I politikken veier handlinger tyngre enn ord. Derfor er historien viktig. Mens de rødgrønne partiene har styrt Oslo, har vi styrket økonomien i Osloskolen. Mens de borgerlige styrte, kuttet de. Så enkelt er det. Samtidig betyr ikke det at vi er i mål.

Les også

Klassisk forsøk på historieforfalskning fra Sosialistisk Venstreparti

Et av byrådets viktigste mål er å utjevne forskjeller i byen vår. Det trengs, også i skolen: sannsynligheten for å ikke fullføre videregående er om lag dobbelt så høy i noen østkantbydeler som i noen vestkantbydeler.

Derfor har vi styrket skolebudsjettene på alle skoler i Oslo, og gitt de største økningene til skolene i levekårsutsatte områder. Ressursfordelingsmodellen i grunnskolen gir ulike beløp til skolene, basert på elevenes sosioøkonomiske bakgrunn, og på grunn av ekstra tildelinger til språkopplæring. Dette varierer fra år til år fordi det avhenger av hvilke elever som går på hver skole. Det er helt nødvendig for at skolen skal gi alle elever like muligheter til å lykkes, uansett hva slags liv de blir født inn i.

Det er likevel ikke slik at bare skolene på Oslo Øst har kommet bedre ut under det rødgrønne byrådet. Tvert imot. Vi har sikret at hele Osloskolen har bedre økonomi nå enn under de borgerlige. Alle skoler i Oslo har fått økte ressurser, og vi har skjermet skolenes driftsbudsjetter for rammekutt.

Historien var en annen da de borgerlige satt på makten. Bjercke og Inan beskriver selv hvordan deres partier gjorde dype kutt i skolenes driftsbudsjetter sist de satt i byråd. Resultatet var en underfinansiering i hundremillionersklassen da vi tok over. Det var politiske beslutninger som fikk håndfaste konsekvenser ute på skolene.

Det var ikke bare skoleøkonomien som var utfordret da vi tok over styringen av Osloskolen. Vi så en urovekkende utvikling med økte forskjeller, unges psykiske helse var utfordret av høyt skolestress og skoleansattes ytringsfrihet var under press. Tiden var overmoden for et retningsskifte.

Tallene viser at etter syv år med det rødgrønne byrådet peker pilene i rett retning for Osloskolen. Flere fullfører videregående opplæring, flere velger yrkesfag og elevenes resultater er imponerende.

Dette er et resultat av målrettet rødgrønn politikk. Vi har innført gratis deltidsplass i aktivitetsskolen for alle elever fra 1.-4. klasse, gratis skolemat til de eldste elevene, og vi har styrket sommerskolen og skolehelsetjenesten. Dette er tiltak som kommer alle elever til gode, enten de bor i øst eller vest.

Vi har også styrket bemanningen i skolene, og det var over 1000 flere lærerårsverk i Osloskolen i 2021 sammenliknet med 2015. Dette forsøker de borgerlige stadig å ta æren for. Det stemmer at Høyre-regjeringen vedtok en lærernorm de var mot for å få flertall for statsbudsjettet sitt, men de borgerlige “glemmer” at den statlige ordningen var kraftig underfinansiert. Byrådet prioriterte rundt 320 millioner av egne midler for å fullfinansiere normen, og 200 av de nye lærerne var allerede på plass før normen var vedtatt.

Vi er utvilsomt på rett vei, men jeg er samtidig den første til å peke på hvilke utfordringer Oslos elever nå står overfor. Vi vet mange elevers motivasjon og psykiske helse fremdeles er preget etter to år med pandemi. Det bekymrer meg, og vi foreslår en rekke tiltak for å motvirke stress og press i skolen. Vi ser også på justeringer i ressursfordelingsmodellen, slik jeg uttalte i Akersposten før jul.

Pilene peker i rett retning, men betyr det at alt er perfekt i Osloskolen? Selvsagt ikke. Som politikere må vi alltid vurdere og lytte til innspill om hvordan politikken virker. Derfor vil jeg takke FAUene som delte sine erfaringer i Akersposten. Jeg ser frem til å høre flere perspektiver på ressursfordelingsmodellen og hvordan den kan justeres på det åpne møtet 18. januar.