjør ikke det, sier Haraldsen, men legger til at det offentlige kan samspille med deg og dine. Hun oppfordrer flere pårørende til å sette seg ned å planlegge med sine nærmeste så tidlig som mulig.
Ingen skal være i tvil om at bydelen er en samarbeidspartner og bidragsyter, men mange vil trenge hjelp – både av andre mennesker og av tekniske hjelpemidler. Da kan det være smart å ha startet den planleggingen tidlig og brukt tid på å sette seg inn i de ulike tilbudene og produktene som finnes og bli trygg på bruken av disse.
– Vi vet heller ikke stort om hvordan tjenestetilbudet vil komme til å være om ti eller 20 år – bortsett fra at den kommer til å bli forskjellig fra dagens, sier Tone Haraldsen, som legger til at hvordan vi kommer til å leve i godt voksen alder, kommer til å være i en kontinuerlig endring – slik resten av samfunnet kontinuerlig forandrer seg.
En av de tingene vi vet, er at det kommer til å bli langt flere eldre og at flere enn i dag vil komme til å ha bruk for tjenester og hjelpemidler. Vi vet også at det kommer til å bli kamp om fagfolk. Det å bli eldre – og det å hjelpe eldre – er hele tiden inne i en omstillingsprosess. Vi må alle være en del av den prosessen.