Mitt hovedfokus er historien til Bogstadleiren og nye bruksmuligheter. Jeg mener det er viktig å heve statusen for de verneverdige bygningene med tilhørende område på Himstadjordet. Dette kan bli et hyggelig sted å ”slå seg ned”, et sted hvor en også kan få med seg historien fra tidligere tider.

Les også: - Nå ser det ut som en søppelfylling

I 1780 bygde Peder Anker dagens Vækerøveien sammenhengende mellom Bogstad og Vækerø. Den ble kalt Bogstadgaden. Han eide Bogstad, og var knyttet til godseiendommen på Vækerø. Sørkedølene som skulle til byen hadde en annen rute enn veien til Peder Anker, de brukte Byveien.

Alle jordene og områdene omkring Bogstad Camping tilhørte Voksen gård. Voksen gård er regnet for å være en av de største Akergårdene. Gården hadde 12 husmannsplasser og fire andre arbeidsplasser. Voksen dampsag, Voksen tegleverk, Voksen mølle og Voksentàjet (Voksentorget) som var møteplassen i bygda for både barn og voksne. I dag heter plassen Peder Ankers plass.

I området ved krysset Ankerveien / Olaf Bulls vei lå plassene Åsly, Svarverud og Himstadplassen. Alle tilhørte Voksen gård. Når en følger bussholdeplassene på 45-bussen fra Majorstuen til Voksen Skog, har alle holdeplassene fra Jarbakken til endeholdeplassen navn etter steder under Voksen gård.

Vi starter ”vandringen” ved turveien fra Ankerveien bak KIWI og går i retning Sørkedalen. Denne turveien følger sporet til den den gamle Byveien. (I kanten mellom Voksenlia og Himstadjordet i følge gamle kart). Dette var den viktigste og trolig det eldste veifaret innover Sørkedalen. Opprinelig en kløvvei som hevdes å ha vært i bruk opp gjennom middelalderen. Flere deler av veien er nå fredet.

Terrasseblokkene ligger på rad og rekke i Voksenlia, i tidligere tider ble området brukt som skibakke, ned lia og ut på Himstadjordet. En hoppbakke her hadde navnet Liabakken. Her kunne en hoppe 30 meter. De hoppet, kjørte ned unnarennet og over Byveien (står også beskrevet som gamle Sørkedalsveien) og ut på sletta som var Himstadjordet. I dag er navnet Liabakken brukt som navn på Liabakken Boligsameie og bussholdeplassen Liabakken.

På venstre side innover turveien ligger Bogstad Camping som har en unik historie fra krigens dager. Bogstadleiren ble anlagt av Arbeidstjenesten, men ble overtatt og bygd ut av tyskerne, det ble en av de største leire i Oslo. Den bestod av 35 bygninger: 11 mannskapsbrakker med plass til 90 mann i hver, 2 laftede offiserhytter, 1 kontorbrakke, 1 vaktbrakke, 2 spisebrakker, 7 garasjebygninger med plass til 40 kjøretøy , 3 stallbygninger med plass til 100 hester, 1 brakke med våpenverksted og smie, 6 latrinebrakker, samt 2 store verkstedbygninger.


Lengst borte i området er det 2 store og 1 mindre lager- og verkstedbygning, disse er bevart og er på Byantikvarens liste over verneverdige bygninger. Det samme gjelder nabohuset, en offiserhytte av tømmer som nå er panelt og solgt fra kommunen til privat bolig.

Etter krigen ble Bogstadleiren brukt til boliger. 8 mannskapsbrakker ble innredet med 10 leiligheter i hver for til sammen 80 husløse familer. Det var så mange barn i leiren at det i 1947 ble opprettet en egen barnehage på området.

Ute på kollen bak Bogstadleiren mot badeplassen er området fredet. Dette kalles ”Utsiktskollen” på fredningskartet over Bogstad. Utsikten fra kollen var spesiell , her kunne en beskue parken, hovedbygningen med Bogstadvannet og kulturlandskapet. Området er gjengrodd. Her bør en åpne landskapet (hugge trær) å tilrettelegge for en sti fra Byveien. Vinterstid går lysløypa i dette området.

I dag fremstår restene av Bogstadleiren som ligger innenfor markagrensen i svært dårlig forfatning. Det er Bymiljøetaten som bruker stedet til lagerformål. (se Akersposten 25. Oktober 2018). Det er fortsatt ikke ryddet nevneverdig, steinsekker som er tippet utenfor og innenfor området, tilfeldig lagring rundt omkring.

Vi er flere som mener det er på sin plass med et løft for området. Det er etablert kontakt med Byantikvaren, og politikere både i bydelen og i bystyret. Målet er at restene av leiren skal få en mer velfortjent bruk enn dagens. En av bygningene som ikke er på verneverdig liste blir nå restaurert. De gule bølgeblikkgarasjene har blitt flyttet hit i senere tid, disse bør rives. Videre må det gjennomføres en skikkelig opprydding, og sørge for at området i det minste brukes i hht gjeldene regulering. Det skal ikke lagres gatestein, steinheller og annet rot som ikke tilhører markavirksomheten her.

Området fortjener en annen bruk enn å være et lagerområde. Bymiljøetaten gjør en fantatisk jobb med driften av Bogstad gård og stuene i marka, Bogstadleiren ser ut til å være glemt når det gjelder forvaltning av et historisk og verneverdig område. Oslo kommune eier leiren og området for øvrig. Kommunen bør omregulere eiendommen og finne en bruk av leiren hvor en kan ta vare på historien, og beskue Bogstadgodset fra ”Utsiktskollen”.

Hva med å bruke bygningene som lokaler for historielag, samlinger av gamle redskaper og gjenstander fra husmannsplassene, også krigshistoriske elementer. Riksantikvaren og Byantikvaren har en mengde dokumenter og bilder fra fredningen i området (2014) som kan vises. Aktivitetsmuligheter kan få plass både inne og ute. Det kan etableres rasteplasser for besøkende på uteområdet. Informasjonsskilt som forteller historien om Bogstadleiren og om Byveien. Byantikvaren viser stor interresse for dette.

Videre ferd på den gamle Byveien følger ned den svingete bakken (noe usikker til gammel trasé her, kart fra 1938) forbi bekken som renner ned fjellsiden, opp forbi Søndre og Nordre Skuggen. I slutten av den lange sletten følger en veien opp til høyre med steingjerdet på venstre hånd. Den gamle Byveien går videre gjennom Strømsbråten og nedover forbi Jordbråten som en sti /kjerrevei mot Zinoberveien. Like rundt svingen er vi fremme ved dagens trasè for Sørkedalsveien.

Oslo er kåret til europeisk miljøhovedstad i 2019. Det er etablert 10 tiltak som skal løfte byens miljø videre, flere av miljøtiltakene er i tråd med de nye mulighetene som er beskrevet i mitt innlegg.

Fram til nå har bare selve boligdelen av hovedbygningen på Bogstad vært fredet. Nå er det et større område tilknyttet det tidligere Bogstadgodset fredet, inkludert parken, ferdselsveier, husmannsplasser og landskapet rundt.

- Med fredningen i dag får vi bevart historien til så uendelig mange flere enn bare godsherren og greven. Vi får fortalt historien om et helt lite samfunn med ulike sosiale sjikt, sa daværende klima- og miljøminister Tine Sundtoft blant annet i sin tale under fredningsarrangementet.

Egil Kjos
Nabo med aner fra Voksen gård

Les også:

Se hvor fin denne triste plassen kan bli!

– Vi vil jo ikke miste noen

Følg Akersposten på Facebook