«Clara» kom til Oslo i år for å være au pairen til en norsk familie. Opplevelsen ble noe helt annet enn det hun hadde forestilt seg, og etter noen måneder ble tilværelsen så tung at hun flyttet ut på dagen.
– Jeg følte meg som en tjener, sier «Clara.» Les hele historien om det hun beskriver som «et mareritt» på Oslos vestkant her.
Au pairen forteller: – Følte meg som en tjener
Gunhild Vehusheia er advokat og daglig leder i Vi§Ve Advokater. Hun har stor erfaring med arbeidsrett og tvangsarbeid, og mange av hennes klienter har vært au pairer. «Claras» beskrivelser er ikke unike ifølge Vehusheia, som mener at hele ordningen er utdatert.
– Ekstremt kompleks
– Ordningen ble utviklet på 60-tallet, for en annen tid. Det var for at europeiske jenter kunne dra til et annet europeisk land eller til USA, og den fungerte nok rimelig greit da. Man kunne reise hjem når som helst, og man var ikke avhengig av å sende penger hjem til familien, sier Vehusheia.
Men:
– Det er helt andre grunnforutsetninger for dem som kommer til Norge i dag.
Advokaten mener at problemet med dagens au pair-ordning i stor grad handler om maktubalansen mellom au pairen og vertsfamilien.
– Din rett til å bli i landet og til å jobbe her er basert på en kontrakt med en enkelt familie. Slik blir vertsfamilien både din familie, arbeidsgiver og bolighai. Det er en ekstremt kompleks situasjon.
Det at au pairens arbeids- og botillatelse er så knyttet til én enkelt vertsfamilie, legger til rette for utnyttelse, mener hun.
UDIs au pair-avgift er på 9.100 kroner. Den gjelder både når man har funnet seg en vertsfamilie, men også ved bytte underveis.
– Hvis man ikke trives, så må man betale nye ni tusen kroner for å bytte vertsfamilie. Det er en stor utgift for en au pair, og da er det ikke en realitet å bytte familie. Da skal du utnyttes ganske kraftig for å tørre, og for å ta deg råd til det.
«Clara» er en av dem som byttet vertsfamilie underveis. Heldigvis tilbød den nye vertsfamilien å betale avgiften hennes. Hvis ikke hadde hun neppe hatt råd:
Som månedslønn fikk hun utbetalt 4.900 kroner, og halvparten av disse sendte hun hjem til familien sin i Sør-Amerika.
En varslet avvikling
UDI forteller at 846 personer har registrert gjeldende au pair-tillatelse i Norge i dag.
Av disse er 672 er fra Filippinene, 78 fra Thailand, og resterende er fra øvrige land.
377 er registrert med adresse i Oslo, viser tall AO har fått innsyn i.
Vehusheia forteller at filippinske au pairer ser på Norge som et attraktivt land å komme til.
– Hjemme er månedslønnen mye lavere enn det de får som au pair her, og de fleste sender lønnen sin til familien i hjemlandet.
Regjeringen har bestemt at au pair-ordningen skal avvikles høsten 2022, noe som ble nedfelt i Hurdalsplattformen i fjor.
På spørsmål om status for arbeidet med denne avviklingen, svarer justisdepartementet følgende:
«Hurdalsplattformen slår fast at au pair-ordning skal avvikles. Saken er til behandling i departementet».
Men ifølge advokat Vehusheia er flere au pairer og -organisasjoner imot en avvikling av ordningen.
– Det er forståelig. Den filippinske staten er avhengig av at en stor del av befolkningen arbeider utenlands og sender penger til landet. Men skal Norge utnytte det at deres økonomiske situasjon er så dårlig? Skal vi godta at flere tusen kommer hit hvert år, for å utnyttes av familier som ikke vil betale fullpris for vaskehjelp eller barnepass?
– Mange som utnyttes
Formålet med au pair-ordningen skal være kulturutveksling, ifølge UDI. Men dette beskriver ikke virkeligheten, mener Vehusheia:
– Au pairer blir sett på som hushjelp, og mange opplever seg selv også som det – at det er det de kommer til Norge for å være. Det er helt fair, og jeg har full forståelse for at mange vil komme hit fordi situasjonen er bedre enn der de kommer fra.
– Men vil vi som nasjon opprettholde en ordning basert på å lage en underkaste som passer barna våre og vasker husene våre for en billig penge?, spør hun retorisk.
Da må vi i hvert fall både vite og vise at det er det vi gjør, sier Vehusheia. Hun forteller at hun selv ikke har hørt noe mer om den varslede avviklingen.
– Jeg er veldig kritisk til at Norge som stat legger til rette for en slik type utnyttelse. For det er dét det er. Jeg tror det fremdeles er veldig mange au pairer som utnyttes.
Hun tror også at mange au pairer er redde.
– De ønsker ikke å lage støy, for da er det større sjanse for at ordningen faktisk blir avviklet. Men vi trenger heller en ny oppholdsordning for ufaglærte hushjelper, som da ikke bør kreve at hushjelpen må bo hos arbeidsgiveren sin.
- Nå får nye abonnenter tilgang til hele Avisa Oslo for 1 krone for 1 måned.