RØA: Det er ingen formell prosess i naboenes klagesak mellom Plan- og bygningsetaten klagebehandling og frem til Statsforvalterens avgjørelse i byggesaken i Røahagan 18. Det kan få avgjørende betydning for utviklingen av bebyggelsen i denne veien på Røa.
Stor forundring
Akersposten skrev om byggeprosjektet i Røahagan 18 som fikk rammetillatelse etter at en annen utbygger fikk avslag på rammesøknaden. I det siste tilfellet var avslaget begrunnet i at byggefeltet på denne siden av Røahagan hadde enhetlig bebyggelsesstruktur. I rammetillatelsen er ikke lenger enhetlig bebyggelsesstruktur relevant og rammetillatelse ble gitt uten opphold, til nabolagets store forundring.
Skiftet saksbehandler – fikk byggetillatelse
- Det betyr at denne siden av Røahagan vil kunne bli fortettet med en ny struktur som innebærer store terrenginngrep og nedbygging av grøntdrag om rammetillatelsen blir stående, for ikke å snakke om alle hus som potensielt sett blir revet hvis strukturen sprer seg, sier Askgaard.
«Byggesak i småhusområde: Hva kan nabolaget gjøre nå?»
Et demokratisk problem
Akersposten møtte naboene Kristin Askgaard og Morten Rannem sammen med leder av bydelsutvalget i Bydel Vestre Aker, Yngvar A. Husebye foran tomten hvor det er gitt rammetillatelse.
- Jeg ser på dette som et stort demokratisk problem, at naboene som blir direkte påvirket av byggeprosjekter ikke har mulighet til å få klagen politisk behandlet, sier Husebye.
Selv om bydelsutvalget ikke får saken til ordinær politisk behandling, har utvalget likevel uttalt seg i denne spesielle saken, hvor det blant annet står:
Vestre Aker Bydelsutvalg vil understreke at nærområdet til Røahagan 18 er et særegent og verdifullt bomiljø med en karakteristisk arkitektur og struktur som står nærmest uberørt fra 1940-50 tallet. Nye byggeprosjekter må innordne seg denne strukturen og strøkstilpasning samt vern av grønne verdier er særdeles viktig i en eventuell videreutvikling av området.
Vestre Aker bydelsutvalg støtter derfor naboenes klage til Plan- og bygningsetaten. Vi ber også om utsatt iverksetting av tiltak slik at riving og terrengarbeid ikke settes i gang før klagesaken er avgjort. Bydelsutvalgets vedtak bes følge sakens videre gang.
Ingen reell innflytelse
- Jeg har forstått det slik at Statsforvalteren skal ta hensyn til det lokale selvstyre ved prøving av det frie skjønn. Problemet i denne saken er at de skal forholde seg til en byråkratisk avgjørelse fattet av PBE, som er på tvers av det politisk vedtatte avslaget i den forrige søknadsrunden. Når utbyggere klager fordi de mener PBE er for strenge, blir klagen behandlet politisk og det lokale selvstyret kan utøve det frie skjønn. Men når vi som naboer mener PBE har vært for slepphendte, legger kommunen ikke opp til at klagen skal behandles politisk og overlater til PBE å håndtere klagen på sin egen saksbehandling, sier Morten Rannem. som er glad for at bydelsutvalget valgte å behandle naboklagen i to instanser og gi enstemmig og tverrpolitisk støtte til nabolaget.
- Jeg er både overrasket og skuffet over at kommunen ikke legger opp til politisk behandling av klagen vår hos bystyrets byutviklingsutvalg. Jeg håper derfor at Statsforvalteren i sin vurdering tar hensyn til det lokale selvstyrets vurderinger gjennom den politiske behandlingen av vår klage, slik at lokaldemokratiet gis en reell innflytelse i saksgangen, fortsetter han.
- Å delegere myndigheten til PBE som eneste klageinstans og som har gitt rammetillatelsen, svekker tiltroen til klagebehandlingen. Jeg mener byrådet bør gripe inn og sørge for at klagesaken blir politisk behandlet i bystyrets byutviklingsutvalg. Dette er en spesiell sak, hvor to rammesøknader blir ulikt behandlet. Det er tverrpolitisk enighet i bydelsutvalget om at dette området har ensartet bebyggelse og struktur, som skal være avslagshjemmel i denne saken, sier Husebye og fortsetter
- Nå håper jeg Statsforvalteren ser på hvilken oppfatning lokaldemokratiet har av saken, som handler om at reguleringsbestemmelsene i småhusplanen skal følges. Vi er folkevalgte og representerer tross alt mer enn 50.000 mennesker, og vi mener å ha krav på å bli hørt.
Inviterer byråden
- Samtidig har Statsforvalteren den forrige utbyggers klage til behandling, som altså fikk avslag på rammesøknaden på grunn av blant annet at PBE understreket at det her er snakk om ensartet bebyggelsesstruktur. Hele nabolaget var engasjert i saken og var lettet over at dette med bebyggelsesstrukturen og terrenginngrep fikk avgjørende betydning. Så kom sjokket med at det ble gitt rammetillatelse. Etaten ga altså rammetillatelse på ny søknad før Statsforvalteren har tatt en avgjørelse i den første klagesaken, sier Askgaard.
- Jeg ser på det som helt urimelig og uforsvarlig. Slik kan vi ikke ha det. Denne saken må stilles i bero. Samtidig vil jeg invitere byråden for byutvikling, Hanna E. Marcussen for å se på denne prinsipielt viktige saken som foregår i et småhusområde. Denne kontroversielle saken må komme til politisk behandling. Samtidig vil vi oppfordre Statsforvalteren til å se de to sakene Statsforvalteren har til behandling i sammenheng. PBE har selv gitt premisset om ensartet bebyggelsesstruktur i det første avslaget. Det er slått fast og kan ikke fravikes når det kommer en ny rammesøknad på den samme tomten, sier Husebye.