SKØYEN: Torsdag kan du høre ham fortelle om Hans Nielsen Hauge på Skøyen aktivitetssenter.
– Hauge var også opptatt av at kvinner skulle fram, sier Bondevik og legger til at da grunnloven skulle lages på Eidsvoll i 1814, var tre av representantene haugianere.
Flere fra bevegelsen ble valgt inn på Stortinget.
– Haugianerne engasjerte seg i samfunnet, og det var viktig, sier Bondevik, som også trekker fram at Hauge var en meget praktisk mann.
En revolusjonær
– Han var en revolusjonær og en foregangsmann, fortsetter Bondevik. I sitt foredrag kommer Bondevik til å trekke fram Hauges betydning som kristen forkynner, bedrifts-gründer og samfunnsutvikler.
– Det er for eksempel flere produkter vi kan kjøpe i butikkene i dag, som har sitt opphav i hans arbeide med å få startet opp bedrifter.
– Som for eksempel?
– Møllers tran og Devold ullprodukter.
Fra skoletiden husker mange av oss at vi hørte om forkynneren, men hvor mange forbinder Hauge med gründervirksomhet eller i rollen som samfunnsreformator?
En gjæringstid
Lekpredikanten, folkevekkeren og samfunnsreformatoren ble født i Østfold i 1771 og døde i 1824. Flere steder i landet har en markert denne begivenheten. Hauge levde i en gjæringstid. Nasjonale ideer og folkelige strømninger sprengte seg fram. Eneveldets samfunnssystem var på vikende front.
– Hans Nielsen Hauge følte seg i slekt med de nye strømningene. Folkevekkeren, industribyggeren og reformatoren var en pådriver i omveltningsprosessen, som så vidt var kommet i gang da han ble født.
Hauge ble bare 53 år gammel. Han ble forfulgt av myndighetene, og han ble fengslet en rekke gangen. I alt satt han 10 år i fengsel.
Salt og papir
I 1801 tok Hauge handelsborgerskap i Bergen og begynte å drive handel i Nordland. Det vil si at han fikk en offentlig tillatelse til å drive med handel. På den tid var retten til å drive kjøp og salg, et privilegium for personer som hadde handelsborgerskap i en kjøpstad. Hauge startet mange bedrifter og ga støtet til enda flere.
– Han engasjerte seg i saltproduksjon og fikk i gang flere saltkokerier. Han engasjerte seg i få satt i gang en papirmølle i Eiker, for å nevne noe.
– Ble han en rik mann?
– Når det gjelder overskuddet, så brukte han pengene til å etablere ny industri. For ham var det viktig at folk kom i arbeid og kunne tjene penger. Han tok ikke utbytte.
Hauge var uten tvil en mann med store evner i det å organisere. Han tok selv i et tak i det praktiske arbeidet. På gårdene han bodde, tok han del i gårdsarbeidet. På sin vandring på landeveiene, gikk han ofte med et strikketøy.
Fornyelse av kirken
– Hauge ble en fornyer av kirken. Han syntes at forkynnelsen ble for innholdsløs, sier Bondevik. Haugianerbevegelsen ble grunn lagt i årene 1796 til 1804, da Hauge drev stor aktivitet rundt omkring i landet. Han ble opphavsmannen til den mest omfattende religiøse fornyelse noensinne i den norske kirke.
– Også her fikk kvinnene plass. Det var svært ofte kvinnene som var sentrale i det at det skulle holdes forkynnelse på gården, sier Bondevik og legger til at der han virket mest – nemlig i Østfold og på Vestlandet – der står kristendommen sterkt også i dag.
Det at Hauge brøt med det gamle, skapte noe nytt.
Forbud mot lekpraktikanter
– Det var forbudt for lekpraktikanter å forkynne i forsamlinger uten sogneprestens godkjennelse, forteller Kjell Magne Bondevik. Bakgrunnen for det var at lekmannsbevegelsen ble sett på som en trussel mot statskirken – særlig i Danmark. Hans Nilsen Hauges kraftfulle kamp mot konventikkelplakaten, gjorde at han ble arrestert en rekke ganger.
Konventikkelplakaten ble innført av kong Christian VI av kongeriket Danmark Norge. Konventikler er religiøse forsamlinger.
Loven ble opphevet i 1842 – noe som la grunnlaget for forsamlingsfrihet i Norge. Han er den enkeltpersonen som har hatt størst innflytelse på den norske kirke etter reformasjonen. Martin Luther var blant hans forbilder.
Hør Kjell Magne Bondevik fortelle på Skøyen aktivitetssenter torsdag 12. mai kl. 12.