«Du er dritredd for at noen skal komme og banke deg opp rundt neste hjørne»

OSLO: Tidligere i år lanserte Oslo Politidistrikt og KORUS hver sin rapport om unge som begår gjentatt kriminalitet. Rapportene tegner bilder av usedvanlig kompliserte liv.

Unge mennesker i Oslo lever i en by med store forskjeller. Noen av de rikeste klumper seg sammen med skiferier i alpene og massiv tilgang på aktiviteter og ressurser. Omgitt av trygge relasjoner, og rollemodeller, som følger opp skole og fritid. De har venner på besøk. Venner som kan være med på hytta. Eller hjem på middag. Andre steder i byen fortoner bilde seg svært annerledes.

Her bor unge som har vitne til at venner blir knivstukket. Tarmene detter ut. Det er ingen kriseteam som har fulgt opp. Ingen har kommet til, hjulpet til. Bidratt slik hjelpeapparatet gjør: at ambulansen kommer og tar dem med, kriseteamet blir varslet om hva du har vært vitne til.

Men fordi de er kriminelle, så skal de liksom tåle (...). Dette er et av utdragene fra rapporten «Når folk viser at de bryr seg – du våkner opp», fra KORUS (rapporten fins lenger ned i saken).

Mange av de unge har blitt banket opp stygt fordi de så på feil dame. Alle disse er voldsofre, men de blir ikke anerkjent som det av samfunnet fordi de er kriminelle. En av de unge beskriver det slik når vedkommende refererer til konkrete episoder:

«Ingen spør hvordan de skal hjelpe deg? Tenk deg det? Du går rundt i samfunnet. Du er så redd. Du vet ikke opp ned på noe. Du har ingen familie noe annet sted. Du er nødt til å forholde deg til området, og du er dritredd for at noen skal komme og banke deg opp rundt neste hjørne. Det er hverdagen dems. Da blir du dratt inn i en verden det er umulig å komme seg ut av».

Resultat av aggressivitet og sinne

Politiets rapport, «Unge som begår gjentatt kriminalitet», er utarbeidet av Anne Bakosgjelten og Bjørnar Ludvigsen Kjenn, strategiske analytikere ved Etterretningsseksjonen, Felles enhet for etterretning og etterforskning.

Da Bakosgjelten presenterte rapporten tidligere i år, tegnet hun opp et bilde som blant annet viser unge mennesker med skjøre relasjoner og dårlig oppvekstfamilie.

– Rapporten gir et veldig godt innblikk i de unges livshistorier, som har resultert i aggressivitet og sinne. Barna det gjelder opplever mestring i kriminelle nettverk, de finner ingen andre legale muligheter.

Bakosgjelten fortalte om enkeltpersoners historier og livssituasjon – oppdatert kunnskap om ungdom som havner i en negativ spiral. Unge der det eksisterer mange aspekter av risiko for gjentatt kriminalitet.

Lanseringen ble åpnet av byrådsleder Raymond Johansen (Ap). Kunnskap om hvordan noen unge involveres i kriminalitet og hvordan vi kan hjelpe dem, er noe vi trenger på fyll av, sa han. Videre påpekte byrådslederen at jobb og aktivitet er helt avgjørende for å få til endringer i livet for denne gruppen. Videre er stabile trygge voksen personer.

Ikke noe alminnelig «gutteliv» eller typiske «jenteliv»

Rapporten tar for seg grunnsteiner i barns oppvekst. Familiesituasjon, boforhold, nærmiljø og skolemestring. I tillegg analyseres betydningen av faktorer som institusjonsopphold og den enkeltes erfaring med kriminalitet.

Det er 147 «aktive lovbryterne» registrert med fire eller flere anmeldelser innenfor ett kalenderår. 194 «særdeles aktive lovbryterne» er registrert med fire eller flere anmeldelser i mer enn ett kalenderår.

Når man ser på de deres livssituasjon og handlingsbetingelser, kommer det frem varierte livshistorier. Samtidig har de unge til felles at de ikke lever noe alminnelig «gutteliv» eller typiske «jenteliv».

En av de anonymiserte historiene i rapporten forteller om en gutt som ble registrert som fornærmet i en sak som gjaldt mishandling i familieforhold. Det skulle ha pågått fra han var 10 år gammel, kanskje yngre. Både gutten og hans halvsøsken hadde vært utsatt for grov vold fra guttens far, og gutten hadde utviklet traumer som følge av dette. En spesialist konkluderte med at gutten hadde utviklet «overlevelsesstrategier». Han ble vurdert til å ha godt utviklede tilpasningsevner, noe som i dette tilfellet både kunne ha negative og positive utslag. Gutten utviklet seg tidlig som en aktiv kriminell og var på undersøkelsestidspunktet blitt anmeldt for flere ran og voldslovbrudd.

Utsatt for vold tidlig i livet

Barneverntjenesten og andre med nær kontakt til de unge har uttrykt at de iblant mistenker at de unge har blitt utsatt for vold eller andre traumer tidlig i livet.

Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress, NKVTS, har forsket på menn som utøver vold og funnet at voldsutøvere ofte selv har blitt utsatt for og opplevd følelsesmessig forsømmelse, følelsesmessig overgrep og/eller fysisk mishandling fra foreldre, annen familie og/eller andre. Det er godt dokumentert at menn som utøver vold ofte selv har vært utsatt for ulike overgrep i oppveksten.

En slik «vold-avler-vold»-tendens framkommer også i straffesaksregisteret for de unge aktive kriminelle. Av de 341 personene i vårt utvalg viser en tabell at 30 prosent av de aktive og 51 prosent av de særdeles aktive lovbryterne selv hadde blitt utsatt for lovbrudd innenfor kriminalitetstype vold innen de fylte 18 år. Av de som er registrert som fornærmet i voldsanmeldelser, hadde 82 prosent av de aktive og 98 prosent av de særdeles aktive lovbryterne selv blitt anmeldt for voldslovbrudd før de fylte 18 år.

De har selv vært ofre

Flere var selv ved 11-årsalder første gang de var et offer for kriminalitet. Det er verdt å bemerke at de selv hadde lavere snittalder første gang de ble registrert som fornærmet, enn da de ble anmeldt for sitt første lovbrudd.

For noen handlet overgangen fra offerstatus til voldsutøver om skifte av kontekster, for andre handlet det om å utvikle voldsadferd og få ny status innenfor den samme sammenhengen man først ble krenket i. Dette gjaldt blant annet gutten i eksempelet under som først ble utsatt for overgrep fra en lokal gjeng, for deretter å bli en sentral voldsutøver i gjengen selv.

En av guttene i rapporten vokste opp i et utfordrende nabolag på Oslos østkant. Hans første erfaring med krenkende lovbrudd var at han ble fanget og brakt inn i skogholtet bak stedets kjøpesenter. Her ble han bundet fast av eldre ungdommer som vanligvis oppholdt seg på senteret. Fastbundet ble han plaget med hensynsløs adferd av ungdommene. Han ble redd av hendelsen. Etterhvert begynte han selv å tøffe seg i det samme miljøet. Han viste seg som truende og voldelig overfor andre. Gradvis ble han ansett som en av de sentrale deltakerne i nettverket. Gutten har et godt forhold til sine foreldre som er aktivt til stede for han. Lovbruddene han er anmeldt for er i hovedsak volds- og narkotikalovbrudd.

Sosioøkonomiske og psykososiale faktorer

Bildet av innvandringsbakgrunn som risikofaktor kompliseres av at det med slik bakgrunn ofte følger en overhyppighet av andre belastende sosioøkonomiske og psykososiale faktorer som kan generere kriminalitet. Mange er også del av barnerike familier der barna kan ha påvirket hverandre til å begå kriminalitet.

Rapporten viser ulik risiko knyttet til landbakgrunn. Brede generaliseringer om innvandringsbakgrunn blir misvisende. Av de 262 unge kriminelle med innvandrerbakgrunn hadde halvparten røtter i et afrikansk land, og en tredjedel i et land i Asia (inkludert Tyrkia).

Det finnes en rekke ulike teorier for å forklare ulikhet i kriminalitet mellom innvandrere og den øvrige befolkningen, som det ikke tas stilling til i denne rapporten. I det foreliggende materialet framstår framfor alt de sammensatte problemene som karakteristiske for handlingsrommet de unge velger og begår kriminelle handlinger ut fra. Flere av de unge gir uttrykk for at de føler seg alene med å skulle håndtere situasjonen, de uttrykker ensomhet og fortvilelse.

En sammenligning av familiesammensetning for de unge viste en overrepresentasjon av oppløste familier hos de unge lovbryterne, og særlig de mest aktive. Mange av de unge kriminelle er anmeldt for flere ulike lovbruddstyper og er multikriminelle.

Ni av ti i gruppen aktive lovbrytere hadde under 15 anmeldelser, mens ni av ti av de særdeles aktive hadde minst 15 anmeldelser.

Sjelden spurt om hvordan det går

Kristine Ytreland, Spesialkonsulent, KORUS Oslo, og Adnan Hussein, erfaringskonsulent i Uteseksjonen, brakte til bords Husseins likepersonserfaring, som bidrar til å tjene og berike rapporten.

– Tillit og kjemi er viktig når man skal komme barn og unge i møte, sa Hussein under lanseringen.

Han er en brobygger. Unge er skeptiske til hjelpeapparatet, det er derfor lettere for de å snakke med Hussein fordi han har erfart det sammen.

– Motivasjon til endring er viktig. De må ønske seg noe annet.

Begge rapportene viser at de 341 unge som begår gjentatt kriminalitet i Oslo, har vanskelig livshistorier. Relasjoner i livet deres har sviktet. Videre arbeid handler derfor om å ansvarliggjøre de voksne. Forskning internasjonalt viser at tidlig intervensjon er den beste mulighet til å endre livet sitt, og for komme seg ut av det kriminelle.

For når de kommer inn i straffesystemet går det fra vondt til verre. Dernest er det å ha en etnisk minoritetsbakgrunn vanskelig i det norske samfunnet. De opplever rasisme. Diskriminering.

– Vi må ta dette innover oss, og sette oss inn i hvordan det oppleves, avrundet SaLTo leder Hege Bøhm Ottar.