- Jeg ble litt sint

HOVSETER: – Jeg ble litt sint fordi jeg syntes det var en urettferdig beskrivelse av Hovseterhjemmet. Men det ga seg da jeg fikk hyggelige tilbakemeldinger fra redaksjonen, sier Bitten Tharaldsen.

Sterke protester

Bakgrunnen er at Ullern Avis Akersposten skrev en sak om Hovseterhjemmet som i en pårørendeundersøkelse havnet nesten sist på listen over i hvilken grad de pårørende er fornøyde med sykehjemmet. Selv om det i saken kom frem at store ombygginger og bare en heis i ombyggingsperioden gjorde at sykehjemmet hadde store fysiske utfordringer i 2009, festet det seg et inntrykk hos en del at standarden på sykehjemmet var dårlig. Det tok ikke lang tid før det kom telefoner og mail til redaksjonen fra pårørende som protesterte sterkt mot oppslaget.

– Jeg vet at beboere reagerte og det var sårende for alle de strålende pleierne, sier Tharaldsen som var villig til å møte oss på Hovseterhjemmet.

– Min mann var her i ett og et halvt år. Fra første dag møtte han kjærlig varme og omsorg. Han var her først i tre uker, og da det ble snakk om permanent plass, var det ikke noe annet sted han ville være. Det ble til at jeg tilbrakte mye av tiden på Hovseterhjemmet. Jeg var her ofte hele dagen og ble gode venner med sykepleierne. De er så omtenksomme og ansvarlige. Da mannen min døde, gjorde de det så vakkert rundt han, forteller Tharaldsen.

– Like mye venner

Under tiden fikk hun god kontakt med andre beboere på sykehjemmet.

– Jeg var blitt så glad i Hovseterhjemmet, og heldigvis fikk jeg en god venninne her. Det er Gro som jeg besøker hver fredag.

Gro Smevik har bodd på Hovseterhjemmet i ti år og kjenner dermed godt til forholdene ved sykehjemmet. Gjennom uken jobber hun ved Huseby kompetansesenter.

– Ja, vi har blitt gode venninner, og jeg har også vært mye hjemme hos Bitten. Vi har alltid masse å snakke om og trives veldig godt sammen. Jeg syntes det var synd at det ble vinklet slik på Hovseterhjemmet. Jeg har aldri angret et minutt på at jeg kom hit. For meg er pleierne like mye venner som hjelpere. De har alltid tid til meg, og jeg får hjelp når jeg trenger det, sier Smevik.

Hyggelig at noen reagerer

Daglig leder Line Kristoffersen Hagen er glad for støtten sykehjemmet har fått fra beboere og pårørende.

– Det er veldig hyggelig at noen reagerer. Jeg synes for øvrig artikkelen var balansert og reagerte ikke på innholdet. Det var vel mer at det kunne se ut som at Sylvi Listhaug ba spesielt Hovseterhjemmet om å skjerpe seg, mens hun mente at alle som kommer dårlig ut i undersøkelsen må skjerpe seg. Som tidligere sagt kommer vi spesielt skjevt ut når det gjelder de fysiske forholdene på grunn av all ombygging og oppussing. Nå står for øvrig kjøkkenet for tur. Det som gleder meg er at Hovseterhjemmet scorer høyt på stor tilfredshet med personalet når det gjelder respekt, høflighet og omsorg. Det er viktig samtidig som det forbedringspotensial på andre områder, sier Kristoffersen Hagen.

Språkinnsats

Hele 37 nasjonaliteter er representert blant personalet på sykehjemmet. Språkproblemer har vært tema på sykehjem rundt i Oslo.

– I forhold til dette med språk har vi gjort en massiv innsats. Vi hadde tre språkkurs i 2009 og starter to nye klasser i 2010, sier Kristoffersen Hagen.

– Jeg har sett en klar bedring og opplever dette med språk som uproblematisk. Det er mange her med forskjellig etnisk bakgrunn som snakker flytende norsk, sier Smevik.

Venetiansk aften

– Du må skrive at det skjer veldig mye for beboerne på Hovseterhjemmet. Her er det mange fellesarrangementer i kafeen og inne på avdelingene, sier Tharaldsen.

– På min avdeling hadde vi nylig venetiansk aften med typisk italiensk mat, karnevalsmasker, silhuetter og pyntede bord med flagg og det hele. En av hjelpepleierne, Marianne, hadde vært på ambassaden og fått effekter. Vi har også hatt skotsk, spansk og irsk aften. Under irsk aften kom det barn og ungdom fra ambassaden og danset riverdance for oss, forteller Smevik begeistret.

På FN-dagen stiller de ansatte i sine respektive folkedrakter og har egen stand hvor de serverer mat som er typisk for sitt opprinnelsesland.

– I løpet av fjoråret hadde vi 137 fellesarrangementer for beboerne. Vi har også fokus på at beboerne skal få komme mer ut. Det var problematisk i fjor med bare en heis. I år har det vært en streng vinter og nå venter vi på varmere vær og mer systematiske uteaktiviteter. 10 og 11 mars skal vi ha Vinterfestival med blant annet kanefart og lavvo, sier Kristoffersen Hagen.

Et enkelt valg

Hun er også opptatt av å bedre kommunikasjonen til pårørende.

– Jeg har møte med de pårørende på alle poster. De er stort sett veldig positive, men jeg opplever at de ikke alltid får med seg hva som skjer med deres nærmeste. Bedre kommunikasjon med de pårørende skal prioriteres, sier Kristoffersen Hagen.

Bitten Tharaldesen har bekjente på flere sykehjem i Oslo og kjenner forholdene.

– Jeg vet én ting for sikkert. Det blir et enkelt valg når jeg en gang får behov for sykehjem. Det blir Hovseterhjemmet. Det er et veldig vennlig hus og her har jeg også en god venninne, sier Bitten Tharaldsen, mens de to venninnene gir hverandre en god håndklem.

Publisert fredag 12. mars 2010 kl. 10:00.
Sist oppdatert fredag 12. mars 2010 kl. 08:16.