1880

19. mars i 1880 vedtar stortinget det som kalles 9. juni-beslutningen. Da vedtar Stortinget igjen grunnlovsendringen som ga statsrådene adgang til Stortinget.

Oscar 2. nektet å godta lovendringen, og hevdet kongens absolutte veto i grunnlovssaker. I et stortingsmøte 9. juni ble det bestemt at mars-vedtaket skulle bli gjeldende.

Regjeringen nektet dette, noe som førte til den politiske strid som endte med riksrettsdommen mot ministeriet Selmer i 1884 – samt innføringen av parlamentarismen.

1895

19. mars i 1895 stiftes Den norske Forleggerforening som er en bransjeorganisasjon for norske forlag.

Foreningen omfatter de fleste større norske forlag, med en samlet markedsandel på om lag 80 prosent. En av foreningens mest synlige oppgaver er at den hvert år produserer en omfattende statistikk for den norske bokbransjen. Den norske Forleggerforening har kontorer i Bokhandelens hus i Øvre Vollgate 15 i Oslo.

Forlagene i foreningen med sine bokklubber er ansvarlig for ca. 80 %prosent av den totale omsetning av bøker i Norge. Medlemmene har forpliktet seg til å følge «Bokavtalen» - som blant annet skal sikre konkurranse på like vilkår mellom de ulike salgskonalene for bøker.

For å kunne følge regelen om fastpris på nye bokutgivelser har bokbransjen fått til et unntak fra konkurranseloven. Reguleringen gjelder fra utgivelsesåret og frem til 1. mai det påfølgende år. I den aktuelle perioden har ingen aktør lov til å selge bøkene med mer enn 12,5 prosent rabatt.

Hensikten med organisasjonen er ellers å ivareta og fremme medlemmenes faglige og økonomiske interesser.

1965

19. mars i 1965 blir «Loven om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner», militærnekterloven, vedtatt.

Militærnekterloven - lov av 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner - åpner for at personer kan gjennomføre pliktig tjeneste i sivilforsvaret i stedet for militærtjeneste. Kravet er at vedkommende ikke kan utføre militærtjeneste uten å komme i konflikt med sin alvorlige overbevisning.

1968

19. mars i 1968 forlover Kronprins Harald seg med Sonja Haraldsen.

En forlovelse inngås av et par for å kunngjøre for slekt og venner at en har til hensikt å gifte seg i nær fremtid - normalt innenfor ett års tid. Et forlovelsesløfte var tidligere ansett for bindende nok til at det ved brudd i enkelte tilfeller kunne utløse erstatningsplikt.

I mange land tar paret på seg ringer - eller hun mottar en forlovelsesring som gjerne er utsmykket med en diamant eller flere.

I Norge har ofte paret brukt de samme ringene som senere blir kalt gifteringer allerede fra forlovelsen av.

Geistligheten i Norden stilte seg positiv til skikken med forlovelsesring, men befolkningen var lite tilbøyelig til å la en ring avløse festegavene - som hadde større praktisk verdi. En ring var i Norden heller ikke noe vedtatt troskapstegn mellom mann og kvinne. Det gikk tregt med å etablere skikken - men kort før reformasjonen ser den ut til å være godtatt i de øvre lag av befolkningen

Kirkefedrene sa seg enige i at forlovelsesringen burde sitte på venstre hånd - ut fra en forestilling om at det går en blodåre direkte til hjertet fra venstre ringfinger.

Men dette kom i strid med at ringen som troskapstegn burde sitte på den hånden, en avgir troskapsløftet med - nemlig høyre.

Iblant har romerkirken uttalt seg til fordel for venstre hånd uten at en kom til enighet. På det 4. kirkemøtet i Milano i 1576 ble det imidlertid påbudt å anbringe ringen på venstre hånd - men i kirkeritualet for Bordeaux av 1596 fikk befolkningen igjennom at forlovelsesringen skal bæres på høyre hånd.

Ved reformasjonen besluttet en i Danmark å ha forlovelsesringen på høyre hånd. I Sverige ble det i 1614 offentlig påbudt å gå med forlovelsesringen på venstre hånd.

Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon